Barn i Bergen 2023

RESULTATER FRA BARN I BERGEN og ung@hordaland

Innhold Forekomst av psykiske vansker 6 Helsetjenester 9 Språk 11 ADHD 15 Oppmerksomhetsvansker 18 Kognitive funksjoner 22 Atferd 23 Emosjonelle vansker og atferdsvansker 26 Depresjon 28 Autisme og sosiale vansker 33 Tics og å høre stemmer 36 Kroppsbilde aktivitet og spisevansker 39 Overvekt 43 Rus 44 Eksponering for rus i svangerskapet 53 RKBU Vest – Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Søvn 55 skal gjennom forskning, undervisning, implementering og Kronisk sykdom 73 kunnskapsformidling være en tjeneste for tjenestene. Vi skal løse våre Prematuritet 76 oppgaver i et nært og forpliktende samarbeid med praksisfeltet, andre Helseplager 78 regionale og nasjonale kunnskaps- og kompetansesentre, og med nasjonale Traumer 81 myndigheter. RKBU Vest er et senter i forskningsinstituttet NORCE. Foreldreforhold 86 rkbu.norceresearch.no Adopsjon 95 [email protected] Sosioøkonomisk status 98 Kartleggingsverktøy 106 2 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 3

RESULTATER FRA Barn i Bergen Består av fire runder med insamling av data som er gjennomført Barn født i 1993 - 1995 BARN I BERGEN 2002/3 2006 2009 2012 R1 R2 R3 R4 og ung@hordaland ANTALL INFORMANTER Foreldre 7.007 Barn 329 Foreldre 5.173 Foreldre 1.790 Foreldre 1.516 1.047 2.043 De fleste barn i Bergen og ungdom i Hordaland har god psykisk helse Samtidig er det mange barn som strever over tid 329 Barn 1.085 eller i kortere perioder Lærere 5.551 Ungdom 10.220 Lærere 9.155 Lærere 941 Hva er forekomsten av psykiske vansker blant barn og unge? Hvordan utvikler vanskene seg over tid og hva er risikofak- Barn 5.217 torene? Dette er eksempler på spørsmålene vi ønsket å besvare når vi startet Barn i Bergen-undersøkelsen i 2002 På slutten av 1990-tallet foregikk det en opptrapping av psykisk helsevern for barn og unge For å kunne anslå omfanget av psykiske vansker og behov for behandling ble det etablert et utvalg med barn som kunne følges over tid UNDERSØKELSESFORM Vi har fått svar fra både barn og unge, deres foreldre og lærere Vi har også samlet inn data på flere tidspunkt slik at ut- Runde 1 /R1 Runde 2 /R2 Runde 3 /R3 Runde 4 /R4 vikling psykisk helse kan følges fra barndom til ungdomstid Nylig har vi også fulgt noen av ungdommene gjennom kobling til nasjonale register som har gitt oss informasjon om blant annet psykisk helse og skolefungering Her er noen av forsk- Foreldre ningsresultatene fra Barn i Bergen som kan bidra til å forstå bedre hvordan norske barn og unge har det, hvem som får hjelp og hvilke faktorer som påvirker psykisk helse, mestring og trivsel Lærere Barn/ Ungdom Barn i Bergen er en longitudinell befolkningsbasert studie med mål om å følge alle barn født i Bergen fra 1993 - 95, fra tidlig skolealder til ungdomstiden Et utvalg fra fase 1 blir invitert Seleksjon Runde 1 - Fase 1 Runde 1 - Fase 2 Runde 1 - Fase 3 e e Spørreskjema Foreldreintervju Klinisk vurdering av barn & foreldreintervju er er ak ak Alle deltakere fra fase 1 blir invitert t t l l and Runde 2 - Fase 1 Runde 2 - Fase 2 al lle degenlle de Spørreskjema Spørreskjema d Runde 1 Runde 2 Runde 3 Runde 4 sie sie Runde 3 - Fase 1 en n i Beren Spørreskjema Flyt mellom (R1) = 7-9 år (R2) = 11-13 år (R3) = 14-16 år (R4) = 16-19 år ng@horot ot U - p Bar- p Runde 4 - Fase 1 rundene Spørreskjema 4 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 5

▷ Det ble estimert at rundt 7% av norske 8-10 åringer tilfredsstiller kriteriene for en psykisk lidelse ▷ De mest vanlige diagnosene i denne aldersgruppen var angstlidelser, ADHD og atferdsforstyrrelser FOREKOMST AV ▷ Rundt 11% av barna hadde mer enn én diagnostiserbar lidelse ▷ Det ble ikke funnet tydelige alders- eller kjønnsforskjeller i forekomsttallene PSYKISKE VANSKER Funnene er i tråd med andre studier som har vist at forekomsten av psykiske lidelser blant barn og unge er lavere i Nord- iske land sammenlignet med mange andre land Artikkelen er publisert i PLOS ONE og er et samarbeid mellom forskere fra RKBU Vest, NORCE, Universitetet i Bergen, Samsvar mellom behandlingsbehov hos norske barn og helsetilbud R1 Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo innen psykisk helsevern Referanse: Bøe, T., Heievang, E. R, Stormark K. M, Lundervold, A. J. Hysing, M. (2021): Preva lence of Psychiatric Disorders in Norwegian 10-14-Year-Olds: Results from a cross-sectional study. PLOS Et av målene med opptrappingsplanen for psykisk helsevern var å tilby behandling for psykiske vansker til 5% av barne- ONE. og ungdomsbefolkningen Denne studien ville undersøke om dette samsvarte med de faktiske vanskene og behandlings- behovene til norske barn basert på svar fra foreldre og lærere ▷ Resultatene viste at 7% av barna i utvalget oppfylte diagnostiske kriterier for en eller flere psykiske vansker ▷ Den vanligste tilstanden i denne aldersgruppen var angstproblemer i form av enkle fobier eller separasjon- sangst, og disse var i liten grad forbundet med andre psykiske vansker Forekomsten av psykiske vansker blant barna i dette utvalget var høyere enn det opptrappingsplanen hadde som målset- ning Dette betyr ikke nødvendigvis at tilbudet innen psykisk helsevern er underdimensjonert, men det blir viktig å tilpasse de ulike hjelpetjenestene til barns symptombilde Referanse: Heiervang, E., Stormark, K. M., Lundervold, A. J., Heimann, M., Goodman, R., Posserud M. B., Ullabø, A. K., Plessen, K. J., Bjelland, I., Lie, S. A., Gillberg, C. (2007): Psychiatric disorders in Norwegian 8- to 10-year-olds: an epidemiological survey of prevalence, risk factors, and service use. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry Forekomst av psykiske lidelser blant 8-10 åringer R2 Hensikten med studien var å undersøke forekomst av psykiske lidelser blant 8-10 år gamle deltakere i Barn i Bergen studien Det diagnostisk intervjuet Development and Well-Being Assessment (DAWBA) ble brukt for å stille diag- nosene En styrke med studien er at det ble brukt vekting for å ta høyde for sosiodemografiske skjevheter, som ellers kan påvirke forekomstestimat 6 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 7

Forekomst og utvikling av psykiske vansker R4 HELSETJENESTER Overgangen fra ungdomstid til tidlig voksen alder en viktig overgangsperiode med store endringer, og som også kan være en sårbar periode for å utvikle psykiske vansker Samtidig vet vi lite om hvordan psykiske vansker utvikler Ungdommer med høyt skolefravær er ofte i kontakt med hjelpetjenester seg i denne overgangsfasen Formålet med denne studien var å se på utvikling og stabilitet av psykiske vansker fra ung- R4 domstid til tidlig voksen alder Artikkelen benytter et longitudinelt design der data fra ung@hordaland (da ungdommene var 16-18 år) ble koblet til Studentenes helse og trivselsundersøkelse i 2018, da deltagerne var 22-24 år Sammenlignet med ungdom som har lavt fravær i videregående skole er elever med høyt og moderat fravær oftere i kon- takt med en rekke hjelpetjenester Funnene viste at det var en høy grad av stabilitet av psykiske vansker i løpet av denne seksårsperioden Ungdom med ▷ Ungdom med høyt og moderat fravær målt ved register hadde oftere kontakt med flere enn én tjeneste og var internaliserende vansker hadde en nær tredoblet risiko for fortsatt å ha slike vansker i ung voksen alder, og eksternaliser- oftere i kontakt med tjenestene ende vansker viste en lignende stabilitet Tilsvarende var det rundt en fordoblet risiko for selvmordstanker hos dem som rapporterte om selvskading da de var ungdom Den tydelige stabiliteten på tvers av vansker understreker viktigheten av å ▷ 40% av ungdommene med høyt skolefravær hadde ikke vært i kontakt med noen av hjelpetjenestene som ble identifisere og iverksette tiltak i ungdomstiden undersøkt Referanse: Det at mange av ungdommene som har høyt skolefravær er i kontakt med hjelpetjenestene gir en unik mulighet for Sivertsen, B., O’Connor, R. C., Nilsen, S. A., Heradstveit, O., Askeland, K. G., Bøe, T., & Hysing, M. (2023). Mental health problems and suicidal behavior from adolescence to young adulthood tjenestene til å både forebygge og jobbe aktivt med skolefravær Samtidig vil det være en større utfordring å nå den store in college: linking two population-based studies. European Child & Adolescent Psychiatry andelen av ungdommer som ikke er i kontakt med tjenestene Referanse: Askeland, K. G., Haugland, S., Stormark, K. M., Bøe, T., Hysing, M. (2015): Adolescent school absenteeism and service use in a population-based study. BMC Public Health Sammenhengen mellom barn og unges bruk av psykisk helsevern og R4 symptomer på psykiske vansker og foreldres utdanningsnivå I denne studien undersøkte vi om det er forskjell i kontakt med psykisk helsevern basert på forskjeller i foreldrenes utdan- ning Vi brukte selv-rapportert informasjon om foreldreutdanning og psykiske vansker målt ved Strengths and Di昀昀iculties Questionnaire Denne informasjonen ble koblet til opplysninger om kontakt med psykisk helsevern fra Norsk Pasientregis- ter for 9411 samtykkende deltagere Ved bruk av disse data undersøkte vi om noen barn og unge hadde mer eller mindre kontakt med psykisk helsevern enn deres symptomer på psykiske vansker skulle tilsi, og om foreldrenes utdanningsnivå kunne forklare et eventuelt over- eller underforbruk 8 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 9

▷ Resultatene viste at barn og unges kontakt med psykisk helsevern i hovesak kunne forklares av symptomer på psykiske vansker, og ikke med foresattes utdanningsnivå Referanse: SPRÅK Bøe, T., Hysing, M., Askeland, K. G., Skogen, J. C. Heradstveit, O. (2021): Do Parental Education-Related Inequality Matter in Child and Adolescent Utilization of Mental Health Services: Results From a Norwegian Register Linkage Study. Health Services Insights Psykisk helse, negative livshendelser og helsetjenestebruk hos ungdom R4 i barnevernet Ungdom i kontakt med barnevernet er ofte utsatt for negative livshendelser, og mange har behov for hjelp fra helsetjenester Hensikten med denne studien var å sammenligne psykisk helse og helsetjenestebruk hos ungdom i alder 16-19 år som bor i fosterhjem, ungdom som mottar tiltak i hjemmet, og ungdom uten kontakt med barnevernstjenesten ▷ Resultatene viste at ungdom i kontakt med barnevernet rapporterte mer symptomer på depresjon, angst, tvangslidelse (OCD), og hyperaktivitetsproblemer enn ungdom uten kontakt med barnevernet ▷ Ungdom med tiltak i hjemmet rapporterte videre om mer symptomer på depresjon og hyperaktivitet/uop- pmerksomhetsproblemer (ADHD) enn ungdom i fosterhjem ▷ Ungdom med tiltak i hjemmet var mer i kontakt med helsetjenester enn ungdom i fosterhjem og ungdom uten kontakt med barnevernet For eksempel rapporterte 35 2 % av ungdom med tiltak i hjemmet kontakt med psykisk helsevern for barn og unge i løpet av det siste året, sammenlignet med 17 9 % hos ungdom i fosterhjem og 3 7 % hos ungdom uten kontakt med barnevernet ▷ Forskjellene i psykisk helse og i helsetjenestebruk mellom gruppene ble redusert i justerte analyser hvor det ble tatt høyde for eksponering for negative livshendelser Resultatene viser at ungdommer i kontakt med barnevernstjenesten har vesentlig mer symptomer på tvers av flere indika- torer på psykiske vansker enn ungdom uten kontakt med barnevernet Ungdom som mottar tiltak i hjemmet er en spesielt utsatt gruppe for psykiske vansker Funnene understreker viktigheten av koordinering mellom barnevernstjenesten og helsetjenester for å best møte behovene til denne gruppen Referanse: Nilsen, S. A., Askeland, K. G., Loro, D. P. J., Iversen, A. C., Havnen, K. J. S., Bøe, T., Heradstveit, O. (2021): Mental health, adverse life events and health service use among Norwegian youth in the child welfare system: Results from a population‐based study. Child & Family Social Work 10 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 11

Stabil sammenheng mellom språkvansker og atferdsvansker R1 Elever med språkvansker har ofte psykiske vansker R1 Språket er et viktig redskap for sosialt samspill og for å regulere atferd og følelser Vi ønsket å se på Det forventes at grunnskolelærere oppdager problemer knyttet til elevenes språkfungering, men lærernes utbredelsen av språkvansker hos barn med atferdsvansker Vi ville se på om språklig fungering og psykisk helse i barn- vurderinger kan være sterkt påvirket av kjønn og oppførsel i klasserommet Målet med denne studien var å undersøke dommen kunne predikere den sosiale bruken av språk fem år senere forholdet mellom elevers språkvansker og psykiske vansker, rapportert av deres lærere ▷ Ungdom med atferdsvansker hadde svakere språklig fungering enn sine jevnaldrende ▷ Flere gutter enn jenter ble vurdert til å ha språkvansker ifølge lærerrapportering ▷ Språkvansker og sosiale vansker kunne predikere den sosiale bruken av språk i ungdomsalder ▷ Elever med rapporterte språkvansker hadde generelt mer psykiske vansker ved SDQ, enn elever uten språkvansker Resultatene fra denne studien peker på at kartlegging av språk bør være en del av standard kartlegging når barn og unge ▷ Gutter med rapporterte språkvansker hadde høyere SDQ-skår enn jenter, med høyest skår på hyperaktivitet blir henvist til psykisk helsevern Disse resultatene viser at grunnskoleelever som er vurdert av lærer til å ha språkvansker, har ofte psykiske vansker Referanse: Kartlegging av psykiske vansker er anbefalt for grunnskoleelever hvor lærer rapporterer om språkvansker Helland, W., Lundervold, A. J., Posserud, M. B. (2014): Stable associations between behavioural problems and language impairments across childhood – The importance of pragmatic language problems. Research in Developmental Disabilities Referanse: Lundervold, A. J., Heimann, M., Manger, T. (2008): Behaviour-emotional characteristics of primary-school children rated as having language problems. British Journal of Educational Psychology Språkvansker vanlig hos barn med ADHD og dysleksi R1 Kliniske studier har vist en sammenheng mellom vansker med språk, ADHD og lese- og skrive- Evnenivå hos barn med språkvansker R1 vansker (dysleksi) I denne studien ville vi undersøke språkvansker i form av vansker med å uttale ord, uttrykke seg i full- Målet med denne studien var å undersøke evnenivået blant elever på grunnskolen hvor lærere stendige setninger, ha forståelse av språk og bruke språket i samspill med andre Vi sammenlignet disse språkvanskene rapporterte språkvansker blant barn med ADHD og dysleksi med en gruppe barn uten disse tilstandene ▷ Flertallet av barn med både ADHD og dysleksi (81%) hadde språkvansker, og disse viste også de mest alvorlige ▷ Det var flere gutter enn jenter med språkvansker vanskene ▷ Det var en sterk sammenheng mellom lærerapporterte språkvansker og lavt eller svært lavt evnenivå ▷ Språkvansker blant barn med ADHD eller dysleksi var også vanlig (over 40%), men gruppene skilte seg noe (IQ) hos barnet med tanke på hvilke språkvansker som var mest utbredt ▷ Jenter med språkvansker hadde lavere evnenivå (IQ) enn gutter med språkvansker ▷ Ca 50% av de med lærerrapporterte språkvansker hadde også en psykiatrisk diagnose i henhold til DSM-IV- Disse resultatene bekrefter at språkvansker er relativt vanlig hos barn med ADHD og dysleksi Det er derfor viktig å systemet kartlegge språkfungering hos barn med disse tilstandene for å gi best mulig hjelp og tilrettelegging i skole og fritid Barn med språkvansker har ofte lavt evnenivå, selv etter at man tar høyde for psykiske vansker Referanse: Helland, W. A., Posserud, M. B., Helland, T., Heimann, M., Lundervold, A. J. (2012): Language impairments in children with ADHD and in children with reading disorder. Journal of Attention Referanse: Disorders Lundervold, A. J., Posserud, M. B., Sørensen, L., Gillberg, C. (2008): Intellectual function in children with teacher-reported language problems. Scandinavian Journal of Psychology 12 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 13

Å undersøke psykososial helse i ungdomsalder hos barn med R1 + R2 ADHD språkvansker i barnealder Denne longitudinelle studien undersøkte sammenhengen mellom språkvansker og sosioemosjonelle vansker hos barn basert på en kombinasjon av foreldre-, lærer- og selvrapportering Resultatene viste at: Forekomst og kjønnsforskjeller for ADHD er påvirket av både målemetode og R1 hvem som rapporterer vanskene ▷ Barn med språkvansker skåret høyere (hadde større vansker) enn en kontrollgruppe på alle mål på sosioemos- jonelle vansker ved begge tidspunkt Symptomer på ADHD ble kartlagt i disse studiene basert på svar fra foreldre og lærere Man ville undersøke forekomst av ▷ Av i alt 311 barn som ble identifiserte med språkvansker, viste 47 9 % vedvarende språkvansker fire år senere ADHD basert på ulike målemetoder og kjønnsforskjeller i forekomst Hos sistnevnte gruppe var de sosioemosjonelle vanskene alvorligere enn hos gruppen med forbigående språkvansker ▷ Forekomst av ADHD er avhengig av definisjon og målemetode ▷ Det var en sterk sammenheng mellom hyperaktivitet og vennerelasjoner og risiko for vedvarende språkvansker ▷ Symptomer på ADHD er hyppigere blant gutter enn jenter i både lærer- og foreldrerapport ▷ Atferdsvansker var mest fremtredende hos gutter med vedvarende språkvansker ifølge alle informanter ▷ Foreldre rapporterer flere symptomer på ADHD hos jenter enn det lærere gjør ▷ Hos jentene var de emosjonelle vanskene størst, og disse ble kun avdekket gjennom selvrapportering ▷ Det ble funnet undergrupper av oppmerksomhetsvansker og impulsivitet som ikke hører til i symptombildet Resultatene fra denne studien samsvarer med funn fra kliniske studier og viser en sterk sammenheng mellom språk- og Studiene viser at selv om de fleste barna ikke hadde symptomer på ADHD, var det ganske vanlig å ha vansker rapportert sosioemosjonelle vansker Studien peker på behovet for en tverrfaglig tilnærming for å kunne gi et best mulig tilbud til fra både foreldre og lærere Resultatene viste at forekomst av ADHD varierte med målemetoder, og at kjønnsforskjeller var barn og unge med språkvansker påvirket av hvem som rapporterte om vanskene Referanse Disse funnene er hentet fra doktoravhandlingen til Anne Karin Ullebø, som disputerte for PhD-graden ved Universitetet i Helland, W. A., Posserud, M. B. R., Lundervold, A. (2020): Emotional and behavioural function in children with language problems- a longitudinal, population- based study. European Journal of Special Needs Education Bergen i 2010 med avhandlingen: «Epidemiology of ADHD» Referanser: Ullebø, K., Posserud, M. B., Heiervang, E., Obel, C., Gilberg,C. (2012): Prevalence of the ADHD phenotype in 7- to 9-year-old children: E昀昀ects of informant, gender and non-participation. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology Ullebø, K., Posserud, M. B., Heiervang, E., Gilberg, C., Obel, C. (2011): Screening for the attention deficit hyperactivity disorder phenotype using the strength and di昀昀iculties questionnaire. European Child & Adolescent Psychiatry Ullebø, K., Breivik, K., Gilberg, C., Lundervold, A., Posserud, M. B. (2012): The factor structure of ADHD in a general population of primary school children. Journal of Child Psychology and Psychiatry 14 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 15

Intellektuelle vansker hos barn med ADHD R1 Studien kunne imidlertid ikke vurdere om ADHD var en passende diagnose, eller om diagnosen opprettholdes over tid Hensikten med denne studien var å spesifisere intellektuelle vansker hos barn med ADHD i alderen 8-11 år på grunn av foreldre og læreres forventinger til og reaksjoner overfor barn med diagnosen Fremtidige studier bør avklare Barn med ADHD ble sammenlignet med henholdsvis barn med andre kliniske vansker og uten andre vansker dette spørsmålet ▷ Barn med ADHD viste både svakere flytende og krystallisert intelligens sammenlignet med kontrollgruppene, Referanse: noe som omfatter både evne til å løse nye oppgaver og innlærte intellektuelle ferdigheter Synergy for the Influence of the Month of Birth in ADHD (SIMBA) study group * (2023): Association between relative age at school and persistence of ADHD in prospective studies: An individual participant data meta-analysis. The Lancet Psychiatry. * Astri J. Lundevold og Tormod Bøe deltok fra Barn i Bergen studien. Resultatene indikerer at barn med ADHD har intellektuelle vansker som både omfatter konkrete funksjoner og mer ge- nerell kognitiv kapasitet Referanse: Tillman, C., Bohlin, G., Sørensen, L., Lundervold, A. (2009): Intellectual Deficits in Children with ADHD Beyond Central Executive and Non-Executive Functions. Archives of Clinical Neuropsychology De yngste barna med ADHD i en klasse beholder diagnosen over tid R1 + R4 like ofte som eldre elever Yngre barn diagnostisert med ADHD ved skolestart har like stor sannsynlighet for å ha diagnosen inn i voksen alder som sine eldre klassekamerater Det gir ikke støtte til antagelsen om at yngre barn blir feildiagnostisert med ADHD fordi de er umodne når de starter på skolen Studien baserte seg på data fra 6,500 barn med ADHD, alle diagnostisert før de var 10 år Det ble deretter sjekket om disse barna også hadde diagnosen 4 – 33 år senere Studier fra mange land, deriblant Barn i Bergen studien, bidro med data Dataene ble analysert lokalt, før anonyme resultater ble rapporter tilbake til hovedforfatterne og sammenstilt i en metaanalyse I studien ble ADHD enten definert som en o昀昀isiell diagnose eller på grunn av alvorlighetsgrad av symptomer Barnets relative alder ble vurdert i forhold til når de begynte på skolen, og ADHD-diagnose ble vurdert som vedvarende dersom diagnosen gitt før 10-års alder ble bekreftet minst fire år senere 16 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 17

OPPMERKSOMHETSVANSKER Viktig å hjelpe barn som er uoppmerksomme på skolen R1 + R4 Vi vet at uoppmerksomhet i barndommen ofte er forbundet Denne studien viser en klar med skolefaglige problemer senere i livet Vi vet mindre sammenheng mellom oppmerksomhetsvansker hos barn Oppmerksomhetsvansker kan forekomme uten ADHD og har sammen- om hvilke aspekter ved uoppmerksom atferd som er av og senere skoleprestasjoner Det er derfor viktig å sette inn heng med emosjonelle vansker R1 spesielt stor betydning Denne studien undersøkte derfor tiltak tidlig for barn som viser distraherbarhet og strever hvilke av ni aspekter ved uoppmerksom atferd i grunnsko- med å holde fokus For å kunne hjelpe uoppmerksomme Oppmerksomhetsvansker inngår som et av kriteriene for Studiene bekrefter en sammenheng mellom oppmerk- len som best kunne forutsi hvilket karakternivå de oppnåd- barn er det avgjørende med et godt samarbeid mellom ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder), men slike somhetsvansker og emosjonelle vansker hos barn, både de i videregående skole Grunnskolelærere til 2491 barn i foreldre, lærere og andre som har kunnskap om trening av symptomer kan også forekomme hos barn som ikke har med og uten ADHD Det blir viktig å ta hensyn til dette ved alderen 7-9 år vurderte barnas oppmerksomhet oppmerksomhetsfunksjoner ADHD Disse studiene ville undersøke sammenhengen oppfølging slik at både hjelp til emosjonell regulering, og til ▷ Resultatene viste at barnas evne til å op- Referanse: mellom oppmerksomhetsvansker og emsjonelle vansker fungering på skolen og med venner blir inkludert for barn prett-holde oppmerksomhet over tid og holde Lundervold, A. J., Bøe, T., Lundervold, A. (2017): Inattention in primary school is not good for ved data fra spørreskjema, intervju med barn og foreldre med oppmerksomhetsvansker your future school achievement—A pattern classification study. PloS one samt nevropsykologisk kartlegging fokus påvirket karakternivået i videregående Disse funnene er hentet fra doktoravhandlingen til Lin skole ▷ Resultatene viste en klar sammenheng mellom Sørensen, som disputerte for PhD-graden ved Universite- ▷ Forskerne fant at rapportering av problemer oppmerksomhetsvansker og emosjonelle tet i Bergen i 2009 med avhandlingen «Emotional prob- knyttet til vedvarende oppmerksomhet og vansker lems in inattentive children – E昀昀ects on cognitive control distraherbarhet var av størst betydning for å ▷ Barn med begge disse vanskene viste også functions» forutsi fremtidige skoleprestasjoner flere utfordringer på skolen og sosial omgang ▷ Alder da grunnskolelærere vurderte barnet var med venner Referanser: også av en viss betydning Risikoen for å oppnå Sørensen, L., Hugdahl, K., Lundervold, A. J. (2008): Emotional symptoms in inattentive svake skoleprestasjoner var større når grunn- ▷ Ved samtidige vansker viste barna nedsatt evne primary school children: A population based study. Journal of Attention Disorders skolelærerne rapporterte problemer i 3 og 4 til kognitive kontrollfunksjoner, som generelt er Sørensen, L., Plessen, K. J., Lundervold, A. J. (2011): The impact of inattention and emotional problems on cognitive control in primary school children. Journal of Attention Disorders klasse enn på lavere klassetrinn viktig for å regulere atferd som å tenke fleksibe- Sørensen, L., Plessen, K. J., Nicholas, J., Lundervold, A. J. (2011): Is behavioral regulation ▷ Guttenes uoppmerksomhet ble vurdert som lt og bearbeide kompleks informasjon in children with ADHD aggravated by comorbid anxiety disorder? Journal of Attention Disorders mer alvorlig enn jentenes, og guttene oppnåd- ▷ Hos barn med ADHD og angst fremkom det de svakere karakternivå i videregående skole økte vansker med å hemme egne impulser, Kjønn var imidlertid av liten betydning for å opptre fleksibelt og regulere emosjonelle utt- kunne forutsi framtidig karakternivå sammen- rykk sammenlignet med barn med kun ADHD lignet med bidraget fra evnen til å oppretthol- de oppmerksomheten over tid og unngå distraksjon 18 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 19

Hypoaktivitetssymptomer kan reflektere langsom kognitiv R1 Studien viser betydningen av å ha med deltakere med ulike kjennetegn og funksjonsnivå, og at kulturelle forskjeller bør prosesseringshastighet undersøkes nærmere i fremtidige multisenterstudier Grunnskolelærere kan være de første som blir bekymret for elever som viser tegn på hypoaktivitet Denne studien Referanse: Ahmad, S. I., Meza, J. I., Posserud, M. B. R., Brevik, E. J., Hinshaw, S. P., Lundervold, A. J. (2021): Attention-deficit/hyperactivity disorder symptom dimensions di昀昀erentially predict adolescent undersøkte om grunnskolelærernes rapportering om hypoaktivitetssymptomer kunne forklares av elevens ytelse på tester peer problems: Findings from two longitudinal studies. Frontiers in Psychology av prosesseringshastighet (målt med PSI fra WISC-III) ▷ Elever som var rapportert med hypoaktivitetssymptomer hadde nesten dobbelt så høy risiko for å få en PSI score under 85 (grensenivå) enn sine jevnaldrende ▷ Lærerens rapportering om elevens ”problemer med å komme i gang med en oppgave/aktivitet”, ble forklart av PSI-målet Resultatene viser at lærerapportering av hypoaktivitetssymptomer reflekterer langsom kognitiv prosesseringshastighet Det kan være behov for ytterligere kartlegging når dette avdekkes Referanse: Lundervold, A. J., Posserud, M. B., Ullebø, A. K., Sørensen, L., Gillberg, C. (2011): Teacher reports of hypoactivity symptoms reflect slow cognitive processing speed in primary school children. European Child and Adolescent Psychiatry Sammenhenger mellom oppmerksomhetsvansker og hyperaktivitet/ R1 + R2 impulsivitet i barndommen og vennerelasjoner senere Å ha gode venner, spesielt i barndom og i ungdomsalder, assosieres gjerne med god mental helse Vi vet mindre om kjennetegn i barndommen som kan forutsi fremtidige vennerelasjoner Denne studien undersøkte sammenhenger mellom oppmerksomhetsvansker og hyperaktivitet/impulsivitet i barndommen og vennerelasjoner fire-fem år senere I tillegg undersøkte vi om denne sammenhengen var den samme i Barn i Bergen studien og i en amerikansk studie av 228 jenter med og uten ADHD diagnosen («Berkeley Girls with ADHD Longitudinal study») Selv om begge studiene brukte liknende kartleggingsmetoder, viste resultatene interessante forskjeller ▷ Betydningen av oppmerksomhetsvansker var sterkest blant deltakerne i Barn i Bergen studien ▷ I det amerikanske utvalget var det hyperaktivitet/impulsivitet som forklarte venneproblemer i ungdomsalder 20 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 21

KOGNITIVE ATFERD FUNKSJONER Uenighet om symptomer på R1 Studiene viser at foreldre og lærere svarer ulikt med tanke opposisjonell atferdsforstyrrelse på symptomer på ODD, særlig for jenter Barn med ODD viser ikke lavere evnenivå eller større Spesifikke kognitive funksjoner har sammenheng med intelligens hos barn Opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD) kan defineres oppmerksomhetsvansker enn andre barn, og disse R1 som et mønster av negativ og fiendtlig atferd som bryter funksjonene er således ikke nødvendige å kartlegge for å Denne studien ønsket å undersøke sammenhengen mellom spesifikke kognitive funksjoner og intelligens med sosiale forventninger og regler, og som ofte medfører diagnostisere ODD hos barn i alderen 8-11 år Man så på både flytende intelligens, som handler om å løse nye oppgaver, og krystallisert nedsatt sosial og skolefaglig fungering Hensikten med intelligens, som i større grad handler om tillærte intellektuelle ferdigheter Av 283 barn som deltok, var det 124 som disse studiene var å sammenligne svar fra ulike informanter Disse funnene er hentet fra doktoravhandlingen til Linda tilfredsstilte kriterier for en psykiatrisk diagnose vedrørende symptomer på ODD og samtidige vansker hos Helen Knudsen Flygel (tidligere Munkvold) som disput- barn erte for PhD-graden ved Universitetet i Bergen i 2011 med ▷ Resultater på både prosesseringshastighet og bidro til å forklare variasjon i flytende intelligens avhandlingen: “Oppositional Defiant Disorder: Informant ▷ Resultater på prosesseringshastighet, vedvarende oppmerksomhet og arbeids- og korttidsminne bidro til å ▷ Foreldre og lærere er sjelden enig om et barn discrepancies, sex di昀昀erences, co-occurring mental health forklare variasjon i krystallisert intelligens har symptomer på opposisjonell atferds-forsty- problems and neurocognitive function” ▷ Det var ikke signifikante forskjeller med hensyn til disse sammenhengene for barn med og uten vansker tils- rrelse, og uenigheten er særlig stor for jenter Referanser: varende en psykiatrisk diagnose ▷ Når både foreldre og lærere rapporterer om Munkvold, L., Lundervold, A., Lie, S. A., Manger, T. (2009): Should there be separate parent tegn til ODD, er det sannsynlig at barnet også and teacher-based categories of ODD? Evidence from a general population. Journal of har andre psykiske vansker Child Psychology and Psychiatry Funnene indikerer at spesifikke kognitive funksjoner påvirker ulike aspekter av intelligens hos barn både med og uten Munkvold, L., Lundervold, A., Manger, T. (2011): Oppositional Defiant Disorder—Gender ▷ Resultatene tyder på at barn med ODD ikke Di昀昀erences in Co-occurring Symptoms of Mental Health Problems in a General Population psykiske vansker har lavere evnenivå eller større vansker med of Children. Journal of Abnormal Child Psychology Munkvold, L., Manger, T., Lundervold, A. (2012): Conners’ continuous performance test Referanse: oppmerksomhet enn andre barn (CCPT-II) in children with ADHD, ODD, or a combined ADHD/ ODD diagnosis. Child Tillman, C., Bohlin, G., Sørensen, L., Lundervold, A. (2014): Intelligence and Specific Cognitive Abilities in Children. Journal of Individual Di昀昀erences ▷ Resultatene viste at ADHD var assosiert med Neuropsychology nevrokognitive vansker, mens ODD ikke var det 22 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 23

Atferdsvansker og ADHD påvirker R1 Eksternaliserende vansker har R1 sosial fungering hos barn sammenheng med kognitive funksjoner Både atferdsvansker og ADHD hos barn er karakteris- ert av symptomer som kan påvirke sosialt samspill med Denne studien ønsket å undersøke sammenhengen mel- jevnaldrende Denne studien ønsket å undersøke om lom eksternaliserende vansker og eksekutive funksjoner symptomer på atferdsvansker og ADHD påvirket sam- hos barn over tid i alderen 8-12 år og 12-15 år menhengen mellom prososial atferd og sosial status blant jevnaldrende ▷ Evne til inhibering i barndommen predikerte arbeidsminne i ungdomsalder ▷ Sammenhengen mellom sosiale vansker og ▷ Vansker med inhibering og vedvarende prososial atferd ble svakere med økende tegn til opp-merksomhet var mer uttalt i barn- atferdsvansker domsalder, mens vansker med arbeidsminne ▷ Denne tendensen ble kun funnet i lærerrapport var jevnere fordelt på de to alderstrinnene når det gjaldt barn med ADHD ▷ Kognitive vansker hos barn med ADHD er mest ▷ Gutter med atferdsvansker viste mindre proso- uttalt for eksekutive funksjoner under utvikling sial atferd enn jenter med slike vansker basert på foreldrerapport Funnene indikerer at eksekutive funksjoner utvikler seg hierarkisk og understøtter at ADHD kan forstås som en Funnene kan indikerer at selv om barn med atferdsvansker utviklingsforstyrrelse eller ADHD har mulighet til å øve opp sosiale ferdigheter gjennom vennerelasjoner vil ikke dette nødvendigvis øke Referanse: prososial atferd Studien viste også forskjeller i rapport fra Tillman, C., Brocki, K., Sørensen, L., Lundervold, A. (2015): A Longitudinal Examination of the Developmental Executive Function Hierarchy in Children With Externalizing Behavior foreldre og skole, noe som kan indikere variasjon i sosial Problems. Journal of Attention Disorders fungering på ulike livsarenaer for barn med atferdsvansker og ADHD Referanse: Paap, M. C. S., Haraldsen, I. R., Breivik, K., Butcher, P., Hellem, F., Stormark, K. M. (2013): The Link between Peer Relations, Prosocial Behaviour, and ODD/ADHD Symptoms in 7-9-Year- Old Children. Psychiatry Journal 24 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 25

Referanser: Ekornås, B., Heimann, M., Tjus, T., Heyerdahl, S., Lundervold, A. (2011): Primary school children’s peer relationships: discrepancies in self-perceived social acceptance in children EMOSJONELLE VANSKER with emotional or behavioral disorders. Journal of Social and Clinical Psychology Ekornås, B., Lundervold, A., Tjus, T., Heimann, M. (2010): Anxiety disorders in 8-11-year-old children: Motor skill performance and self-perception of competence. Scandinavian OG ATFERDSVANSKER Journal of Psychology Emosjonelle vansker og atferdsvansker påvirker selvfølelse og R1 mestring på flere livsområder Tidligere forskning har vist at psykiske vansker hos barn påvirker trivsel og fungering på flere livsområder Disse studiene ville undersøke hvorvidt emosjonelle vansker og atferdsvansker påvirket barnas selvfølelse og mestring med tanke på sosialt samspill, fysisk aktivitet og skolefungering ▷ Resultatene viser generelt at barn med psykiske vansker strever med venneforhold ▷ Venneproblemer var direkte knyttet til psykiske vansker og skolefungering, men viste også indirekte sammen- heng ved at venneproblemer påvirker barnas selvfølelse ▷ Barn med angst opplevde seg mindre akseptert av jevnaldrende, og at de var dårligere enn andre i fysiske aktiviteter, og 2/3 av guttene med angst strevde motorisk ▷ Barn med angst og depresjon viste særlig lav selvfølelse og sosiale vansker, men dette ble i mindre grad fanget opp enn hos barn med atferdsvansker ▷ Barn med atferdsvansker viste en realistisk oppfatning av egen sosiale fungering utfra svar fra foreldre og lærere, mens engstelige barn hadde en lavere sosial selvfølelse enn deres venneforhold indikerte Resultatene viser at emosjonelle vansker og atferdsvansker hos barn påvirker deres selvfølelse og mestring på ulike livsområder, og behandling av psykiske vansker i denne aldersgruppen bør derfor inkludere venneforhold, selvfølelse og motorisk fungering Disse funnene er hentet fra doktoravhandlingen til Belinda Ekornås, som disputerte for PhD-graden ved Universitetet i Bergen i 2014 med avhandlingen: «Barn med emosjonelle- og atferdsvansker: Selvopplevelse, venneforhold og motorikk» 26 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 27

▷ Symptomer på depresjon i form av atferd og tanker var svært vanlig blant ungdommene, og jenter viste en høyere totalskåre enn gutter ▷ Gitt samme totalskåre hadde jenter noe lavere terskel enn gutter for å rapportere nedstemthet, trøtthet og å gråte mye, mens gutter viste noe lavere terskel for å rapportere at ingen var glad i dem ▷ Statistiske analyser viste at sMFQ var godt egnet til å måle symptomer på depresjon blant norske ungdommer Resultatene viser at det aktuelle spørreskjemaet var egnet til å kartlegge depresjon hos ungdommer som deltok i Barn i Bergen studien Tanker og atferd som inngår i depresjon var svært vanlig basert på selvrapport, og dette bør tas hensyn til i forebygging og behandling av psykiske vansker blant ungdommer Referanse: Lundervold, A., Breivik, K., Posserud, M. B., Stormark, K. M., Hysing, M. (2013): Symptoms of depression as reported by Norwegian adolescents on the Short Mood and Feelings Questionnaire. Frontiers in psychology Symptomer på ADHD er vanlig hos deprimerte ungdommer R4 Ungdomsalderen er en periode i livet der de fleste opplever utfordringer knyttet til regulering av følelser og atferd I denne aldersgruppen er det derfor ofte spesielt vanskelig å skille mellom normale reaksjoner og reaksjoner som gir grunn til bekymring og innsats fra hjelpeapparatet Denne studien ville undersøke overlapp av symptomer på depresjon og ADHD basert på selvrapport fra ungdommer i alderen 16 til 19 år ▷ Blant ungdommer med symptomer på depresjon rapporterte rundt 20% også tegn til ADHD DEPRESJON ▷ Selv om jentene rapporterte høyere skårer enn gutter på begge problemområdene, viste guttene like omfat- tende tegn til ADHD hvis de samtidig rapporterte depressive plager Resultatene bekrefter at symptomer på ADHD er vanlig blant ungdommer med depresjon Studien gir således sterke Tanker og atferd som inngår i symptomer på depresjon er R4 argumenter for et bredt perspektiv på mental helse ved kartlegging av emosjonelle og atferdsmessige problemer vanlig i ungdomsalder hos ungdommer Denne studien ønsket å undersøke forekomsten av symptomer på depresjon basert på selvrapport fra ungdommer i alder- Referanse: Lundervold, A., Hinshaw, S. P., Sørensen, L., Posserud, M. B. (2016): Co-occurring symptoms of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) in a population-based sample of adolescents en 16 til 19 år Man ville også undersøke om spørreskjemaet «Moods and Feeelings Questionnaire» (sMFQ) var et egnet screened for depression. BMC Psychiatry spørreskjema blant norske ungdommer 28 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 29

Hvordan kan beskyttende faktorer påvirke sammenhengen R4 mellom negative livshendelser og depresjon? Hensikten med studien var å undersøke sammenhengen mellom negative livshendelser og symptomer på depresjon blant ungdom, og hvordan beskyttende faktorer hos personen selv, i familien og i det sosiale nettverket kan virke inn ▷ Å ha opplevd flere negative livshendelser hadde sammenheng med flere depresjonssymptomer, spesielt blant- jenter ▷ Ungdom som rapporterte høyere nivå av de beskyttende faktorene målorientering, tro på egne evner, sosial kompetanse, sosial støtte og samhold i familien hadde (på gruppenivå) lavere nivå av depressive symptomer ▷ Når den relative betydningen av de beskyttende faktorene ble undersøkt, hadde kun troen på egne evner og samhold i familien sammenheng med færre depresjonssymptomer blant både gutter og jenter, i tillegg til sosial støtte kun blant jenter ▷ De beskyttende faktorene førte til større reduksjon i symptomer på depresjon blant jenter enn gutter Resultatene tyder på at intervensjoner som bidrar til å øke troen på egne evner og samhold i familien kan forebygge utvikling av depresjonssymptomer både blant gutter og jenter, uavhengig av om de har opplevd negative livshendelser tidligere Det er videre mulig at denne typen intervensjoner kan være spesielt e昀昀ektive for jenter, som har økt risiko for utvikling av depressive symptom i ungdomstiden Referanse: Askeland, K. G., Bøe, T., Breivik, K., La Greca, A. M., Sivertsen, B., & Hysing, M. (2020). Ufe events and adolescent depressive symptoms: Protective factors associated with resilience. PloS one, 15 {6), e0234109. ▷ Depresjonssymptomer hang sammen med økt skolefravær, også når en tok høyde for symptomer på ADHD og atferdsvansker esjon var relatert til fravær, også for lave nivå av fravær, med en større økning i depresjonssymptomer Sammenhengen mellom symptomer på depresjon og R4 ▷ Depr ved økende grad av fravær skolefravær blant ungdom ▷ Sammenhengen mellom depresjonssymptomer og fravær kunne delvis forklares av kortere søvntid blant ung- dom som rapporterte flere depresjonssymptomer Hensikten med studien var å undersøke sammenhengen mellom depresjonssymptomer og skolefravær blant ungdom i videregående skole Resultatene viser en tydelig sammenheng mellom depresjonssymptomer og fravær også ved lave nivå av fravær, noe som åpner for universell forebygging i skolen Både depresjonssymptomer og søvnvansker kan være tidlige risikofaktorerfor Vi fant at: skolefravær som en kan rette søkelyset mot i det forebyggende arbeidet ▷ Jenter hadde høyere skolefravær enn gutter og eldre ungdommer hadde høyere skolefravær enn yngre ungdommer Referanse Askeland, K.G., et al., The Association Between Symptoms of Depression and School Absence in a Population-Based Study of Late Adolescents. Frontiers in Psychology, 2020. 11(1268). 30 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 31

Depresjonssymptomer i ungdomstiden henger sammen med frafall fra R4 AUTISME OG videregående skole Hensikten med studien var å undersøke sammenhengen mellom depresjonssymptomer – det å ofte ha en følelse av å SOSIALE VANSKER være lei seg eller ulykkelig, av at man gjør alt galt, å være trøtt og ha vansker med å konsentrere seg, i ungdomstiden og gjennomføring av videregående skole Vi fant at: ▷ Å rapportere flere depresjonssymptomer mens man gikk på videregående skole hang sammen med frafall både for gutter og jenter ▷ Det var fortsatt en sammenheng mellom depresjonssymptomer og frafall når vi tok høyde for symptomer på ADHD og atferdsvansker, samt foreldrenes utdanning ▷ Omtrent halvparten av sammenhengen mellom depresjonssymptomer og frafall gikk via karakterer, der flere depresjonssymptomer hang sammen med lavere karakterer, som så hang sammen med høyere risiko for frafall ▷ Ungdom som rapporterte høye nivåer av både depresjonssymptomer og symptomer på atferdsvansker utpekte seg som en risikogruppe for frafall Resultatene tyder på at tiltak med mål om å redusere depresjonssymptomer mens ungdom går på videregående skole kan bidra til å øke gjennomføring Dette gjelder både for jenter og gutter, selv om jenter som gruppe opplever flere depresjons- symptomer mens færre gutter gjennomfører videregående Referanse: Askeland, K. G., Bøe, T., Sivertsen, B., Linton, S. J., Heradstveit, O., Nilsen, S. A., & Hysing, M. (2022): Association of Depressive Symptoms in Late Adolescence and School Dropout. School Mental Health 32 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 33

Gradvis overgang mellom nedsatte sosiale ferdigheter og autisme R4 ▷ Over halvparten av ungdommer svarte at de hadde interesser som forstyrret dagliglivet, men dette ble forstått som et vanlig ungdomsproblem, så lenge det ikke var knyttet til sosiale vansker Autisme og Asperger syndrom kjennetegnes grunnleggende sett av en manglende interesse for ▷ Omtrent en halv prosent av ungdommene svarte at de hadde fått en diagnose innenfor autismespekteret sosialt samspill og vansker med å forstå sosiale koder Forekomsten av ulike autismetilstander har vist seg å øke i Norge, ▷ ASSERT fanget opp de som selv rapporterte å ha fått en autismediagnose, og aller best fungerte spørreskje- både grunnet endrede diagnosekriterier og bedre kunnskap om slik tilstander blant fagfolk og i allmennheten Denne maet når vi vektla de sosiale vanskene mer enn de sterke interessene doktorgraden ønsket å kartlegge forekomst av sosiale vansker i aldersgruppen basert på svar fra foreldre og lærere samt klinisk undersøkelse av barna Resultatene for det nye spørreskjemaet ASSERT er lovende med tanke på å kartlegge autisme blant ungdommer basert på selvrapport ▷ Gutter har oftere sosiale vansker enn jenter ▷ Det er viktig å ha flere informanter for å avdekke tegn til autisme ettersom noen symptomer ble fanget Referanse: opp av lærer og andre av foreldre Posserud, M. B., Breivik, K., Gillberg, C., Lundervold, A. (2013): ASSERT – The Autism Symptom SElf-ReporT for adolescents and adults: Bifactor analysis and validation in a large adolescent population. Research in Developmental Disabilities ▷ Det var ikke et klart skille mellom nedsatte sosiale ferdigheter og autisme, men heller en gradvis overgang ▷ Dette indikerer at hvordan man definerer skille mellom normal fungering og autisme vil påvirke forekomsten av autistiske tilstander hos barn Tilleggsvansker og hverdagslig fungering blant barn med autisme R1 Studiene indikerer at man ikke bør se på autisme som et særskilt fenomen, men heller et ytterpunkt i en normal dimensjon Kliniske studier har vist at autisme er forbundet med tilleggsvansker som kan bidra til ytterligere funksjon- av sosiale ferdigheter snedsettelse hos barn med slike tilstander Denne studien ønsket å kartlegge tilleggsvansker og funksjonsnedsettelse blant barn med mange autismesymptomer basert på svar fra foreldre og lærere Disse funnene er hentet fra doktoravhandlingen til Maj-Britt Posserud, som disputerte ved Universitetet i Bergen i 2008 med avhandlingen: «Epidemiology of Autisme Spectrum Disorders» ▷ Barn med mange autismesymptomer hadde også flere tilleggsvansker, for eksempel med læring, oppmerksomhet, angstplager og atferdsvansker Referanser: ▷ En stor del av funksjonsnedsettelsen blant barn med tegn til autisme, kunne forklares av tilleggsvanskene Posserud, M. B., Lundervold, A., Gillberg, C. (2006): Autistic features in a total population of 7-9-year-old children assessed by the ASSQ (Autism Spectrum Screening Questionnaire). Journal of Child Psychology and Psychiatry ▷ Tilleggsvansker i form av oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet, lærevansker og angstplager, bidro også Posserud, M. B., Lundervold, A., Steijnen, M., Verhoeven, S., Stormark, K. M., Gillberg, C. (2008): Factor analysis of the Autism Spectrum Screening Questionnaire. Autism til at det ble søkt om hjelp for barna Posserud, M. B., Lundervold, A., Gillberg, C. (2008): Validation of the Autism Spectrum Screening Questionnaire in a total population sample. Journal of Autism and Developmental Disorder Posserud, M. B., Lundervold, A., Lie, S. A., Gillberg, C. (2010): The prevalence of autism spectrum disorders: Impact of diagnostic instrument and non-response bias. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology Denne studien bekrefter at barn med autisme også strever på andre områder, og at slike tilleggsvansker bidrar til nedsatt funksjon og kontakt med hjelpeapparatet Dette innebærer at funksjonssvikten som barn med autismesymptomer viser, Autisme blant ungdommer kan måles ved nytt spørreskjema (ASSERT) R4 delvis kan skyldes tilleggsvansker som er viktige å fange opp og behandle, særlig språk- og lærevansker og tegn til ADHD Referanse: Autismesymptomer er ofte rapportert av foreldre og det var ønskelig å få ungdommens selvrapport på slike Posserud, M. B., Hysing, M., Helland, W., Gillberg, C., & Lundervold, A. J. (2018): Autism traits: The importance of “co-morbid”problems for impairment and contact with services. Data from vansker Noen spørsmål fra det diagnostiske intervjuet for voksne, ASDI, ble brukt som utgangspunkt og tilpasset the Bergen Child Study. Research in developmental disabilities til spørreskjema-format og til ungdom Det nye spørreskjemaet ble omdøpt til ASSERT 34 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 35

TICS OG Å HØRE STEMMER Tics hos barn har sammenheng med emosjonelle og R1 + R2 atferdsmessige vansker Tics er plutselige og hurtige ufrivillige bevegelser (motoriske tics) eller lyder (vokale tics) som kremting, hosting, banning og gjentakelse av spesielle ord Barn som har tics opplever ofte andre problemer som i større grad påvirker livskvaliteten enn ticsene i seg selv I denne studien undersøkte vi forekomst og forløp av tilleggsvansker hos barn med tics ▷ I underkant av 1% av barna hadde symptomer på tics, de fleste var gutter (78,9%), når strenge kriterier ble benyttet ▷ Blant barn med tics var det flest med kun motoriske tics (58%), og færre som hadde både motoriske og vokale tics (42%) ▷ Barna med tics ble vurdert av foreldre og lærere å ha betydelige psykiske vansker, både ved 7 til 9 års alder, og fire år senere ▷ Barn med tics viste særlig en økning av emosjonelle og sosiale vansker, fra de var 7-9 år, til de var mellom 10-12 år Denne studien bekrefter at barn med tics viser betydelige tilleggsvansker basert på svar fra foreldre og lærere Dette vis- Å høre stemmer som egne tanker er vanligere enn å oppleve disse som R4 er behovet for å se vedvarende emosjonelle vansker og venneproblemer i sammenheng med tics hos barn i småskolen plagsomme blant ungdommer Referanse: Å høre stemmer kan indikere tegn til psykiske vansker, men er også rapportert blant ungdommer uten kliniske vansker I Hoekstra, P. J., Lundervold A., Lie S. A., Gillberg C., Plessen K. J. (2013): Emotional development in children with tics: A longitudinal population-based study. European Child and Adolescent Psychiatry denne studien ble forekomsten av å høre stemmer kartlagt ved to spørsmål: «Jeg hører ofte en stemme som sier tankene mine høyt» og «Jeg har blitt plaget av å høre stemmer» 36 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 37

KROPPSBILDE AKTIVITET ▷ Samlet sett svarer 10,6 % at de ofte hører en stemme som sier tankene sine høyt ▷ Kun 5,3 % av ungdommene oppgir at de opplever at stemmene har plaget dem OG SPISEVANSKER ▷ Jenter har større risiko for å oppleve stemmene som plagsomme, uansett alder Forekomsten av å høre stemmer er i overenstemmelse med det som er funnet i tidligere studier med ungdommer og indikerer at det å høre stemmer ikke er uvanlig i denne fasen av livet Å høre stemmer kan oppleves i ulik kontekst og i ulik Forstyrrelser i kroppsbilde henger sammen med spisevansker hos R2 grad, men det forekommer ofte blant pasienter med schizofreni eller psykose, og er derfor en god markør for økt risiko for jenter og gutter disse tilstandene Spisevansker har økt blant barn og unge i løpet av de Resultatene viste at kroppsbildeforstyrrelser henger sam- Referanse: Kompus, K., Løberg, E.M., Posserud, M. B., Lundervold, A. (2015): Prevalence of auditory hallucinations in Norwegian adolescents: Results from a population-based study. Scandinavian siste tiårene, både i form av unødvendig slanking og økt men med tegn til spisevansker, og det ble påvist kjønns- Journal of Psychology overvekt Disse studiene undersøkte sammenhengen forskjeller med henholdsvis overestimering blant jenter og mellom spisevansker og kroppsbildeforstyrrelser blant underestimering blant gutter som ble tolket i lys av rådende Å oppleve stemmer som plagsomme er forbundet med psykiske helsevansker ungdommer i alderen 12 til 15 år Svar fra ungdommer og kroppsidealer Studien viste også at R4 foreldre ble benyttet Kroppsbildeforstyrrelser ble definert en betydelig andel av ungdommer med overvekt som urealistiske oppfatninger av henholdsvis vektstatus og underestimerte egen vektstatus og at foreldrene Studier har vist at noen ungdommer som hører stemmer vil utvikle psykiske lidelser og psykose, mens andre kroppsstørrelse delte denne feiloppfatningen ikke er påvirket av stemmene i hverdagen I denne studien ble ungdommer som var plaget av stemmene de hørte og dem som ikke var plaget, sammenlignet med jevnaldrende som ikke hørte stemmer ▷ Ungdommer med tegn til spisevansker viste Forstyrrelser i kroppsbilde er således viktig å ta hensyn generelt en mer unøyaktig kroppsoppfatning til ved forebygging og behandling av spisevansker Det er ▷ Nær 20 % rapporterte at de hørte stemmer, mens bare 5,6 % av disse ungdommene rapporterte å være plaget enn de som ikke viste slike vansker også behov for familiebaserte tiltak for å sikre et realistisk av stemmene ▷ Jenter med tegn til spisevansker hadde en ten- kroppsbilde og sunne spisevaner blant barn og unge ▷ De ungdommene som var plaget av stemmene hadde lavere selvfølelse, opplevde mer mobbing, dens til å overestimere egen kroppsstørrelse, selvskading, mer angstsymptomer, impulsivitet, og hadde mindre støtte fra familie enn jevnaldrende mens gutter i denne gruppen viste et motsatt Disse funnene er hentet fra doktoravhandlingen til Liv som ikke hørte stemmer mønster i form av underestimering Sand, som disputerte for PhD-graden ved Universitetet i ▷ De ungdommene som hørte stemmer, men som ikke var plaget av dette hadde nedsatt sosial funksjon, mer ▷ Ungdommer med normalvekt som overestim- Bergen i 2015 med avhandlingen: «Body image distortion tristhet og ensomhet, men de hadde bedre skoleprestasjoner enn jevnaldrende som ikke hørte stemmer erte egen vekt viste også flere tegn til spisevan- and eating disturbances in children and adolescents» sker og andre psykiske vansker sammenlignet Resultatene tyder på at når en tenåring rapporterer å høre stemmer, er hans eller hennes subjektive opplevelse svært med de som hadde et realistisk kroppsbilde Referanser: viktig: Hvis stemmen er plagsom, er det økt sannsynlighet for at han eller hun har flere risikofaktorer for psykiske vansker, Sand, L., Lask, B., Hysing, M., Stormark, K. M. (2014): In the parents’ view: Weight og tilpasset oppfølging bør gis ▷ En betydelig andel av barn og unge med perception accuracy, disturbed eating patterns and mental health problems among young overvekt opplevde selv at de var normalvektige adolescents. Journal of Eating Disorders Sand, L., Lask, B., Høie, K., Stormark, K. M. (2011): Body size estimation in early Referanse: ▷ Foreldre var også unøyaktige i vurderingen av adolescence: Factors associated with perceptual accuracy in a nonclinical sample. Body Løberg, E. M., Gjestad, R., Posserud, M. B., Kompus, K., Lundervold, A. J. (2019): Psychosocial characteristics di昀昀erentiate non-distressing and distressing voices in 10.346 adolescents. egne barns vektstatus, og undervurderte vekt- image European child & adolescent psychiatry statusen til en av tre jenter med overvekt, og tilsvarende en av ti gutter med overvekt 38 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 39

Unge med spisevansker sitter mer stille R4 De fleste tidligere studier om sammenhengen mellom spiseforstyrrelser og fysisk aktivitet har vært opptatt av overdreven fysisk aktivitet Denne studien ønsket å undersøke hvorvidt tegn til spiseforstyrrelser også hadde sammen- heng med lavere grad eller fravær av fysisk aktivitet Det ble også regnet ut kropps- masseindeks (KMI) basert på høyde og vekt hos ungdommene, som indikerer om en person er overvektig, undervektig eller har normal vekt ▷ Ungdom med symptomer på spiseforstyrrelser er i mindre fysisk aktivitet enn ungdommer uten slike symp- tomer ▷ Det var et tydelig to-delt skille blant ungdommene med hensyn til KMI Ungdom med høy kroppsmasseindeks som hadde symptomer på spisevansker, var i lite fysisk aktivitet Derimot var spisevansker assosiert med økt fysisk aktivitet blant ungdom med lav kroppsmasseindeks Spesielt jenter med lav kroppsmasseindeks som hadde symptomer på spiseforstyrrelser, var mer fysisk aktive Resultatene tyder på at symptomer på spiseforstyrrelser er relatert til en mer stillesittende hverdag, spesielt hos overvektige ungdommer Vi bør derfor inkludere ungdom med overvekt når vi snakker om spiseforstyrrelser, og tilrettelegge for fysisk aktivitet i hverdagen for denne gruppen Når det gjelder gruppen av unge med lav kroppsmasseindeks og Sosioøkonomisk status, fysisk aktivitet og deltaking i idrett R4 høye nivåer av trening, er dette også en risikogruppe vi bør være Fysisk aktivitet blant ungdommer har mange helsemessige gevinster, og det er kjent at lav sosioøkonomisk oppmerksomme på Vi vet at særlig høye nivåer av trening, i lag status henger sammen med ulike negative helsekonsekvenser Denne studien ønsket å undersøke hvorvidt sosioøkonom- med symptomer på spisevansker, kan være et tidlig tegn på isk status henger sammen med ungdommers vaner knyttet til fysisk aktivitet og deltaking i idrett Selvrapportert fami- en spiseforstyrrelse Det er derfor viktig å fange opp ung- lieøkonomi, foreldreutdanning, jobbtilhørighet, og ungdommenes skoleprogram (allmenne fag og yrkesfag), ble sammen- dom med slike symptomer og å vurdere behovet for å søke stilt med grad av fysisk aktivitet og deltakelse i idrett blant unge i alderen 16-19 år hjelp fra psykisk helsevern Referanse: ▷ Det var en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og fysisk inaktivitet, men denne sammenhengen var Heradstveit, O., Holmelid, E., Klundby, H., Søreide, B., Sivertsen, B., Sand, L. (2019): ikke så tydelig og var forholdsvis svak Ungdommer i yrkesfaglig utdanning var noe oftere fysisk inaktive og Associations between symptoms of eating disturbance and frequency of physical activity in deltok noe sjeldnere i organisert idrett sammenlignet med ungdom som tar allmenne fag a non-clinical, population-based sample of adolescents. Journal of Eating Disorders ▷ Lav familieøkonomi og foreldreutdanning hadde også en viss sammenheng med fysisk inaktivitet og lav deltaking i idrett, men disse sammenhengene varierte i større grad på tvers av kjønn 40 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 41

Resultatene tyder på at lav sosioøkonomisk status i en viss grad henger sammen med lavere grad av fysisk aktivitet og deltaking i idrett Referanse: OVERVEKT Heradstveit, O., Haugland, S., Hysing, M., Stormark, K. M., Sivertsen, B., & Bøe, T. (2020). Physical inactivity, non-participation in sports and socioeconomic status: a large population-based study among Norwegian adolescents. BMC Public Health Symptomer på spiseforstyrrelser er vanlig blant ungdom som driver R4 Overvekt henger sammen med sosioøkonomisk status, selvbilde R2 individuell idrett og søvnvansker Spisevansker er et mål på at ungdom har et anstrengt forhold til kropp, mat og vekt, og er et vanlig symptom på en spise- Forekomsten av overvekt og fedme hos norske barn er tredoblet siden 1970-tallet Fedme blir i dag sett på som et av våre forstyrrelse I denne studien undersøkte vi om spisevansker har ulike konsekvenser for ungdom med lav og høy kropps- største helseproblemer, og fedme i barnealder er en risikofaktor for å utvikle sykdommer som diabetes type 2 og søvnap- masseindeks (KMI) når det gjelder deltakelse i idrett Vi fant at: né Mange foreldre uttrykker likevel at de er mest bekymret for at overvekt skal medføre at barna får dårligere mestring- sopplevelser, lavere selvbilde og oppleve stigmatisering og mobbing Denne studien ønsket å undersøke om overvekt ▷ Gutter deltar i større grad i lagidrett enn jenter, mens kjønnsforskjellene er mindre tydelige i forhold til hadde sammenheng med disse tilleggsvanskene deltakelse i individuell idrett Av barna i utvalget hadde 87 % normalvekt, 11 % overvekt og ca 2 % fedme ▷ Normalvektige ungdommer har generelt høyere deltakelse i organisert idrett enn både under- og overvektige ungdommer ▷ Blant barn med overvekt rapporterte 65 % av foreldrene lav sosioøkonomisk status ▷ Ungdommer med symptomer på spisevansker deltar sjeldnere i lagidrett enn ungdom uten slike vansker ▷ Mobbing ble rapportert av 31 % av barn med overvekt, mens dette gjaldt for 14 % av barn med normalvekt ▷ Barn med overvekt rapporterte også betydelig lavere selvbilde på områder som skole, sosiale relasjoner, Følgende var et viktig funn: fysisk aktivitet og kroppsbilde, sammenlignet med normalvektige ▷ Gruppen av barn med overvekt og lavt selvbilde hadde også i større grad opplevd mobbing og hadde ▷ Det er et to-delt skille blant ungdommene med hensyn til KMI i forhold til deltakelse i individuell idrett Ung- et mer forstyrret spisemønster dom med høy KMI, og som har symptomer på spisevansker, deltar sjeldnere i individuell idrett Derimot henger ▷ Fedme hos barn var relatert til kortere søvnlengde spisevansker sammen med økt deltakelse i individuell idrett blant ungdom med lav KMI Studien bekrefter at barn med overvekt eller fedme oftere har utfordringer i form av lav sosioøkonomisk status, mob- Studien bekrefter dermed en tidligere undersøkelse som viste at ungdom med spisevansker ofte er lite fysisk aktive Sam- bing, nedsatt selvbilde, søvnvansker og mer forstyrret spiseatferd Det kan også se ut som en undergruppe av barn med tidig viser denne studien til et viktig unntak: Ungdom med spisevansker i kombinasjon med lav KMI deltar ofte i individuell overvekt opplever mer av alle disse psykososiale vanskene og kan utgjøre en ekstra sårbar gruppe som det er viktig å idrett Studien kan dermed tyde på at det er særlig viktig å være oppmerksom på symptomer på spiseforstyrrelse blant fange opp i skole og helsetjenester unge i individuell idrett Referanse: Referanse: Danielsen, Y. S., Stormark, K. M., Nordhus, I. H., Mæhle, M., Sand, L., Ekornås, B., Pallesen, S. (2012): Factors Associated with Low Self-Esteem in Children with Overweight. Obesity Facts Heradstveit, O., Hysing, M., Nilsen, S. A., Bøe, T. (2020): Symptoms of disordered eating and participation in individual-and team sports: A population-based study of adolescents. Eating Behaviors 42 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 43

ber med ungdom være oppmerksom på denne gruppen Screening for rusmiddelbruk og mulig rusproblematikk bør derfor være en sentral del av utredningen blant ungdom med psykiske vansker Referanse: Skogen, J. C., Sivertsen, B., Lundervold, A., Stormark, K. M., Jakobsen, R., Hysing, M. (2014): Alcohol and drug use among adolescents and the co-occurrence of mental health problems. Ung@hordaland, a population-based study. BMJ Open Atferdsvansker hos barn øker risiko for problematisk R1 + R2 + R4 rusbruk i ungdomstiden Bruk av alkohol og narkotika i ungdomsårene kan videre være en sterk risikofaktor for både langvarige alkohol- og narkoti- karelaterte problemer og psykiske helseproblemer Forskere har i denne studien fulgt 2438 barn fra de var i 7-årsalderen til de var 19 år De undersøkte sammenhengen mel- lom det foreldre og lærere rapporterte av eksternaliserende og internaliserende vansker i barndommen og det ungdom- mene selv rapporterte om alkohol- og narkotikabruk ▷ Resultatene viste at eksternaliserende vansker i form av problematisk atferd i barndommen hadde sammen- RUS heng med bruk av alkohol og narkotika i ungdomstiden Atferdsvansker kan arte seg som problematisk atferd som å lage bråk og uro, konflikter med lærer eller venner og voldelig atferd generelt ▷ Det ble også funnet en negativ sammenheng mellom internaliserende vansker i barndommen og senere bruk R4 av alkohol og narkotika i ungdomstiden Slike vansker kan f eks være symptomer på depresjon, angst eller Det er viktig å satse på rusforebyggende tiltak ensomhet Ungdommer er en gruppe som er ekstra sårbar for å prøve ulike rusmidler og risiko for å utvikle en begynnende rusmid- Barn som har atferdsvansker i barndommen, har høyere risiko for problemer med alkohol og narkotika i ungdomstiden delproblematikk Denne studien undersøkte rusvaner og psykisk helse blant ungdommer i alderen 16 til 19 år Det er viktig å være oppmerksom på dette i arbeid med rusforebyggende tiltak Studien viste også en negativ sammenheng mellom internaliserende vansker og senere rusbruk Man kan forstå den neg- ▷ Resultatene viser at de fleste har forsøkt alkohol Om lag tre av fire som deltok sier at de har forsøkt alkohol, og ative sammenhengen mellom slike vansker og rusbruk ut fra blant annet unngåelse og sosial tilbaketrekning, og dermed en av ti har forsøkt minst ett ulovlig rusmiddel potensielt mindre eksponering for situasjoner eller grupper med stor risiko for alkohol- og narkotikabruk ▷ En av fem av de som hadde forsøkt alkohol eller et annet rusmiddel, viste tegn til begynnende rusmiddel-prob- lematikk Like mange rapporterte at de hadde drukket seg tydelig beruset minst 10 ganger Forskerne presiserer at det også er andre faktorer som kan påvirke bruk av alkohol og narkotika, blant annet om man er ▷ Sammenlignet med andre, har ungdommer med begynnende rusproblematikk flere symptomer på hyperaktivi- genetisk disponert for avhengighet, ugunstige familieforhold, forhold til venner, foreldrenes grensesetting og om foreldre tet, depresjon og angst har problemer med alkohol Studien viser at det er en stor overlapp mellom rusbruk og psykiske vansker i denne alderen Selv om en ungdom befinner Referanse: Heradstveit, O., Skogen, J. C., Bøe, T., Hetland, J., Pedersen, M. U., Hysing, M. (2018): Prospective associations between childhood externalising and internalising problems and adolescent seg i risikosonen er det likevel ikke sikkert at han eller hun utvikler et problematisk forhold til rus Likevel bør de som job- alcohol and drug use: The Bergen Child Study. Nordic Studies on Alcohol and Drug 44 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 45

Rus og alkohol blant ungdommer kan kartlegges ved spørreskjemaet R4 Et viktig funn var også at jo flere tegn det er på at ungdommen har rusproblemer, jo sterkere var sammenhengen med CRAFFT dårlige karakterer og høyt fravær Andelen ungdom som bruker rusmidler er stor, og mange ungdommer har problemer knyttet til både rusbruk og psykisk Resultatene tyder på at problemer med alkohol og narkotika er viktige faktorer i skolerelaterte vansker Det er derfor behov helse Det er viktig å kartlegge ungdommers rusvaner og identifisere problematisk rusbruk både med tanke på fore- for rusforebyggende tiltak i tjenester som er i kontakt med unge I tillegg bør det legges til rette for å oppdage ungdom i bygging og behandling Spørreskjemaet CRAFFT er et kartleggingsverktøy for å avdekke potensielle rusproblemer hos faresonen for problematisk bruk av alkohol eller narkotika, sammen med tilgang til og bruk av helsetjenester ved behov ungdom, og består av seks ja/nei-spørsmål Denne studien undersøkte den norske versjonen av spørreskjemaet blant Referanse: ungdommer i alderen 16 til 19 år Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hetland, J., Hysing, M. (2017): Alcohol and illicit drug use are important factors for school-related problems among adolescents. Frontiers in Psychology ▷ I klinisk sammenheng er trolig «ja» på ett eller flere av de seks spørsmålene tilstrekkelig for å gå videre med en undersøkelse av ungdommens rusvaner og eventuell rusproblematikk Sammenheng mellom etnisitet og bruk av rus blant ungdommer R4 ▷ I forskningssammenheng vil det derimot være hensiktsmessig å benytte spørreskjemaet lineært eller å sette skillet ved 2 eller flere «ja» Tidligere studier, både norske og internasjonale, har vist at ungdommers bruk av rusmidler er avhengig av etnisk bakgrunn I denne studien har vi undersøkt om det er forskjeller i bruk av alkohol, tobakk og ulovlige rusmidler Resultatene av denne studien viste at CRAFFT er egnet til å kartlegge ungdommers rusvaner og eventuell rusproblema- blant etnisk norske ungdommer og etnisk minoritetsungdom tikk CRAFFT ser ut til å være et e昀昀ektivt og nyttig spørreskjema som tar kort tid å besvare ▷ Det var store forskjeller i bruk av rusmidler mellom etnisk norske ungdommer, ungdommer fra vestlige land Referanse: (EU/EØS/USA/Australia og Canada) og ungdommer med bakgrunn fra andre land Skogen, J., Bøe, T., Knudsen, A. K., Hysing, M. (2013): Psychometric properties and concurrent validity of the CRAFFT among Norwegian adolescents. Ung@hordaland, a population-based study. Addictive Behaviours ▷ For eksempel rapporterte ungdom med bakgrunn fra vestlige land oftere røyking og å ha prøvd ett ulovlig rusmiddel, mens ungdom med bakgrunn fra ikke-vestlige land rapporterte sjeldnere røyking og å ha prøvd alkohol Rusbruk kan svekke skoleprestasjoner blant ungdommer R4 ▷ Etnisk norske ungdommer rapporterte også hyppigere bruk av snus ▷ Funnene i denne studien kunne i liten grad forklares av forskjeller i alder, kjønn og familiens I ungdomstiden er det vanlig å eksperimentere med alkohol og illegale rusmidler Denne studien ønsket sosioøkonomiske status å undersøke hvordan bruk av alkohol og narkotika hadde sammenheng med skolefungering blant 7874 ungdommer som deltok i ung@hordaland Det er viktige forskjeller i potensiell helseskadelig atferd blant ungdommer med ulik etnisk bakgrunn i Norge Forskjeller i bruken av ulike rusmidler på tvers av etniske grupper er relevant ut ifra et folkehelseperspektiv, og fremtidige studier bør ▷ Resultatene viste at bruk av alkohol og narkotika hadde sammenheng med lavere gjennomsnittskarakterer og undersøke mekanismer og foreslå mulige tiltak for å redusere bruk av rusmidler blant ungdom i Norge høyere skolefravær blant ungdommene ▷ Denne sammenhengen var gjeldende også når ungdommene ikke viste samtidige psykiske vansker Referanse: Skogen, J. C., Bøe, T., Sivertsen, B., Hysing, M. (2018): Use of alcohol, tobacco and illicit drugs among ethnic Norwegian and ethnic minority adolescents in Hordaland county, Norway: The youth@hordaland-survey. Ethnicity & Health Mange unge som viser en risikofylt bruk av rus, vil verken utvikle langvarige rusproblemer eller skole- eller arbeidsrelaterte problemer senere Likevel viser denne studien at bruk av rus i ungdomstiden kan ha negativ påvirkning på skolefungering 46 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 47

Noen psykiske lidelser er særlig knyttet til rusproblemer blant ungdom R4 ▷ Ungdom i fosterhjem hadde mer utbredt rusbruk enn den generelle ungdomsbefolkningen, men den høyeste rusbruken var i gruppen som har hatt kontakt med barnevernet det siste året, men som bodde hjemme Det er få tidligere studier som har sett på hvilke psykiske lidelser som i størst grad henger sammen med ▷ Sammenhengene bestod også etter at det ble tatt høyde for kjønn, etnisitet, og psykiske helseproblemer rusbruk og rusproblemer blant ungdom I denne studien ble ung@hordaland-undersøkelsen koblet med Norsk Pasientregister for å undersøke sammenhengen mellom psykiske lidelser og rusbruk blant ungdom Dermed hadde for- Studien viser at ungdom som mottar hjelp i barnevernet er en viktig risikogruppe for å utvikle problematisk rusbruk Dette skerne tilgang til data fra 9,408 ungdommer i alderen 16 til 19 år, hvorav 853 hadde mottatt hjelp fra psykisk helsevern for gjelder for ungdom i fosterhjem, men i enda større for unge som bor hjemme hos sine foreldre barn og unge i løpet av en fireårs periode forut for deltakelsen i ung@hordaland Referanse: ▷ Det er en noe høyere rusbruk blant ungdom som har mottatt hjelp i psykisk helsevern for barn og unge sam- Heradstveit, O., Gjertsen, N., Iversen, A. C., Nilsen, S. A., Askeland, K. G., Christiansen, Ø., & Hysing, M. (2020). Substance-related problems among adolescents in child welfare services: A comparison between individuals receiving in-home services and those in foster care. Children and Youth Services Review menlignet med ungdomsgruppen for øvrig, men det er store variasjoner i rusbruk på tvers av ulike psykiske lidelser ▷ Depresjon, traumelidelser og atferdsforstyrrelser henger tydelig sammen med rusbruk og rusproblematikk ▷ Disse sammenhengene består også etter at det blir tatt høyde for samtidige psykiske lidelser, alder, kjønn, og sosioøkonomisk status Enkelte psykiske lidelser ser ut til å være særlig viktige indikatorer for unge i faresonen for rusproblemer Det er særlig viktig å følge med på potensiell utvikling av rusproblematikk i disse gruppene, noe som har relevans både for spesialisthel- setjenestens oppfølging av unge med psykiske lidelser, og i rusforebyggende arbeid generelt Referanse: Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hetland, J., Stewart, R., Hysing, M. (2019). Psychiatric diagnoses di昀昀er considerably in their associations with alcohol/drug-related problems among adolescents. A Norwegian population-based survey linked with national patient registry data. Frontiers in psychology Rusproblemer er utbredt blant unge i barnevernet R4 Ungdommer som mottar hjelp fra barnevernet har ofte opplevd mange negative livshendelser og fami- liebelastninger, og kan være en særlig risikogruppe for å utvikle en begynnende rusmiddelproblematikk Denne studien undersøkte rusvaner blant ungdommer i kontakt med barnevernstjenesten i alderen 16 til 19 år, fordelt på ungdommer i fosterhjem og ungdom som bor hjemme hos sine foreldre ▷ Resultatene viser at bruk av alkohol og narkotika er hyppigere blant unge som mottar hjelp i barnevernet sam- menlignet med den generelle ungdomsbefolkningen 48 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 49

Rusbruk hos ungdom som har ADHD-diagnose R4 Negative livshendelser, beskyttende faktorer, og rusproblemer hos ungdom R4 Ungdom med ADHD-diagnoser har ofte mange utfordringer i sin hverdag En del studier har vist en forhøyet Det er begrenset med forskning som ser på hvordan beskyttende faktorer potensielt kan demme opp for risiko for rusproblematikk hos mennesker med ADHD, men det er mye vi ikke vet om denne sammenhengen Et spørsmål risiko hos ungdom som har opplevd negative livshendelser Hensikten med studien var derfor å undersøke hvor vidt utval- handler om hvor vidt det ikke er ADHD i seg selv – men snarere samtidig atferdsproblemer – som gir en økt risiko for rus gte faktorer kunne virke beskyttende imot rusproblemer hos risikoutsatt ungdom Dersom dette er tilfelle, vil ungdom med ADHD kun være i økt risiko for rusproblemer gitt at de har samtidige atferdsprob- Vi undersøkte først hvordan en rekke negative livshendelser (så som dødsfall, ulykker, vold, og seksuelt uønskede hendel- lemer ser) virket inn på ungdoms rusbruk og grad av rusproblemer Vi fant en sterk og gradert sammenheng Det vil si at jo flere negative livshendelser en ungdom rapporterte, jo høyere var også risikoen for rusproblemer Denne studien tok i bruk et koblet datasett som kombinerte informasjon fra ung@hordaland-undersøkelsen og Norsk Videre målte vi fem potensielle beskyttende faktorer, via spørreskjemaet Resilience Scale for Adolescents (READ) Vi un- Pasientregister (som har informasjon fra psykisk helsevern for barn og unge [PBU]) Målet var å beskrive rusproblematikk dersøkte hvor vidt hver enkelt av disse faktorene hadde en beskyttende e昀昀ekt i forhold til risikoen for rusproblemer Vi fant hos ungdom med ADHD-diagnoser sammenlignet med ungdom i fra normalbefolkningen – altså ungdom uten en kjent at: psykisk lidelse – samt å se på betydningen av samtidige atferdsproblemer ▷ Fire av fem resiliensfaktorer hadde en beskyttende e昀昀ekt Dette var målorientering, selvtillit, familiesamhold, og ▷ Vi delte ungdom med ADHD inn i tre grupper: 1) ADHD uten samtidige atferdsproblemer; 2) ADHD med noe sosial støtte samtidige atferdsproblemer; og 3) ADHD med samtidige atferdsproblemer ▷ E昀昀ekten var til stede både hos unge med lav og høy grad av eksponering for negative livshendelser, men den ▷ Vi fant at omtrent en tredjedel av ungdom med ADHD-diagnoser i PBU hadde samtidige atferdsproblemer I var sterkest hos de som hadde opplevd mange negative livshendelser denne gruppen hadde kun 10% en formell atferdsforstyrrelsesdiagnose ▷ Det var kun gruppen av unge med «ADHD og samtidige atferdsproblemer» som hadde en forhøyet risiko for Samlet tyder resultatene på at det er mulig å identifisere faktorer som har en beskyttende e昀昀ekt i forhold til rusproblemer rusproblemer sammenlignet med ungdom i normalbefolkningen i ungdomstiden Slike faktorer kan derfor være nyttige som målområder i det forebyggende arbeidet blant ungdom Det er ▷ Derimot var ungdom med «ADHD uten samtidige atferdsproblemer» veldig like som ungdom fra normalbefolk- ønskelig med forskning på konkrete tiltak som stimulerer slike beskyttende faktorer ningen når det gjaldt rusproblematikk Referanse: Heradstveit, O., Hysing, M., Breivik, K., Skogen, J. C., & Askeland, K. G. (2023). Negative Life Events, Protective Factors, and Substance-Related Problems: A Study of Resilience in Samlet tyder resultatene på at ungdom med ADHD-diagnoser i PBU sjelden får en diagnose for atferdsforstyrrelse selv Adolescence. Substance Use & Misuse om de har symptomer på dette Det er ungdommene med ADHD og samtidige atferdsvansker som i særlig grad har risiko for rusproblematikk, noe som utfordrer PBU til å fange opp disse ungdommene og sette inn aktuelle forebyggende tiltak knyttet til å bryte en videre utvikling av rusvansker i denne gruppen Referanse: Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hetland, J., Stewart, R., Hysing, M. (2019). Psychiatric diagnoses di昀昀er considerably in their associations with alcohol/drug-related problems among adolescents. A Norwegian population-based survey linked with national patient registry data. Frontiers in psychology 50 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 51

Prospektive sammenhenger mellom rusbruk i ungdomstiden og frafall fra R4 videregående skole Det er gjort studier som viser at bruk av rusmidler er én faktor som kan disponere for problemer i skolesammenheng Det EKSPONERING er imidlertid begrenset med studier av høy kvalitet som har undersøkt prospektive sammenhenger mellom rusbruk og rusproblematikk i ungdomstiden og senere frafall fra videregående skole Særlig er det mangel på studier som samtidig har tatt høyde for psykiske helseproblemer i denne sammenhengen FOR RUS I Denne s tudien tok i bruk informasjon fra et koblet datasett som kombinerte informasjon fra ung@hordaland-undersøkels- en og Norsk utdanningsdatabase, som har registerinformasjon fra videregående skoler i Norge Vi undersøkte hvordan ungdoms rusbruk og rusproblemer hang sammen med frafall fra videregående skoler Frafall var definert i tråd med den mest brukte definisjonen i Norge, som grovt sett ser på hvor vidt opplæringen er fullført i løpet av fem år etter oppstart på SVANGERSKAPET videregående skole ▷ Vi fant at rusproblemer hadde en robust sammenheng med frafall fra videregående skole Sammenhengen var særlig tydelig i den yngste aldersgruppen Ruseksponering før fødsel har sammenheng med senere R1 + R2 ▷ Internaliserte problemer, så som symptomer på engstelse og ensomhet, hadde liten innvirkning på denne sam- psykiske vansker menhengen ▷ En del av sammenhengen mellom rus og frafall kunne derimot forklares ved at elevene hadde samtidige Denne studien ønsket å kartlegge psykisk helse hos barn som hadde vært eksponert for rus i svangerskapet Psykisk eksternaliserte problemer Det vil si at de hadde symptomer på atferdsproblemer og konsentrasjonsvansker/ helse ble kartlagt hos 105 barn i skolealder som var eksponert for rus Av disse hadde 48 barn primært vært eksponert hyperaktivitet for alkohol, mens 57 hadde vært utsatt for andre rusmidler Barna som hadde vært ruseksponert under svangerskapet ble ▷ Sammenhengen mellom rusbruk/rusproblemer og skolefrafall bestod selv etter ytterligere justering for alder, sammenlignet med et kontrollutvalg fra Barn i Bergen kjønn og sosioøkonomisk status ▷ Barna som var eksponert for rus før fødsel viste signifikant høyere psykiske vansker enn barn på samme alder Samlet tyder resultatene på at rusbruk i ungdomstiden er en relevant risikofaktor for frafall fra videregående skole Det i normalbefolkningen innebærer at rusforebyggende tiltak på videregående skole, og spesielt tidlig i skolegangen, bør prioriteres som et ledd i ▷ Det var ingen forskjeller med hensyn til psykisk helse for barn som hadde vært primært eksponert for alkohol arbeidet med å styrke fullføring av videregående opplæring eller andre rusmidler sammenlignet med jevnaldrende Referanse: Studien viser at barn som har vært eksponert for ulike typer rus i svangerskapet har økt risiko for å utvikle senere psykiske Heradstveit O, Hysing M, Bøe T, et al. (2023). Prospective associations between adolescent risky substance use and school dropout and the role of externalising and internalising problems. vansker Det er således viktig å være oppmerksom på disse barna, slik at man kan sette inn tiltak tidlig dersom nødven- Nordic Studies on Alcohol and Drugs dig Resultatene støtter opp om viktigheten av kartlegging av psykiske vansker hos barn som har vært eksponert for rus i 52 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 53

svangerskap En slik kartlegging bør dekke ulike aspekter av psykisk helse for å fange opp kompleksiteten av vanskene De store konsekvensene for barna i dagliglivet gjør at tidlig intervensjon og oppfølging av barna er avgjørende for SØVN å gi dem en best mulig start Referanse: Sandtorv, L. B., Hysing, M., Rognlid, M., Aasen, S. N., Elgen, I. B. (2017): Mental Health in School-Aged Children Prenatally Exposed to Alcohol and Other Substances. Substance Abuse: Research and Treatment Vokser barna søvnvansker av seg? R1 + R2 + R4 Barn som har vært eksponert for rus i svangerskapet viser økte R1 + R2 Søvnvansker er vanlig hos barn og ungdom, men frem til nå har vi visst lite om tegn til ADHD og autisme utviklingen av slike plager over tid fra tidlig skolealder til ungdomsalder I denne studien har vi fulgt barn fra de begynte i barneskolen og frem til de var i videregående skole Denne studien ønsket å kartlegge grad av psykiske vansker og risikofaktorer for disse, hos barn som hadde blitt eksponert ▷ En tredjedel av barna som hadde søvnvansker da de var 7-9 år hadde fremdeles søvnvansker på for rus under svangerskapet i form av opiater og andre illegale rusmidler 57 ruseksponerte barn ble kartlagt for tegn til videregående skole ADHD og autisme, og denne gruppen ble sammenlignet med 171 barn fra Barn i Bergen med tilsvarende alder og kjønns- ▷ I alderen 7-9 år rapporterte 8,5 % av foreldrene om søvnvansker hos barna sine Mens nivået holdt seg relativt fordeling stabilt på 12,7 % da barna var 11-13 år, rapporterte hele en tredjedel av ungdommene at de hadde søvnvansker ▷ De ruseksponerte barna hadde større vansker med oppmerksomhet og sosialt samspill enn barn fra en da de var 16-19 år normalpopulasjon ▷ Gutter har noe mer søvnvansker enn jenter i de yngre aldersgruppene, mens jenter har klart mest søvnvansker ▷ Lavt generelt evnenivå (IQ) var relatert til mer ADHD og autismesymptomer Barn med tidligere neonatalt i ungdomstiden abstinens-syndrom hadde mer oppmerksomhetsvansker ▷ Tilsvarende var det barna som hadde den relativt sett korteste søvnlengden i tidlig skolealder, som fremdeles ▷ Tidlig (før fylte 1 år) eller sen (etter fylte 1 år) plassering i fosterhjem var ikke relatert til grad av rapporterte hadde kort søvnlengde da de var 16-19 år gamle psykiske vansker ▷ For barna som hadde søvnvansker både ved 7-9 og ved neste kartlegging når de var mellom 11 og 13, var det fordoblet risiko for at de hadde insomni i ungdomstiden Resultatene støtter opp under viktigheten av tidlig kartlegging av barn som har vært eksponert for rus i svangerskapet Videre er det viktig at omsorgsgivere får god informasjon om hvilke vansker som kan være fremtredende hos barn som er I tillegg til en høy grad av kronisitet av søvnvansker, viste studien også en sterk økning av søvnvansker over tid Resul- ruseksponert i svangerskapet tatene viser således at selv om mange barn vokser av seg søvnvanskene, så vil en stor andel fortsatt streve med søvn opp på videregående skole For foreldre og helsepersonell kan dette bety at man bør være oppmerksom på søvnvansker, En begrensning ved studien er at forskerne ikke vet nøyaktig hvilke sto昀昀er som mødrene hadde brukt under graviditet- spesielt om de vedvarer over tid Oppfølging og hjelp til barn som strever med søvn kan være nødvendig for å bidra til å gi en Det kan blant annet ha vært en risiko for underrapportering av bruk av ulovlige sto昀昀er Informasjon om mors bruk av dem god og tilstrekkelig søvn nikotin var heller ikke tilgjengelig Videre har studien et sykehusbasert studiedesign, noe som kan ha medført at deltakerne Referanse: hovedsakelig var de mest utsatte barna Resultatene bør derfor tolkes med forsiktighet Sivertsen, B., Harvey, A. G., Pallesen, S., Hysing, M. (2016): Trajectories of sleep problems from childhood to adolescence: a population-based longitudinal study from Norway. Journal of Sleep Research Referanse: Sandtorv, L. B., Fevang, S. K. E., Nilsen, S. A., Bøe, T., Gjestad, R., Haugland, S., Elgen, I. B. (2018): Symptoms Associated With Attention Deficit/Hyperactivity Disorder and Autism Spectrum Disorders in School-Aged Children Prenatally Exposed to Substances. Substance Abuse: Research and Treatment 54 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 55

Ungdommer sover for lite R4 Denne studien undersøkte forekomst av insomni blant norske ungdommer i alderen 16 til 19 år Insomni in- nebærer problemer med innsovning på kvelden, oppvåkning i løpet av natten, og som vedvarer over tid samt går ut over funksjon på dagtid ▷ Unge mellom 16 og 19 år i Hordaland har et gjennomsnittlig søvnunderskudd på to timer på hverdager ▷ I tillegg lider mange av insomni, langvarige problemer med innsovning eller nattlige oppvåkninger flere dager i uken ▷ Søvnmengden de unge selv mener de trenger, er i tråd med søvnmengde anbefalt i retningslinjer ▷ De mener selv de får for lite søvn Resultatene viser at ungdommer sover for lite sammenlignet hva de trenger utfra alder Det kan være flere grunner til at unge har problemer med å sovne om kvelden I ungdomstiden er det en del biologiske endringer, som gjør at det tar lengre tid å sovne inn om kvelden I tillegg blir det sosiale aspektet viktigere, og sene kveldsaktiviteter bidrar til senere leggetid Når de begynner på vide- regående skole må de stå enda tidligere opp Ungdommene forskyver også leggetidspunktet i helgene, og sover gjennomsnittlig to timer mer i helgen sammenlignet med ukedager Søvnvansker vurderes som en av de store folkehelseutfordringene Lite søvn påvirker skoleprestasjoner, og er man trøtt kan det også påvirke hvordan man håndterer følelsesmessige utfordringer Referanse: Hysing, M., Pallesen, S., Stormark, K. M., Lundervold, A. J., Sivertsen, B. (2013): Patterns and insomnia among adolescents: a population-based study. Journal of Sleep Research ▷ Resultatene viste at samtlige søvnmål var assosiert med bruk av alkohol og rus ▷ Alle sammenhengene hadde en dose-respons-karakter: Jo større søvnvansker, jo større risiko for eksempelvis Sammenheng mellom søvnvansker og bruk av alkohol og illegale rusmidler R4 problematisk alkoholbruk ▷ Sammenhengene ble bare delvis forklart av sosiodemografiske faktorer og symptomer på ADHD og depresjon Tidligere forskning har vist at ungdomstiden er assosiert med en rekke endringer både i søvnmønstre og Sammenhengen mellom søvnvansker og rusbruk indikerer at behandling av problematisk bruk av rus eller alkohol blant rusatferd, men fortsatt har få studier undersøkt i hvilken grad slike endinger er assosiert med hverandre Målet med ungdommer også bør integrere tiltak rettet mot søvn denne studien var derfor å undersøke sammenhengen mellom flere typer søvnvansker og søvnatferd, og bruk/misbruk av alkohol og illegale rusmidler Selvrapportert data på søvn inkluderte blant annet informasjon om søvnlengde, leggetider, Referanse: søvnunderskudd og insomni De viktigste avhengige variablene var hyppighet og mengde alkohol og illegale rusmidler, i Sivertsen, B., Skogen, J., Jakobsen, R., Hysing, M. (2014): Sleep and use of alcohol and drug in adolescence. A large population-based study of Norwegian adolescents aged 16 to 19 years. tillegg til problematisk alkoholbruk målt ved CRAFFT Drug and Alcohol Dependence 56 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 57

Søvnvansker og depresjon hos ungdommer R4 ▷ Selv etter å ha tatt hensyn til bakgrunnsinformasjon om insomni og depresjon, hadde gutter med DSPS mer enn tre ganger høyere risiko for høyt skolefravær Både uttalt søvnproblem (insomni) og depresjon er vanlig i ungdomsårene I denne studien ser vi på sammenhengen mellom disse to vanskene blant ungdommer Den relativt høye forekomsten, samt assosiasjonen til både insomni og høyt skolefravær, understreker viktigheten av en bred og grundig klinisk tilnærming når ungdommer viser symptomer på DSPS ▷ Det var stort overlapp mellom søvnvansker og depresjon hos både gutter og jenter, og på tvers av de ulike symptomene på depresjon Referanse: ▷ Ungdom med insomni hadde 4-5 ganger økt risiko for depresjon sammenlignet med ungdom som sov godt Sivertsen, B., Pallesen, S., Stormark, K. M., Bøe, T., Lundervold, A., Hysing, M. (2013): Delayed sleep phase syndrome in adolescents: Prevalence and correlates in a large population based study. BMC Public Health ▷ Deprimerte ungdommer hadde kortere søvnlengde, samt betydelig lengre innsovningstid og mer våkentid om natten Søvn og autisme ▷ Interaksjonen av insomni og søvnlengde ga en enda større e昀昀ekt: Det var 8 ganger større risiko for depresjon R1 + R2 for dem som hadde både insomni og sov mindre enn seks timer Formålet med studien var å se på forekomst og grad av kronisitet for søvnvansker med ▷ Sammenhengene var for begge kjønn, men var generelt sterkere hos gutter enn jenter autismespektrumtilstander fra barna var 7-9 til de er 11-13 år Studien bekrefter en sterk sammenheng mellom symptomer på depresjon og søvnvansker hos ungdommer Dette kan ▷ Barn med autisme hadde høyere forekomst av søvnvansker enn sine jevnaldrende medføre en økt sårbarhet som bør forebygges gjennom målrettede tiltak for denne aldergruppen ▷ Søvnvanskene økte over tid og var mer kroniske hos barn med autisme sammenliknet med kontrollgruppen Referanse: ▷ Noe av søvnvanskene kunne forklares av samtidige psykiske vansker, men det var fremdeles en betydelig- Sivertsen, B., Harvey, A., Lundervold, A., Hysing, M. (2013): Sleep problems and depression in adolescence: Results from a large population-based study of Norwegian adolescents aged forhøyet risiko for søvnvansker blant barn med autisme når dette var tatt høyde for 16–18 years. European Child & Adolescent Psychiatry Søvnvansker er både hyppige og kroniske hos barn med autisme, og forebyggende tiltak og behandling av Forsinket søvnfasesyndrom og skolefravær hos ungdommer R4 søvnvansker bør være en integrert del av oppfølgingen av barn med autisme Referanse: Forsinket søvnfase («Delayed sleep phase syndrome» – DSPS) kjennetegnes av vanskeligheter med å sovne Sivertsen, B., Posserud, M.B., Gillberg, C., Lundervold, A., Hysing, M. (2011): Sleep problems in children with autism spectrum problems: A longitudinal population-based study. Autism til normal tid, og at man sovner langt ut på natten Når man først sovner, sover man godt og uten oppvåkninger, og med mindre man vekkes vil søvnen være av normal varighet Denne studien undersøkte sammenhengen mellom forsinket søvnfase og skolefravær blant ungdommer ▷ Forekomsten av DSPS var samlet sett på 3 3 % Noen flere jenter (3 7 %) enn gutter (2,7 %) tilfredsstilte kriter- iene for tilstanden ▷ Insomni eller søvnløshet er likevel den mest utbredte søvnvansken i ungdomstiden, og mer enn halvparten av ungdommen med DSPS oppfylte også kriteriene for insomni ▷ DSPS var en betydelig risikofaktor for skolefravær som her er målt med registrert fravær fra det siste halve året ▷ Det var en sterkere sammenheng mellom DSPS og skolefravær hos gutter enn jenter 58 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 59

Søvnvansker hos barn med kronisk sykdom R1 + R2 Forsinket søvnfase og psykisk helse hos ungdommer R4 Formålet med studien var å se på forløpet for søvnvansker hos barn med kronisk sykdom Denne studien ønsket å undersøke sammenhengen mellom forsinket søvnfase og psykiske helsevansker basert på selvrapport fra ungdommene ▷ Barn med kronisk sykdom hadde mer søvnvansker enn sine jevnaldrende ▷ Det var også en betydelig kronisistet, der søvnvansker når de var 7-9 år økte sannsynligheten for at de også ▷ Ungdommer med forsinket søvnfase har høyere nivå av symptomer på depresjon, angst og ADHD hadde søvnvansker tre år senere sammenlignet med sine jevnaldrende ▷ Hyperaktivitet, oppmerksomhetsvansker og emosjonelle vansker i tidlig skolealder økte også sannsynligheten ▷ Ungdommer med forsinket søvnfase har også mindre grad av beskyttende faktorer (resiliens) for utvikling av senere søvnvansker ▷ Det er også flere av ungdommene med DSPS som kommer fra familier med foreldre med lav utdannelse, dårlig familieøkonomi, samt at foreldrene ikke bor sammen Barn med kronisk sykdom strever ofte med søvn, og tidlige psykiske vansker og søvnvansker kan være gode indikatorer for å tilby hjelp for å bedre søvn eller forebygge utvikling av søvnvansker over tid Studien bekrefter sammenhengen mellom forsinket søvnfasesyndrom og andre psykiske helsevansker Betydningen av familiesituasjon for ungdommer med forsinket søvnfase ble også tydeliggjort i undersøkelsen Det høye symptomnivået Referanse: på tvers av en rekke psykiske helsemål tyder på at en bred og grundig klinisk tilnærming bør inkluderes i kartlegging når Sivertsen, B., Hysing, M., Elgen, I. B., Stormark, K. M., Lundervold, A. (2009): Chronicity of sleep problems in children with chronic illness. ungdom viser tegn til forsinket søvnfase A longitudinal population-based study. Child Care Health and Development Referanse: Sivertsen, B., Harvey, A. G., Pallesen, S., Hysing, M. (2014): Mental health problems in adolescents with delayed sleep phase: Results from a large population-based study in Norway.Journal Søvnvansker og ADHD R4 of Sleep Research Både søvnvansker og symptomer på ADHD, uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet er utbredte blant norske ungdommer Vi vet derimot lite om hvordan sammenhengen mellom søvn og ADHD er hos ungdom Sammenhengen mellom søvn og emosjonelle vansker og atferdsvansker R4 hos barn ▷ Det var stor grad av samsvar mellom søvnvansker og ADHD-symptomer Symptomer på ADHD var blant an- net assosiert med kortere søvnlengde og søvnvansker Hensikten med denne studien var å undersøke sammenhengen mellom søvnmengde og emosjonelle vansker og ▷ Ungdom som rapporterte om mange ADHD-symptomer, hadde som gruppe både større søvnbehov og kortere atferdsvansker Bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, pubertetsutvikling, mors utdanning og familieøkonomi ble tatt høyde faktisk søvntid enn sine jevnaldrende for i analysene ▷ Det var også flere som hadde forsinket søvnfase og insomni blant ungdommene med mange ADHD-symptomer ▷ Depresjon kunne forklare noe av sammenhengen, mens ADHD medikamenter og bruk av elektronikk før leg- ▷ Utilstrekkelig søvnmengde viste sammenheng med både emosjonelle og atferdsmessige vansker hos barna getid ikke var avgjørende for å forstå sammenhengen mellom søvnvansker og ADHD-symptomer basert på foreldrerapport ▷ Kort tid i sengen og utilstrekkelig søvn viste sammenheng med selvrapporterte emosjonelle vansker og Søvnvansker er hyppig forekommende hos ungdom med ADHD-symptomer Resultatene kan indikere at tiltak rettet mot lærerrapporterte atferdsvansker ADHD hos ungdom også bør inkorporere søvnspesifikk behandling Barn med selvrapporterte emosjonelle vansker eller lærerrapporterte atferdsvansker synes å få for lite søvn Referanse: Dette bør tas med i forebyggende tiltak for barn med slike vansker Hysing, M., Lundervold, A. J., Posserud, m. B., Sivertsen, B. (2016): Association Between Sleep Problems and Symptoms of Attention Deficit Hyperactivity Disorder in Adolescence: Results From a Large Population-Based Stud. Behavioral Sleep Medicine Referanse: Fosse, H. E., Pallesen, S., Hysing, M., Stormark, K. M (2011): Time in Bed, Sleep Su昀昀iciency and Emotional and Behavioral Problems in a General Population of 10-12 Year Old Children. The Open Sleep Jounral 60 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 61

Søvn og kroppsmasseindeks hos ungdommer R4 Denne studien fra ung@hordaland har sett på sammenhengen mellom søvn og kroppsmasseindeks (KMI) hos ungdom ▷ Studien viser at søvnmønster generelt har en sammenheng med KMI og var mest uttalt hos jenter ▷ Både undervektige og overvektige ungdom sov kortere enn sine normalvektige jevnaldrende ▷ Kroniske søvnvansker (insomni) var også hyppigere hos både undervektige og overvektige ▷ Samtidige symptomer på depresjon forklarte mye av denne sammenhengen ▷ Videre var symptomer på obstruktiv søvnapné assosiert med høyere KMI Dette er en av de første populasjonsbaserte undersøkelsene som har undersøkt sammenhengen mellom KMI og søvn hos ungdom Resultatene viste at disse variablene var assosiert med hverandre, men at depresjon bidro til å forklare sammen- hengen Referanse: Sivertsen, B., Pallesen, S., Sand, L., Hysing, M. (2014): Sleep and body mass index in adolescence: results from a large population-based study of Norwegian adolescents aged 16 to 19 years. BMC Pediatrics Skjermbruk på både dag- og kveldstid påvirker unges søvn R4 Antall elektroniske dingser som ungdommer bruker er flere enn noen gang tidligere i form av smarttelefoner, spillkonsoller, TV, musikkspillere, datamaskiner og nettbrett Bruken av dem er integrert i de unges hverdag og en viktig del av deres samspill med jevnaldrende Det kan stilles spørsmål ved hvorvidt økt skjermbruk blant unge påvirker deres helse, trivsel og fungering i hverdagen Denne studien undersøkte om skjermbruk hadde sammenheng med søvnkvalitet basert på selvrapport fra ungdommer i alderen 16 til 19 år ▷ Tenåringer som totalt sett tilbringer mer enn fire timer foran skjermer etter skoletid har mer enn 3,5 ganger ▷ Resultatene viser også at nesten alle ungdommene brukte en eller flere elektroniske dingser den siste timen før forhøyet risiko for å sove mindre enn fem timer om natten de skulle legge seg Søvnmangel blant unge som følge av elektroniske dingser er i ferd med å bli en stor bekymring for folkehelsen, og helse- ▷ Ungdom som oppgir å bruke PC mer enn to timer på fritiden har mer enn 2,5 ganger forhøyet risiko for å sove myndigheter bør vurdere å anbefale begrensninger på daglig elektronisk mediebruk Tydelige anbefalinger om mobil- og mindre enn fem timer om natten databruk for tenåringer kan gjøre det lettere for både foreldre og skolen å følge dette opp ▷ Det er ikke bare skjermbruk om kvelden i timene før leggetid som fører til at norske tenåringer får for lite søvn Ungdommer som bruker skjerm mye også etter skoletid, risikerer kortere søvn og å bruke lang tid på å sovne Referanse: ▷ Jo større bruken av elektronikk er i timene før leggetid, jo mer øker risikoen for at søvntiden Hysing, M., Pallesen, S., Stormark, K. S., Jakobsen, R., Lundervold, A., Sivertsen, B. (2014): Sleep and Use of Electronic Devices in Adolescence: Results from a Large Population-Based Study. forkortes, og at leggetiden forskyves inn i senere nattetimer BMJ Open 62 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 63

Lite søvn påvirker skoleprestasjoner hos ungdomme R4 Denne studien ville undersøke om kort søvnlengde påvirker skoleprestasjoner blant ungdommer Data er basert på svar fra 8000 ungdommer om egne søvnvaner sammenholdt med deres gjennomsnittskarakterer ▷ Resultatene viser at kort søvnlengde og svake skolekarakterer henger sammen ▷ Karakterene er best blant de som legger seg mellom ti og elleve Funnene understreker viktigheten av god og nok søvn for denne aldersgruppen Vi har imidlertid bare sett på sammen- hengen mellom søvn og karakterer Det kan tenkes at de som sover lite også har mye fravær på skolen og derfor presterer dårlig Når vi tar høyde for dette, finner vi en sterk sammenheng mellom søvn og skoleresultater Tiltak for ungdommer med svake skoleprestasjoner bør således integrere råd om gode søvnvaner Referanse: Hysing, M., Harvey, A. G., Linton, S. J., Askeland, K. G., Sivertsen, B. (2016): Sleep and academic performance in later adolescence: results from a large population-based study. Journal of Sleep Research Svakere skoleresultater hos ungdom med forsinket R1 + R2 + R4 søvnfase Forsinket søvnfase er en tilstand som kan påvirke dagtidsfungering, og har tidligere vist sammenheng med selvrapport- erte skoleprestasjoner Fokuset for arbeidet var å se om denne sammenhengen var tilstede ved registerbaserte skolekar- akterer ▷ Ungdom med forsinket søvnfase hadde svakere karakterer på videregående skole enn sine jevnaldrende Sam- menhengen var delvis forklart av skolefravær ▷ Trøtthet på dagtid og kort søvntid bidro også til å forklare de svakere karakterene Skolefravær og søvnvanskene i seg selv kan bidra til reduserte skoleprestasjoner blant ungdom med forsinket søvnfase Påvirkning på skoleprestasjoner kan gi langsiktige konsekvenser for ungdom som snart skal inn i voksenlivet, og god oppfølging og behandling bør være tilgjengelig Referanse: Sivertsen, B., Glozier, N., Harvey, A. G., Hysing, M. (2015). Academic performance in adolescents with delayed sleep phase. Sleep medicine 64 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 65

Søvnvansker er forbundet med økt skolefravær blant ungdom R4 ▷ Forsinket søvnfase varierte på tvers av diagnoser, med en forekomst på 20% blant dem med atferdsvansker, sammenlignet med 3 % blant ungdom som ikke hadde hatt kontakt med psykisk helsevern Søvnvansker har vist sammenheng med dagtidsfunksjon, men det var usikkert i hvor stor grad dette er ▷ Gruppen av ungdom som har hatt kontakt med psykisk helsevern rapporterte også kortere søvnlengde og relatert til skolefravær i videregående skole Dette ble undersøkt i ung@hordaland der skolefravær ble innhentet fra sko- lavere søvne昀昀ektivitet enn sine jevnalderende lens register, mens søvn ble rapportert av ungdommen selv Resultatene viser at søvnvansker er svært utbredt på tvers av ulike diagnoser i psykisk helsevern for barn og unge ▷ Ungdom med søvnvansker hadde større sannsynlighet for skolefravær sammenlignet med jevnaldrende Kartlegging av søvnvansker, og søvnbehandling ved behov, bør være en integrert del av psykisk helsevern for barn og ▷ Kort søvntid og søvnunderskudd var de søvnmålene med sterkest sammenheng med skolefravær unge ▷ Insomni og trøtthet var også relatert til skolefravær ▷ Depresjon kunne forklare noe av sammenhengen mellom søvn og skolefravær Referanse: Artikkelen er publisert i European Child and Adolescent Psychiatry, og er et samarbeid mellom NORCE, UIB, Folkehelseinsituttet og University of California, Berkeley. Studien styrker kunnskapen om viktigheten av søvn for dagtidsfungering og skolefravær Forebygging av søvnvansker kan være et viktig tiltak for å bidra til økt tilstedeværelse på skolen, som i sin tur kan virke Utvikling av søvn og søvnvansker fra ungdomstid til voksen R4 positivt på økt gjennomføringsgrad på videregående skole Dette er den første studien som benytter en kobling mellom ung@hordaland og en stor nasjonal undersøkelse Referanse: av studenter ved norske høyskoler og universitet (SHOT-2018) Formålet med studien var å se på utvikling av søvn og Hysing, M., Haugland, S., Stormark, K. M., Bøe, T., Sivertsen, B. (2015). Sleep and school attendance in adolescence: results from a large population-based study. Scandinavian journal of public health søvnvansker fra ungdomstid til tidlig voksen alder Det ble funnet flere tydelige endringer i søvnmønsteret fra da ungdommen var 16-18 til de var 22-25 år: Det var en sterk Søvnvansker er utbredd blant ungdom i psykisk helsevern R4 økning av forekomsten av insomni i overgangen til ung voksen Samtidig var det høy grad av stabilitet blant dem som allerede sov dårlig i ungdomsalderen: halvparten av dem som hadde insomni på første tidspunkt tilfredsstilte fortsatt Søvnvansker som insomni og forsinket søvnfase er utbredt blant unge med psykiske vansker Likevel vet vi insomni-kriteriene 6 år senere Kort søvnlengde viste også høy grad av stabilitet I løpet av de seks årene mellom un- lite om forekomsten av slike søvnvansker blant unge som er i kontakt med psykisk helsevern Formålet med studien var dersøkelsene, fant man en økning i våkentid på natten, og det var flere som forsov seg Innsovningstid var imidlertid stabil over tid å undersøke forekomsten av selvrapporterte søvnvansker fra ung@hordaland-deltagere som var i kontakt med psykisk helsevern sammenlignet med ungdom som ikke har kontakt med psykisk helsevern I studien ble data fra ung@hordaland koblet til data fra Norsk Pasientregister om diagnoser og kontakt med psykisk helsevern Resultatene bekrefter at søvnvansker ikke er begrenset til ungdomstid, men derimot vedvarer og til en viss grad øker inn i ung voksen alder Den høye stabiliteten forsterker behovet for tiltak blant ungdommer og studenter ▷ Resultatene viste at svært få (0 6%) av de som var i kontakt med psykisk helsevern hadde fått en søvndiag- nose Referanse: Hysing, M., Harvey, A. G., Bøe, T., Heradstveit, O., Vedaa, Ø., Siverstsen, B. (2020). Trajectories of sleep problems from adolescence to adulthood. Linking two population-based studies from ▷ Basert på spørreskjema, var det en betydelig økt forekomst av søvnvansker blant dem som hadde vært i kon- Norway. Sleep Medicine, 75, 411-417. takt med psykisk helsevern sammenlignet med jevnaldrende For eksempel var forekomsten av insomni 29% blant ungdom med en ADHD-diagnose og 48% blant dem diagnostisert med depresjon, sammenlignet med 17% blant jevnaldrende som ikke hadde kontakt med psykisk helsevern 66 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 67

Søvnproblemer har sammenheng med selvskading hos ungdommer R4 Tidligere studier har sett på hva som kjennetegner de som har forsinket søvnfase i tverrsnittstudier, og har da vist sam- menheng mellom psykiske vansker og forsinket søvnfase, men det er ikke tidligere kartlagt om dette også er tilstede Denne studien undersøkte hvorvidt det var en sammenheng mellom søvnproblemer som insomni og tidligere i barneårene Resultatene fra denne studien tyder på at det er identifiserbare risikofaktorer allerede i tidlig ung- selvskading blant ungdommer, basert på selvrapporterte vansker domsalder ved 11-13 årsalder, noe som understreker behovet for tidlig identifisering og forebygging av søvnvansker Det var derimot ikke sammenheng med søvn og psykisk helse og senere forsinket søvnfase fra barna var mellom 7-9 år, noe ▷ Totalt 702 (7,2 %) av ungdommene oppfylte kriteriene for selvskading, og mer enn halvparten (55 %) av disse som kan tyde på at vanskene oppstår rundt pubertetstid igjen hadde skadet seg selv ved to eller flere tilfeller ▷ Selvskadingen skjer hyppigere blant jenter og gutter, og kutting er mest utbredt Selvskading var også assosi- Referanse: Hysing, M., Harvey, A. G., Stormark, K. M., Pallesen, S., Sivertsen, B. (2018). Childhood Precursors of Delayed Sleep Phase in Adolescence. A Population-Based Longitudinal Study. Sleep ert med andre psykiske vansker som depresjon, tegn på perfeksjonisme og symptomer på ADHD ▷ Risikoen for selvskading var fire ganger høyere blant dem som hadde klare tegn på insomni ▷ Insomni, kort søvntid, innsovningsproblemer og store forskjeller i leggetid mellom hverdager og helg, avdekket Lite søvn er forbundet med risiko for overvekt hos ungdom R4 høyere risiko for selvskading ▷ I tillegg var denne risikoen gradert, slik at jo større søvnproblemene var, jo mer økte risikoen for selvskading Ungdom i dag sover mindre enn for 20-30 år siden, i den samme perioden har gjennomsnittsvekten gått opp og flere har utviklet overvekt og fedme Denne undersøkelsen ser på om søvnlengde i 10-13 års alderen er forbundet med Resultatene viser en sterk sammenheng mellom søvnvansker og selvskading blant ungdommene Gode søvnrutiner kan høyere risiko for vektøkning og overvekt når en er 16-19 år forebygge stress og negative følelser Søvnregulering er således en av de faktorene som bør vurderes når man skal fore- Funnene fra studien er at: bygge og behandle selvskading blant unge ▷ Ved 10-13 års alder rapporterte foreldrene omtrent lik søvnlengde for barn med normalvekt og overvekt Referanse: ▷ Det var flere som hadde overvekt og fedme ved 16-19 års alder, sammenlignet med ved 10-13 års alder Hysing, M., Sivertsen, B., Stormark, K. M., O’Connor, R. C. (2018): Sleep Problems and Self-Harm in Adolescence. The British Journal of Psychiatry ▷ Kortere søvnlengde i 10-13 års alderen var forbundet med vektøkning og høyere risiko for overvekt senere i ungdomstiden Tidlige risikofaktorer for forsinket søvnfase i ungdomsalder R4 ▷ Kort søvnlengde bidrar til å forklare en betydningsfull men liten del av vektøkningen ▷ Sammenhengen mellom kortere søvn og vektøkning kunne ikke forklares kun av andre faktorer slik som de- Denne studien ønsket å undersøke tidlige risikofaktorer for forsinket søvnfase i ungdomstiden Man så på pressive symptomer, forstyrret spiseatferd eller sosioøkonomisk status karakteristika i tidlig skolealder (7-9 år) og tidlig ungdomsalder (11-13 år) med hensyn til søvnmønster og psykisk helse, og hvordan dette hang sammen med forsinket søvnfase i senere ungdomstid (16-19 år) Konklusjon: Kortere søvnlengde i tidlig ungdomstid er en av livsstilsfaktorene som kan bidra til økt vekt senere i ungdoms- tiden og utvikling av overvekt ▷ De ungdommene som hadde forsinket søvnfase i ungdomsalder, hadde kortere søvntid, mer søvnvansker og mer psykiske vansker når de var mellom 11 og 13 år enn sine jevnaldrende Referanse: Hysing, M.; Heradstveit, O., Harvey, A.G., Nilsen, S. A., Bøe, T., & Sivertsen, B. (2020). Sleep problems among adolescents within child and adolescent mental health services. An ▷ Det var derimot ikke sammenheng med søvnvansker og psykiske vansker når barna var mellom 7-9 år og epidemiological study with registry linkage. European Child & Adolescent Psychiatry, 1-11 senere forsinket søvnfase 68 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 69

Adopterte ungdommer sover kortere og har økt forekomst av insomni R4 Hensikten med denne studien var å sammenlikne søvnmønster og insomni blant internasjonalt adoptert ungdom og ikke-adopterte jevnaldrende I tillegg ble betydningen av alder ved adopsjon undersøkt ▷ Adopterte ungdommer sov kortere enn ikke-adopterte jevnaldrende, hovedsakelig fordi de våknet igjen etter innsovning ▷ De rapporterte også økt forekomst av insomni, noe som delvis kunne forklares av symptomer på depresjon ▷ Ungdom som ble adoptert etter de var ett år gamle rapporterte større søvnvansker enn de som ble adoptert før de var ett år gamle Disse funnene tyder på at søvnvansker er hyppige blant internasjonalt adopterte ungdommer, som rapporterer om betyde- lig kortere søvntid enn det som er anbefalt for denne aldersgruppen Referanse: Askeland, K. G., Sivertsen, B., Hysing, M. (2020): Sleep patterns and insomnia among internationally adopted adolescents. Sleep Health. Ungdom med tiltak fra barnevernet sover dårligere enn jevnaldrende R4 Vi vet at søvnvansker hos ungdom er vanlig, men vi vet lite om hvordan ungdom som mottar tiltak fra barnevernet sover Hensikten med studien var å undersøke hvordan ungdom i fosterhjem og ungdom som mottar tiltak i hjemmet sover, sammenlignet med jevnaldrende Vi så også på betydningen av negative livshendelser for søvn i disse to gruppene ▷ Ungdom som mottok tiltak i hjemmet sov kortere, hadde lavere søvne昀昀ektivitet og lengre innsovningstid og oppvåkningstid i løpet av natten enn jevnaldrende ▷ Flere av ungdommene med tiltak i hjemmet hadde insomni, sammenlignet med jevnaldrende har større søvnvansker enn jevnaldrende Det ser også ut til at negative livshendelser i disse gruppene kan forklare noe av ▷ Ungdom i fosterhjem hadde lavere søvne昀昀ektivitet og lengre oppvåkningstid den økte risikoen for søvnvansker ▷ Å ha opplevd tidligere negative livshendelser viste sammenheng med søvnvansker for begge gruppene Referanse: Resultatene fra denne studien tyder på at ungdom som mottar tiltak fra barnevernet, spesielt de som får tiltak i hjemmet, Almaas, M. A. J., Heradstveit, O., Askeland, K. G., Sivertsen, B., Nilsen, S. A., Hysing, M. (2021): Sleep patterns and insomnia among adolescents receiving child welfare services: A population-based study. Sleep Health 70 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 71

Søvn og skolefrafall R4 Kort søvntid og søvnvansker har tidligere vist sammenheng med skoleprestasjoner og fravær, og vi ønsket å undersøke om søvn også var relatert til skolefrafall Artikkelen benytter en registerkobling til Nasjonal Utdanningsdatabase for informasjon om gjennomføring av videregående skole, og informasjon om søvn er selvrapportert av ungdommene Funnene viste at det var høyere grad av skolefrafall hos ungdom med insomni og forsinket søvnfase De som ikke gjen- nomførte videregående skole, hadde også i gjennomsnitt kortere søvntid; et resultat av både lengre innsovningstid og mer våkentid på natten I tillegg var det en større sosial jetlag, altså en forskyvning av søvntid i helgene hos de som ikke fullførte videregående skole Resultatene tyder på at søvnvansker kan være en viktig risikoindikator for frafall fra videregående skole Forebygging av søvnvansker, tidlig identifisering av søvnvansker og passende oppfølging ved søvnvansker kan være viktig for å tilretteleg- ge for gjennomføring av videregående skole Referanse: Hysing, M., Sivertsen, B., Nilsen, S. A., Heradstveit, O., Bøe, T., & Askeland, K. G. (2023). Sleep and dropout from upper secondary school: A register-linked study. Sleep Health Søvn og overgrepsutsatte barn og unge R4 Studien har undersøkt søvn og søvnvansker hos en gruppe 16-19-åringer som tidligere har vært utsatt for vold, sammenlignet med jevnaldrende fra den generelle befolkningen Prosjektet er en del av Trippel-S-undersøkelsen, og deltakerne i prosjektet deltok på et mestringskurs ved Stine Sofie Senteret Ung@hordaland var kontrollgruppe KRONISK SYKDOM ▷ Gruppen av ungdom utsatt for vold brukte lengre tid på innsovning, hadde flere og/eller lengre nattlige op- pvåkninger og hadde lavere søvne昀昀ektivitet enn jevnaldrende ▷ Det var ingen forskjell i forekomst av insomni mellom gruppene Kronisk sykdomer forbundet med psykisk vansker hos barn R1 + R2 ▷ Psykiske plager forklarte sammenhengen mellom å bli utsatt for vold og lengre innsovningstid samt flere/len- gre nattlige oppvåkninger I underkant av en tiendedel av barna som deltok i Barn i Bergen hadde en kronisk sykdom eller Disse funnene støtter opp under at ungdom utsatt for vold har flere av enkelte søvnvansker, og at disse forekommer sam- funksjonshemming Disse studiene ønsket å undersøke sammenhengen mellom kronisk sykdom og psykiske vansker hos tidig med psykiske plager Denne studien understreker viktigheten av å kartlegge søvnvansker hos ungdom utsatt for vold, disse barna sammenlignet med jevnaldrende uten kronisk sykdom og tilby behandling for både søvnvansker og psykiske plager for de med behov ▷ Barn med kronisk sykdom har oftere psykiske vansker enn deres jevnaldrende Referanse: ▷ Barn med nevrologiske tilstander har mer vansker enn barn med andre kroniske sykdommer, hvor barna særlig Schønning, V., Hysing, M., Dovran, A., Nilsen, S. A., Hafstad, G. S., Vedaa, Ø., & Sivertsen, B. (2023). Sleep and childhood maltreatment: A matched‐control study of sleep characteristics in strevde med vennerelasjoner og viste symptomer på hyperaktivitet og uoppmerksomhet Norwegian 16–19‐year‐olds. Scandinavian journal of psychology. 72 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 73

▷ Søvnvansker er hyppigere hos barn med kronisk sykdom enn hos deres jevnaldrende Funnene understreker betydningen av å ta kognitiv funksjon i betraktning når en vurderer psykisk helse og sosial funksjon ▷ Psykiske vansker, særlig emosjonelle vansker, bidro til å forklare søvnvanskene hos barn Studien understøtter også et bredt og tverrfaglig perspektiv når en undersøker og behandler barn, ikke minst i møte med barn som har en kronisk sykdom Resultatene viste at de fleste barn med kronisk sykdom hadde god psykisk helse, men at det likevel var flere barn med psykiske vansker og søvnvansker i denne gruppen sammenlignet med jevnaldrende Resultatene bekrefter behovet for at Disse funnene er hentet fra doktoravhandlingen til Hilde Katrin Ryland, som disputerte for PhD-graden ved Universitetet helsepersonell er oppmerksom på psykisk helse og søvn i møte med barn med kronisk sykdom Et enkelt kartleggingsin- i Bergen i 2015 med avhandlingen: «Social functioning and mental health in children: the influence of chronic illness and strument av psykisk helse viste gode egenskaper til å fange opp psykiske vansker i denne gruppen, og kan derfor være et intellectual function» nyttig verktøy for helsepersonell Referanser: Ryland, H. K., Lundervold, A., Elgen, I. B., Hysing, M. (2010): Is there a protective e昀昀ect of normal to high intellectual function on mental health in children with chronic illness? Child and Disse funnene er hentet fra doktoravhandlingen til Mari Hysing, som disputerte i 2010 for PdH-graden ved Universitetet i Adolescent Psychiatry and Mental Health. Rland, H. K., Hysing, M., Posserud, M. B., Gillberg, C., Lundervold, A. (2012): Autism Spectrum Symptoms in Children with Neurological Disorders. Bergen med avhandlingen: «Mental health in children with chronic illness» Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health Ryland, H. K., Hysing, M., Posserud, M. B., Gillberg, C., Lundervold, A. (2014): Autistic features in school age children: IQ and gender e昀昀ects in a population-based cohort. Research in Autism Spectrum Disorders Referanser: Hysing, M., Sivertsen, B., Stormark, K. M., Elgen, I. B., Lundervold, A. (2009): Sleep in children with chronic illness, and the relation to emotional and behavioral problems. A population- based study. Journal of Pediatric Psychology. Hysing, M., Elgen, I., Gillberg, C., Lundervold, A. (2009): Emotional and behavioural problems in subgroups of children with chronic illness: results from a large-scale population study. Child Care Health and Development. Hysing, M., Elgen, I. B., Gillberg, C., Lie, S. A., Lundervold, A. (2007): Chronic physical illness and mental Sosiale vansker hos barn med Cerebral Parese (CP) R1 + R2 health in children. Results from a large-scale population study. Journal of Child Psycholog and Psychiatry CP er en samlebetegnelse på tilstander med endret motorisk funksjon, som skyldes en skade Kronisk sykdom, evnenivå og sosial fungering hos barn R1 de to første leveårene Den siste tiden har det vært økt fokus på den sosiale funksjonen til barn med CP Formålet med studien var å se på omfang av autismespektersymptomer hos barn med CP Foreldre til 47 barn med CP ble kartlagt gjen- Kronisk sykdom hos barn, og spesielt nevrologiske sykdommer, er forbundet med økt risiko for å utvikle nom en populasjonsbasert studie av CP, og Barn i Bergen var benyttet som kontrollgruppe psykiske og sosiale vansker Samtidig tilstedeværelse av lavt evnenivå kan bidra til å øke denne risikoen Formålet med ▷ Barn med CP hadde økt forekomst av autismesymptomer sammenlignet med jevnaldrende disse studiene var å få bedre kunnskap om hvordan kronisk sykdom og evnenivå påvirker barns psykiske helse og sosiale ▷ Barn med CP hadde også mer autismesymptomer sammenlignet med barn med andre kroniske sykdommer, funksjon og noe økt når man sammenlignet med andre med nevrologiske tilstander ▷ Kronisk sykdom hos barn er forbundet med risiko for å utvikle psykiske og sosiale vansker ▷ Det var en stor overlapp mellom autisme- og ADHD- symptomer hos barna med CP ▷ Lavt evnenivå bidrar til å øke denne risikoen ▷ Kronisk sykdom gir en fordoblet risiko for å utvikle en psykisk lidelse, og nevrologisk sykdom gir en særlig økt Barn med CP har en økt risiko for sosiale vansker og autismesymptomer For noen er vanskene omfattende og en risiko for sosiale vansker diagnostisk vurdering av autisme kan vurderes For de barna som har sosiale vansker kan god støtte i sosialt samspill ▷ Evnenivå er nært knyttet til psykisk helse og sosial funksjon hos barn både på skole og hjemme være avgjørende, og bør inkluderes i oppfølgingen Resultatene viser at kronisk sykdom gir økt risiko for å utvikle en psykisk lidelse og bekrefter at evnenivå er nært knyttet Referanse: Bjørgås, H. M., Elgen, I. B., Ryland H. K., Hysing, M. (2014): Autism spectrum symptoms in children with cerebral palsy: Prevalence and co-occurring conditions. Research in Autism til psykisk helse og sosial funksjon hos barn Høyere evnenivå er forbundet med mindre forekomst av psykiske lidelser og Spectrum Disorders sosiale vansker, både for barn med og uten kronisk sykdom 74 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 75

PREMATURITET Autismesymptomer hos barn født ekstremt prematurt R2 Barn født ekstremt prematurt eller med ekstremt lav fødselsvekt (PEP prosjektet) ble sammenlignet med Ekstremt for tidlig fødte barn har økt risiko for psykiske vansker R2 barn fra Barn i Bergen ved 11 års alder Barn født ekstremt prematurt (før 28 svangerskapsuke) og/eller med ekstremt lav fødselsvekt ▷ Barn født ekstremt prematurt hadde høyere forekomst av autismespekter symptomer rapportert av både (under 1000 gram) har økt risiko for alvorlige nevrologiske utfall Omfanget av psykiske vansker blant ekstremt lærere og foreldre premature barn uten slike alvorlige nevrologiske funksjonshemninger har vært usikre ▷ Forskjellene var til stede på de ulike domene av autismesymptomer: sosiale vansker, kommunikasjon og repeterende atferd ▷ Blant ekstremt for tidlig fødte barn hadde 37 % foreldrerapporterte symptomer på en eller flere psykiske vansk- ▷ Psykiske vansker ved fem års alder var en risikoindikator for autismesymptomer ved 11 år er, sammenlignet med 16 % av barna i kontrollgruppen ▷ 19 % av de ekstremt premature barna hadde oppmerksomhetsvansker sammenlignet med 4 % av kontrollgruppen Resultatene viser viktigheten av å være oppmerksom på sosiale vansker og autismespektersymptomer hos barn født ▷ Sosiale vansker var utbredt 18 % blant de ekstremt premature barna hadde autismesymptomer versus 3 % ekstremt prematurt blant kontrollgruppen Referanse: ▷ Symptomer på angst og tvangslidelser hos premature barn var mer en doblet i forhold til kontrollgruppen Fevang, S.K.E., Røiseland, M.A., Bircow, E.I. et al. (2022): Symptoms and antecedents of autism in children born extremely premature: a national population-based study. Eur Child Adolesc Psychiatry Resultatene bekrefter en økt risiko for psykiske vansker hos ekstremt premature barn Tidlig identifisering og tilstrekkelig oppfølging i skole og hjemme er viktig for barna og deres familier Referanse: Fevang, S. K. E., Hysing, M., Markestad, T., Sommerfelt, K. (2016): Mental health in children born extremely preterm without severe neurodevelopmental disabilities. Pediatrics 76 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 77

HELSEPLAGER Resultatene viser en høy forekomst av nakke- og skuldersmerter, og at slike smerter har sammenheng med funksjon i dagliglivet Ungdommer med slike smerter var ofte i kontakt med fastlege og skolehelsetjenesten, som kan sette i gang forebygging og behandling For å kunne fange opp og hjelpe disse ungdommene best mulig bør helsepersonell ta opp Ungdom med diabetes har like god psykisk helse som andre R4 både depresjon og fritidsaktiviteter, herunder bruk av tid på skjerm og fysisk aktivitet Tidligere studier har vist at ungdommer med diabetes kan ha en økt sårbarhet for å utvikle psykiske helsevan- Referanse: Myrtveit, S. M., Sivertsen, B., Skogen, J. C., Frostholm, L., Stormark, K. M., Hysing, M. (2014): Adolescent neck and shoulder pain – the association with depression, physical activity, screen- sker Denne studien ønsket å undersøke hvorvidt en slik sammenheng var gjeldende for norske ungdommer med diabetes based activities, and use of health care services. Journal of Adolescent Health 1 Forekomsten av diabetes blant deltakerne var tilsvarende det man vanligvis finner blant norske ungdommer ▷ Ungdommer svarte på en rekke spørreskjema knyttet til psykisk helse, herunder om depresjon, angst, tvang- Helseplager blant ungdommer har sammenheng med sosioøkonomisk status R4 satferd, hyperaktivitet og søvnvansker ▷ Ungdommene med diabetes 1 viste ikke forhøyede symptomer på noen av de psykiske vanskene sammenlig- Denne studien ønsket å undersøke selvrapporterte helseplager blant ungdommer som deltok i ung@horda- net med jevnaldrende land Helseplagene ble også analysert i sammenheng med demografiske faktorer som kjønn og sosioøkonomisk status Denne studien viser at ungdommer med diabetes 1 ikke viser økt risiko for psykiske vansker sammenlignet med ▷ Resultatene viste at plager som vondt i mage, hode og rygg var svært vanlig blant ungdommene jevnaldrende Dette er i sterk kontrast til tidligere studier, som har påvist en sammenheng mellom diabetes og ▷ Blant 17-19 åringer i Hordaland var smerte i nakke/skulder og mage de vanligste plagene Mer enn en av tre psykiske helsevansker blant unge ungdommer opplevde minst en helseplage hver uke, og en av fem opplevde minst to plager i uken ▷ I tråd med tidligere studier rapporterte jenter mer plager enn gutter, og mer enn dobbelt så mange jenter som Referanse: gutter opplevde minst en helseplage i uken Sivertsen, B., Petrie, K. J, Wilhelmsen-Langeland, A., Hysing, M. (2014): Mental health in adolescents with Type 1 diabetes: results from a large population-based study. BMC Endocrine ▷ Videre viser studien at ungdommer med mor eller far med lav utdanning, eller som opplevde sin fami- Disorders lieøkonomi som dårligere enn økonomien til andre, hadde mer helseplager Smerter, aktiviteter på skjerm, fysisk aktivitet og depresjon blant ungdommer R4 Studien viser at helseplager er relativt vanlig i ungdomstiden, særlig blant jenter, og at unge fra familier med lav so- sioøkonomisk status opplever mer plager enn andre Vi kan ikke fastslå hvorfor familier med lav sosioøkonomisk status har Nakke- og skuldersmerter er vanlig blant voksne i Norge og kan ha uheldige konsekvenser som nedsatt flere helseplager, men sammenhengen kan være knyttet til dårligere helsevaner livskvalitet og sykemeldinger Denne studien ville undersøke om slike smerter også har sammenheng med psykisk helse, fysisk aktivitet og skjermbaserte aktiviteter blant norske ungdommer Ungdommer som opplever smerter og andre plager skal bli tatt på alvor Likevel, når så mange som 1/3 opplever plager hver eneste uke, kan det se ut som om plager er en vanlig del av livet også i ungdomsårene, og ikke alltid et tegn på ▷ 1 av 5 ungdommer rapporterte nakke- og skuldersmerter flere ganger i uken sykdom Overdreven bruk av helsetjenester for å finne forklaring på plager kan føre til mer heller enn mindre bekymring og ▷ Ungdommer med depressive symptomer hadde oftere vondt i nakke og skuldre angst, og gjøre plagene mer forstyrrende Det «vanlige og ufarlige» med plager bør ▷ Videre var skjermbaserte aktiviteter over 2 timer per dag forbundet med økt risiko for nakke-og skuldersmerter kommuniseres bedre til ungdom, samtidig som ungdommer med uheldige helsevaner bør få veiledning og støtte ▷ Ungdommer med nakke- og skuldersmerter oppsøkte fastlege (47 %) og skolehelsetjeneste (25 %) oftere enn Referanse: jevnaldrende Myrtveit, S. M., Sivertsen, B., Haugland, S., Bøe, T., Hysing, M. (2017): Health complaints in late adolescence; Frequency, factor structure and the association with socio-economic status. ▷ Ungdommer som var fysisk aktive viste mindre plager med nakke- og skuldersmerter Scandinavian Journal of Public Health 78 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 79

Ungdommer med høyt skolefravær har også mange helseplager R4 TRAUMER Denne studien ønsket å kartlegge skolefravær blant ungdommer i lys av selvrapporterte helseplager og foreldrenes deltakelse i arbeidslivet I studien blir foreldre som er arbeidsledig, sykemeldt, ufør eller hjemmeværende regnet som utenfor arbeidslivet Studenter ble regnet som om de er i arbeid Elevenes skolefravær er fra o昀昀entlige registre i Hordaland fylkeskommune Innvandrerungdom hardest R4 dom viste sterkest reaksjoner kan ha flere årsaker De kom- rammet av 22.juli mer ofte fra områder preget av krig, og for mange kan det ▷ Resultatene viste en gradert sammenheng mellom ungdommenes helseplager og skolefravær Det vil si at jo som skjedde ha vekket til live vonde minner Forskningen mer plager eleven rapporterte, desto høyere var skolefraværet Denne studien har undersøkt reaksjoner etter terroren viser at påkjenninger fra tidligere i livet kan føre til at man ▷ Ungdommer med foreldre som står utenfor arbeidslivet rapporterte flere helseplager enn sine jevnaldrende I 22 juli 2011 blant norske ungdommer Reaksjonene ble blir mer følsom for nye påkjenninger senere Når man har de tilfellene hvor far eller mor stod utenfor arbeidslivet, var sannsynligheten større for at eleven hadde regis- kartlagt syv måneder etter hendelsen som en del av ung@ flyktet til Norge forå komme bort fra vold og terror, kan det trert fravær, både for fravær i enkelttimer og hele dager med registrert fravær hordaland og fokuserte dermed på en generell ungdoms- også ha vært et sjokk at noe slikt kunne skje her befolkning heller enn en utvalgt gruppe som hadde deltatt Studien viser at helseplager hos ungdommer både er assosiert med forhøyet skolefravær og å ha foreldre som på Utøya I tillegg kan hendelsene ha blitt opplevd som spesielt står utenfor arbeidslivet Resultatene understreker viktigheten av å se både på elevens helsesituasjon og på skremmende for innvandrerungdom på grunn av at familesituasjonen dersom eleven har et høyt fravær ▷ Over halvparten av ungdommene opplevde mistanken først ble rettet mot muslimske terrorgrupper terroren som personlig livstruende, til tross for Mange innvandrere ble i løpet av 22 juli utsatt for alvorlig Referanse: at de færreste selv hadde vært involvert eller trakassering Samlet sett kan dette forklare tilleggsbelast- Hysing, M., Petrie, K. J., Bøe, T., Sivertsen, B. (2017): Parental work absenteeism is associated with increased symptom complaints and kjente noen som var det ningen for innvandrerungdom ved denne hendelsen school absence in adolescent children. BMC Public Health ▷ Fire av fem oppgav at deres syn på verden Referanse: rundt dem hadde endret seg på grunn av hen- Nordanger, D., Hysing, M., Posserud, M. B., Lundervold, A., Jakobsen, R. Ol昀昀, M., Stormark, Psykiske vansker hos hjemmeboende barn i kontakt med barnevernstjenesten delsene For de færreste var dette en endring til K. M. (2013): Posttraumatic Responses to the July 22, 2011 Oslo Terror Among Norwegian R2 et mer negativt verdensbilde High School Students. Journal of traumatic stress Hensikten med denne studien var å sammenligne psykisk helse blant hjemmeboende barn som var i kontakt ▷ Heldigvis hadde kun et mindretall betydelige med barnevernstjeneste, med en kontrollgruppe med barn som ikke var i kontakt med denne tjenesten psykiske plager på grunn av terroren, men de Tidlige traumer og unges R4 Man kartla psykisk helse hos barn i 5 -7 klasse basert på selv- og foreldrerapport som kjente noen som var der og overlevde eller reaksjoner på terror som omkom slet mer ▷ Hjemmeboende barn med tiltak fra barnevernstjenesten hadde mer emosjonelle vansker, hyperaktivitet og op- ▷ •Innvandrerungdom viste de sterkeste reaks- Mens nærhet til alvorlige hendelser øker sårbarheten for pmerksomhetsvansker, samt atferdsvansker og problemer i vennerelasjoner, sammenlignet med kontrollgruppen jonene etter hendelsen, både med tanke på posttraumatisk stress, har forskere visst lite om hvordan ▷ Sammenhengen mellom å være i kontakt med barnevernstjenesten og psykiske vansker generelt var også opplevelsen av situasjonen som truende, et unge reagerer som ikke selv er direkte rammet, eller har tilstede når man tok høyde for sosioøkonomiske forhold mer negativt verdensbilde samt mer psykiske nære relasjoner til noen av ofrene Denne studien un- etterreaksjoner som uro og plagsomme minner dersøkte posttraumatiske stressreaksjoner blant ungdom- Funnene indikerer høyere psykisk belastning i gruppen av barn som mottar hjelp fra barnevernstjenesten, og mer kontakt fra terrorhendelsene mer i Hordaland som ikke var direkte berørt av terrorhan- med andre hjelpetjenester Dette understøtter behovet for samarbeid mellom ulike hjelpetjenester for barn og unge med dlingene 22 juli 2011 på Utøya Man undersøkte også en helhetlig tilnærming til tiltak i tillegg til økonomisk støtte ved behov Denne studien viser at terrorhandlingene 22 juli har gjort om det var en sammenheng mellom slike reaksjoner og et dypt inntrykk på norske ungdommer At innvandrerung- tidligere traumer i oppveksten Referanse: Iversen, A. C., Jakobsen, R., Havik, T., Hysing, M., Stormark, K. M. (2008): Mental Health Problems among Child Welfare Clients Living at Home. Child Care in Practice 80 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 81

▷ Resultatene viste at ungdommer kan få vansker, psykisk helse og skolefungering Ungdommene post-traumatiske stressreaksjoner selv om de rapporterte selv om søvnvansker og psykisk helse, mens ikke var direkte berørt av terrorangrepet 22 juli informasjon om karakterer er basert på skolenes egne ▷ Risikoen for slike reaksjoner øker betydelig register hvis ungdommene selv har opplevd vold eller overgrep tidlig i livet ▷ Forekomsten av mobbing var lav blant ung- dommene i videregående skole 1,7 % av ung- Studien viser at ungdom kan få posttraumatiske stress- dommene oppga å være utsatt for mobbing, reaksjoner selv om de ikke berøres direkte av terrorangrep 1 % rapporterte at de hadde mobbet andre, som 22 juli-tragedien, og de som har opplevd vold eller mens 0,5 % sa at de hadde både blitt utsatt for overgrep tidligere i livet har en betydelig høyere risiko for å mobbing og mobbet andre utvikle slike reaksjoner ▷ Uavhengig av rolle, var det høyere risiko for psykiske vansker og søvnvansker hos dem som Ved alvorlige hendelser som en terroraksjon er det således var involvert i mobbing De som var utsatt for viktig at helsearbeidere og andre som møter ungdommer, mobbing hadde mer angst og depresjon enn tar hensyn til at personer med tidligere traumer kan få sine jevnaldrende, mens de som utsatte andre reaksjoner selv om de ikke er direkte berørt av situasjonen for mobbing hadde mer atferdsvansker Resultatene er også viktige fordi de forteller oss at forebyg- ▷ Kortere søvntid og høyere forekomst av insom- ging av vold og overgrep i oppveksten, også er forebygging ni, samt dårligere skolekarakterer, var også av reaksjoner på større hendelser som inntre昀昀er senere i karakteristisk for gruppene som var involvert i livet mobbing sammenlignet med jevnaldrende Referanse: Til tross for at mobbing blant eldre ungdommer ikke er Nordanger, D., Breivik, K., Storm Haugland, B., Lehmann, S., Mæhle, M., Braarud, H. C., Hysing, M. (2014): Prior adversities predict posttraumatic stress reactions in adolescents særlig utbredt, understreker resultatene viktigheten av å following the Oslo Terror events 2011. European Journal of Psychotraumatology være oppmerksom på mobbing i videregående skole For å kunne sikre elevene en best mulig tilpasset oppfølging, er Mobbing hos ungdom og det viktig at skolen anvender en bred tilnærming der man søvnvansker, psykiske vansker R4 kartlegger skolefungering, psykisk helse og søvn og skolefungering Referanse: Hysing, M., Askeland, K. G., La Greca, A. M., Solberg, M. E., Breivik, K., Sivertsen, B. (2019). Bullying Involvement in Adolescence: Implications for Sleep, Mental Health, and Academic I denne studien ville vi se på forekomst av mobbing og Outcomes. Journal of Interpersonal Violence hvordan det å være involvert i mobbing er relatert til søvn- 82 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 83

TRAUMER OG POSTTRAUMATISK STRESS SYMPTOMATOLOGI HOS BARN R2 TRAUMER OG BRUK AV HELSEHJELP I UNGDOMSTIDEN R4 I dette studiet ønsket vi å undersøke sammenhenger mellom potensielt traumatiserende livserfaringer I denne studien ønsket vi å undersøke om potensielt traumatiserende livserfaringer (PTEer) varierte mellom (PTEer) og posttraumatiske stress (PTS) symptomer hos barn i alderen 11-13 år PTEer ble rapportert av foreldre og defin- diagnosegrupper hos ungdom i kontakt med psykisk helsevern for barn og unge PTE baserte seg på selv-rapport fra ert som å ha vært utsatt for en hendelse som innebærer en reell eller opplevd trussel mot en selv, en de er glad i eller noen ung@hordaland studien Kliniske diagnoser ble hentet fra Norsk Pasientregister som har informasjon fra psykisk helsevern rundt dem, eks , fysisk eller psykologisk vold, seksuelle overgrep, eller ulykker/katastrofale hendelser for barn og unge Resultatene fra studien viste at: Resultatene fra studien viste at: ▷ Litt under 5% av barna hadde blitt utsatt for potensielt traumatiserende livserfaringer i løpet av livet • Ungdom som hadde vært i kontakt med psykisk helsevern for barn og unge rapporterte om flere potensielt trau- ▷ Av barna som hadde vært utsatt for potensielt traumatiserende livserfaringer hadde 31 % posttraumatiske matiserende livserfaringer enn ungdom som ikke hadde vært i kontakt, i gjennomsnitt dobbelt så mange PTEer stress symptomer • Ungdommene som var diagnostisert med traumerelaterte lidelser, atferdsforstyrrelser, depresjon eller ADHD ▷ Ingen av foreldrene rapporterte posttraumatisk stress symptomer over diagnoseterskel for posttraumatisk rapporterte flest potensielt traumatiserende livserfaringer stress lidelse (PTSD) hos barna ▷ Den mest hyppige PTSD-symptomkategorien var økt aktivering (90%), etterfulgt av negative endringer i tanker For å fange opp ungdom med behov for helsehjelp i etterkant av PTE eksponering, anbefales det å være ekstra oppmerk- og følelser (80%) Den minst prevalente symptomkategorien var unngåelse (60%) etterfulgt av gjenopplevelser som på ungdommer som har opplevd flere PTEer PTEer kan forståes som en transdiagnostisk risikofaktor, samtidig (63%) som en er oppmerksom på at forekomsten av PTEer er høyere blant noen diagnoser Behandlere anbefales å være ekstra ▷ Barn med posttraumatiske symptomer hadde flere familierelaterte stressorer i sitt liv, da særlig konflikt mellom oppmerksomme på PTE eksponering hos ungdommer diagnostisert med traumerelaterte lidelser, atferdsforstyrrelse, forelder og deres eks-partner, og økonomisk stress depresjon og ADHD for å kunne avdekke pågående PTEer i ungdommens liv og for å kunne adressere ubearbeidede ▷ Barn med posttraumatiske symptomer hadde benyttet seg av flere hjelpetjenester enn barn uten posttrauma- traumatiserende livserfaringer tiske symptomer Den største forskjellen mellom barn med og uten posttraumatiske symptomer viste seg i form Referanse: av hjelp fra barnevernstjenesten, BUP og hjelp fra familie og venner Skandsen, A., Hysing, M., Askeland, K. G., Teicher, M. H., Sand, L., & Bøe, T. (2023). Using Norwegian National Patient Registry data to understand associations between potentially traumatic life experiences and mental health care use in adolescence. Journal of Traumatic Stress For å redusere sannsynlighet for posttraumatiske symptomer etter potensielt traumatiserende livserfaringer anbefales det i kartlegging av hjelpebehov å være oppmerksom på de barna som lever i miljøer med flere/spesifikke stressorer og de barna som har behov for eller allerede mottar hjelpetiltak Når en kartlegger barn for potensielt traumatiserende livserfa- ringer og posttraumatiske symptomer anbefales det å være oppmerksom på begrensninger ved å bare bruke foreldre som informanter og man bør også tilstrebe å innhente informasjon direkte fra barnet Referanse: Skandsen, A., Sand, L., Teicher, M.H., Heradstveit, O. & Bøe, T. (2023). Exposure to potentially traumatic events and PTSD symptomatology in Norwegian 11–13-year-olds: results from the Bergen Child Study. Child Adolesc Psychiatry Ment Health 84 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 85

FORELDREFORHOLD Ungdommer med delt bosted etter skilsmisse R4 viste mindre psykiske helsevansker Denne studien ønsket å kartlegge psykisk helse blant ungdommer med ulike bostedsordninger etter skilsmisse hos foreldrene Totalt 7700 ungdommer fra ung@hordaland svarte på detaljerte spørsmål om foreldrenes skilsmisse, familiens økonomiske ressurser, og hvordan og hvem de bodde med etter skilsmissen Deres psykiske helse ble også kartlagt Dette er den største norske studien som har undersøkt ungdommers tilpasning i ulike bostedsordninger etter foreldrenes skilsmisse ▷ Resultatene viste at ungdommer med delt bosted etter skilsmissen rapporterte mindre psykiske plager enn de som bodde mest hos en enslig forelder eller i en stefamilie ▷ Videre fant vi at ungdommer med delt bosted ikke hadde mer psykiske plager enn ungdommer som bodde Sammenhengen mellom foreldres samlivsbrudd og skolekarakterer hos R4 med ikke-skilte foreldre ungdom varierer med foreldres utdanningsnivå Denne studien viser at ungdommene som hadde delt bosted hadde mindre psykiske vansker enn ungdommer med andre Hensikten med studien var å undersøke i hvilken grad sammenhengen mellom skilsmisse hos foreldre og skolekarakterer bostedsordninger etter skilsmisse De siste ti årene har det vært en stor økning av foreldre som velger en delt bostedsord- hos ungdom varierer med av utdanningsnivået til foreldrene ning for sine barn etter en skilsmisse, hvor barnet bor omtrent like mye hos mor som hos far Oppdatert kunnskap på dette feltet er viktig for veiledning av familier etter skilsmisse med tanke på hensiktsmessige bostedsordninger for foreldre og ▷ Ungdom med skilte foreldre hadde 0 3 poeng lavere karaktergjennomsnitt enn ungdommer med to samboende barn foreldre Referanse: ▷ Den negative sammenhengen mellom skilsmisse og skolekarakterer var sterkere blant ungdom med foreldre Nilsen, S. A., Breivik, K., Wold, B, Bøe, T. (2017): Divorce and family structure in Norway: Associations with adolescent mental health. Journal of Divorce and Remarriage med middels til høy utdanning, sammenlignet med de som hadde foreldre med lav utdanning 86 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 87

▷ Mors utdanningsnivå drev dette mønsteret, hvor den negative sammenhengen mellom skilsmisse og skoleka- Psykiske lidelser hos ungdom som har foreldre med en psykisk lidelse R4 rakterer var sterkere blant ungdom med middels til høyt utdannede mødre, sammenlignet med lavt udannede mødre, uavhengig av fars utdanningsnivå Å ha en forelder med en psykisk lidelse er en kjent risikofaktor for psykiske problemer hos barn og unge, men det finnes få studier som har undersøkt denne sammenhengen blant ungdom som får hjelp i psykisk helsevern for Resultatene tyder på at foreldres utdanningsnivå modererer sammenhengen mellom foreldres skilsmisse og skolekarak- barn og unge (PBU) terer hos ungdom Hos ungdom med lavt udannede foreldre, virker en skilsmisse å i liten grad samvariere med ungdom- mers skolekarakterer Dette antyder at den uavhengige påvirkningen av et samlivsbrudd er liten på disse ungdommenes Denne studien tok i bruk et koblet datasett som kombinerte informasjon fra ung@hordaland-undersøkelsen og Norsk skolekarakterer Pasientegister Målet var å beskrive kliniske kjennetegn hos ungdom med foreldre med psykisk lidelse sammenlignet med andre ungdom som får hjelp i PBU Referanser: Nilsen, S.A., Breivik, K., Wold, B., Askeland, K. G., Sivertsen, B., Hysing, M., & Bøe, T. (2020): Divorce and adolescent academic achievement: Heterogeneity in the associations by parental education. PloS one ▷ Omtrent 9% av ungdom som fikk hjelp i PBU var registrert med at de har en forelder med psykisk lidelse ▷ Denne gruppen skilte seg fra annen ungdom i PBU ved at de oftere var jenter, hadde en dårligere fami- Ungdommer med delt bosted rapporterer færre helseplager lieøkonomi, og oftere hadde skilte foreldre R4 ▷ I tillegg var gruppen kjennetegnet av at en høyere grad av psykiatrisk komorbiditet, som vil si at de hadde flere samtidige psykiske lidelser enn andre ungdom i PBU Hensikten med denne studien var å undersøke nivåer av helseplager blant ungdommer i ulike familiestruk- ▷ Det mest robuste funnet var at denne gruppen oftere hadde depresjons- og atferdsforstyrrelsesdiagnoser sam- turer, etter den store økningen av familier som velger delt bosted etter en skilsmisse i Norge Videre ønsket vi å undersøke menlignet med andre ungdom i PBU hvorvidt tilstedeværelsen av biologiske søsken, halvsøsken, og stesøsken, var assosiert med nivåer av helseplager hos ungdommer Samlet tyder resultatene på at ungdom som har foreldre med psykisk lidelse utgjør en særlig risikogruppe blant unge som ▷ Ungdommer med delt bosted rapporterte lavere nivåer av helseplager enn ungdommer som bodde mest hos får hjelp i PBU De skiller seg ut fra andre ungdom i PBU både med tanke på sosiodemografiske og kliniske kjennetegn en enslig forelder eller i en stefamilie Det ser også ut til at PBU underregistrerer antallet barn og unge som har foreldre med psykisk lidelse Studien understøt- ▷ Det var ingen statistisk signifikant forskjell i nivåer av helseplager mellom ungdommer med delt bosted sam- ter behovet for å sette fokus på psykiske lidelser hos foreldre blant unge som søker hjelp i PBU menlignet med ungdommer som bodde med sine to biologiske foreldre Referanse: ▷ Uavhengig av bosted, var tilstedeværelsen av biologiske søsken assosiert med lavere nivåer av helseplager Å Heradstveit, O., Haugland, B. S. M., Nilsen, S. A., Bøe, T., Sivertsen, B., Hysing, M. (2021): Parental mental illness as a risk factor for adolescent psychiatric disorders: A registry-based study of bo med stesøsken var assosiert med høyere nivåer av helseplager, men kun hos jenter specialized child and adolescent health services. Child & Youth ServicesUngdom med delt bosted har noe bedre skolekarakterer ▷ Det ble tatt høyde for foreldres utdanningsnivå og ungdommenes opplevde familieøkonomi i analysene Ungdom med delt bosted har noe bedre skolekarakterer R4 Funnene fra studien er i tråd med flere nyere studier som finner mindre helseplager hos ungdommer med delt bosted sammenlignet med ungdommer i andre bostedsordninger etter en skilsmisse Studien peker videre på viktigheten av å Hensikten med studien var å undersøke sammenhengen mellom ulike bostedsordninger og skolekarakterer inkludere informasjon om søsken, da helseplager hos ungdom ikke bare var assosiert med hvilke foreldre de bodde hos ungdommer i videregående skole, og i hvilken grad foreldres utdanningsnivå, inntekt, søskensammensetning (biolo- sammen med, men også tilstedeværelsen av biologiske søsken og stesøsken giske søsken, halvsøsken/stesøsken), og familiesamhold påvirket sammenhengen Referanse: Nilsen SA, Hysing M, Breivik K, et al. (2019): Complex families and health complaints among adolescents: A population-based cross-sectional study. Scand J Public Health 88 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 89

Vi fant at: Familiestruktur henger sammen med søvnmønstre og søvnproblemer i ungdomstiden R4 ▷ Ungdom med delt bosted etter foreldres samlivsbrudd hadde noe bedre skolekarakterer enn ungdommer som bodde mest hos mor eller far eller i en stefamilie ▷ Forskjellen i skolekarakterer ble redusert med 30 – 55 % i analyser som tok høyde for foreldres utdanningsnivå, Hensikten med studien var å undersøke sammenhengen mellom moderne familiestrukturer og søvn i sen ungdomstid og noe mindre redusert i analyser som tok høyde for foreldres inntekt ▷ Familiesamhold og søskensammensetning påvirket i liten grad sammenhengen mellom bostedsordninger og Vi fant at: skolekarakterer ▷ Ungdom med delt bosted etter foreldres samlivsbrudd hadde lignende søvnmønstre på hverdager og i helger (som leggetid og søvnlengde) som ungdom som bodde med sine to samboende foreldre Resultatene viser at ungdom med delt bosted etter foreldres samlivsbrudd har noe bedre skolekarakterer enn ungdom i ▷ Ungdom som bodde med en enslig mor eller far, eller i en stefamilie, la seg noe senere om kvelden og hadde andre bostedsordninger etter foreldres samlivsbrudd En merkbar andel av forskjellen kunne forklares av at ungdom med kortere søvnlengde (ca 15 min) på hverdager enn ungdommer som bodde med sine to samboende foreldre De delt bosted, i gjennomsnitt, hadde foreldre med høyere utdanning enn ungdom i andre bostedsordninger Fordi foreldres brukte også noe lenger tid på å sovne etter å ha lagt seg, og var noe mer våken i løpet av natten utdanningsnivå som oftest etableres før foreldre får barn og opplever samlivsbrudd, antyder dette at noe av sammenhen- ▷ Forekomsten av søvnproblemer, som insomni og forsinket søvnfase-syndrom, var jevnt over noe høyere blant gen mellom bostedsordning og skolekarakterer stammer fra forskjeller i foreldres utdanningsnivå Samtidig utelukker ikke ungdom som bodde med en enslig forelder eller i en stefamilie sammenlignet med ungdom som bodde med funnene at delt bosted i seg selv, også kan ha en direkte påvirkning på ungdommers skolekarakterer sine to samboende foreldre ▷ Få forskjeller i søvnproblemer blant ungdom med delt bosted og de som bodde med sine to samboende forel- Referanse: dre ble funnet Men, ungdom med delt bosted hadde en høyere risiko for forsinket søvnfase-syndrom og for å Nilsen, S. A., Askeland, K. G., Bøe, T., Sivertsen, B., Heradstveit, O., & Hysing, M. (2022): Joint physical custody and academic achievement among youth: A population-based study with forsove seg registry linkage. Journal of Family Psychology ▷ Resultatene holdt seg relativt stabile i analyser som tok høyde for forskjeller i sosioøkonomiske ressurser og symptomer på depresjon på tvers av familiestrukturene Resultatene viser at familiestruktur henger sammen med søvnmønstre og søvnproblemer i ungdomstiden Ungdom som bor med en enslig mor, enslig far, eller i en stefamilie etter foreldres samlivsbrudd har noe dårligere søvnmønstre og høyere risiko for søvnproblemer enn ungdom som bor med sine to samboende foreldre Ungdom med delt bosted kan ha en noe høyere risiko for forsinket søvnfase og forsovelser Funnene viser at familiestruktur er en markør, og kan være av betydning, for hvordan ungdom sover Referanse: Nilsen, S. A., Bergström, M., Sivertsen, B., Stormark, K. M., & Hysing, M. (2022): Sleep in adolescence: Considering family structure and family complexity. Journal of Marriage and Family 90 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 91

Psykisk helse som målt ved Strengths and Di昀昀iculties Questionnaire (SDQ) R4 Samlivsbrudd hos foreldre og skolefrafall hos ungdommer R4 hos enslige mindreårige flyktninger sammenlignet med norske ungdommer Denne studien ønsket å kartlegge sammenhengen mellom foreldres samlivsbrudd og skolefrafall hos ung- Hensikten med studien var å undersøke indikatorer på psykisk helse hos 81 enslige mindreårige flyktninger bosatt i Bergen dommer, og undersøke mulige årsaker til denne sammenhengen som deltok i Veien til Selvstendighet prosjektet Deres svar ble sammenlignet med en kjønns- og alders-matchet kontrollgruppe av ungdommer fra ung@hordaland studi- Resultatene viste at: en Studien undersøkte også psykometriske egenskaper ved SDQ når utfylt av enslige mindreårige flyktninger ▷ Skolefrafall, definert som ikke fullført VGS fem år etter påbegynt utdanning, var mer vanlig hos ungdom med Vi fant at: skilte/separerte foreldre sammenlignet med ungdom med samboende foreldre ▷ Av den forklarte forskjellen i skolefrafall mellom gruppene, kunne mest tilskrives forskjeller i foreldres utdan- ▷ Enslige mindreårige flyktninger rapporterte i større grad å føle seg bekymret, redd og ulykkelige enn norske ningsnivå, etterfulgt av husholdningsinntekt og helseplager Familiesamhold og venneproblemer forklarte en ungdommer De rapporterte også å i større grad å føle seg ensomme, oppleve å bli mobbet, og å mangle en mindre del av forskjellen eller flere gode venner ▷ Disse faktorene kunne til sammen forklare rundt en tredjedel av den høyere oddsen for skolefrafall hos ung- ▷ Samtidig rapporterte de enslige mindreårige flyktningene å i større grad hjelpe andre, dele med andre, og å bry dom med skilte/separerte foreldre seg om andre enn norske ungdommer ▷ Svake psykometriske egenskaper ved SDQ-subskalaene ble oppdaget når utfylt av enslige mindreårige flykt- Siden foreldres utdanningsnivå ofte er etablert før foreldrene rekker få barn og skille seg, tyder resultatene på at noe av ninger den høyere forekomsten av skolefrafall blant ungdom med separerte foreldre kan skyldes at de har foreldre med lavere utdanningsnivå, heller enn samlivsbruddet i seg selv Da omlag 31% av forskjellene i skolefrafall kunne forklares av varia- Resultatene viser at enslige mindreårige flyktninger i større grad rapporterer om symptomer som kan være forenlig med blene inkludert i denne studien, fremhever funnene også at sammenhengen mellom foreldres samlivsbrudd og skolefrafall angst og depresjon enn norske ungdommer De opplever også å i mindre grad ha god kontakt med jevnaldrende, selv om i ungdomstiden er kompleks og sannsynlig påvirket av et samspill av flere faktorer enn de undersøkt i denne studien de i større grad opplever seg selv om hjelpsomme og snille enn norske ungdommer Svake psykometriske egenskaper ble oppdaget ved SDQ når utfylt av enslige mindreårige flyktninger Dette indikerer at bruk av summeskårer fra SDQ-subskal- Referanse: Karhina K, Bøe T, Hysing M, Askeland KG, Nilsen SA. (2023). Parental separation and school dropout in adolescence. Scandinavian Journal of Public Health aene til å måle grad av underliggende psykiske problemer, som for eksempel atferdsproblemer, ikke støttes av funnene våre SDQ bør derfor bli brukt med forsiktighet dersom administrert til enslige mindreårige flyktninger Det trengs flere og større studier for å undersøke psykometriske kvaliteter til SDQ og andre spørreskjemaer som søker å måle psykiske Samlivsbrudd, negative livshendelser, og psykisk helse hos ungdommer R4 problemer hos enslige mindreårige flyktninger Referanse: Denne studien ønsket å kartlegge negative livshendelser hos ungdommer med skilte foreldre, og undersøke i Nilsen, S. A., Kvestad, I., Randal, S. B., Hysing, M., Sayyad, N., & Bøe, T. (2022): Mental health among unaccompanied refugee minors after settling in Norway: A matched cross-sectional hvilken grad sammenhengen mellom foreldes skilsmisse og psykisk helse hos ungdommer påvirkes av negative livshen- study. Scandinavian Journal of Public Health delser 92 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 93

Resultatene viste at: ADOPSJON ▷ Ungdom med skilte foreldre hadde mer symptomer på depresjon, angst, ADHD, og atferdsvansker enn ung- dommer med ikke-skilte foreldre ▷ Forekomsten av negative livshendelser, slik som å ha opplevd en alvorlig ulykke, vold fra en voksen, eller Adopterte ungdommer har mer psykiske vansker dødsfall av nære venner og familie, var høyere blant ungdom med skilte foreldre enn blant de med ikke-skilte R4 foreldre Denne studien ønsket å undersøke psykisk helse hos adopterte ungdommer i sammenheng med beskyttende ▷ Sammenhengen mellom foreldres samlivsbrudd og psykisk helse ble svakere når justert for forekomst av neg- faktorer i form av resiliens Resiliens ble i denne sammenheng definert som personlig kompetanse, sosial kompetanse, ative livshendelser sosial støtte, samhold i familien og personlig struktur ▷ Det var ingen tydelig forskjell i sammenhengen mellom negative livshendelser og psykisk helse mellom ung- dommer med skilte sammenlignet med ikke-skilte foreldre ▷ Ungdom med bakgrunn som internasjonalt adopterte rapporterte flere symptomer på depresjon, ADHD, OCD og perfeksjonisme enn ikke-adoptert ungdom Funnene antyder at høyere eksponering negative livshendelser kan være en del av forklaringen på hvorfor ungdom med ▷ Det var derimot ingen forskjeller i beskyttende faktorer ved resiliens mellom adoptert og ikke- skilte foreldre har mer symptomer på psykiske problemer enn de med ikke-skilte foreldre Det ble derimot ikke funnet tegn adoptert ungdom til at foreldres skilsmisse øker sårbarheten for psykiske problemer etter eksponering for negative livshendelser Samlet ▷ Ungdom som hadde høyere resiliensskårer rapporterte færre psykiske vansker viser funnene at foreldres skilsmisse og andre negative livshendelser henger sammen, og at begge er betydningsfulle for ungdommers psykiske helse Dette kan være nyttig informasjon for de som jobber med psykiske helsetjenester til ung- Resultatene viser at internasjonalt adoptert ungdom i Norge rapporterer høyere forekomst av psykiske helsevansker enn dommer ikke-adoptert ungdom, samtidig som de viser samme nivå av beskyttende faktorer i form av resiliens Dette er viktig infor- masjon både for adoptivforeldre og for helsepersonell siden kunnskap om slike beskyttende faktorer kan danne grunnla- Referanse: Karhina, K., Bøe, T., Hysing, M. et al. (2023) Parental separation, negative life events and mental health problems in adolescence. BMC Public Health get for forebyggende arbeid rettet mot adoptert ungdom Referanse: Askeland, K. G., Hysing, M., Aarø, L. E., Tell, G. S., Sivertsen, B. (2015): Mental health problems and resilience in international adoptees: Results from a population-based study of Norwegian adolescents aged 16–19 years. Journal of Adolescence Større risiko for problematisk rusbruk blant internasjonalt adopterte R4 ungdommer Tidligere studier har vist at internasjonalt adopterte ungdommer har økt risiko for psykiske vansker, men man vet lite om problematisk alkohol og sto昀昀bruk, som er viktige indikatorer på skjevutvikling i ungdomstiden Denne studien undersøkte bruksmønster og grad av problematisk rusbruk blant adopterte og ikke-adopterte ungdommer som deltok i ung@horda- land 94 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 95

▷ En stor andel av ungdommene hadde prøvd alkohol eller illegale sto昀昀er, og det var ingen forskjeller mellom andelen adopterte og ikke-adopterte ungdom som hadde prøvd rus ▷ Det var heller ingen forskjeller i bruksmønster, herunder hvor mye alkohol ungdommene drakk og hvor mange ganger de hadde drukket seg fulle ▷ Likevel hadde de internasjonalt adopterte ungdommene høyere skåre på problematisk rus- og alkoholbruk, målt ved spørreskjemaet CRAFFT De rapporterte blant annet oftere at de brukte alkohol eller rusmidler til å slappe av eller føle seg bedre, når de var alene samt at foreldre eller venner var bekymret for deres rusbruk Disse funnene tyder på at ungdomstiden kan være spesielt utfordrende for internasjonalt adoptert ungdom, og at prob- lematisk alkohol og rusbruk kan utvikles i disse årene Forskjellene i problematisk alkohol og rusbruk kunne i stor grad forklares av at de internasjonalt adopterte ungdommene rapporterte flere symptom på psykiske vansker Det er derfor viktig at adopterte ungdommer som opplever vansker har tilgang på hjelpetjenester Referanse: Askeland, K. G., Sivertsen, B., Skogen, J. C., La Greca, A. M., Tell, G. S., Aarø, L. E., Hysing, M. (2018): Alcohol and drug use among internationally adopted adolescents: Results from a Norwegian population-based study. American Journal of Orthopsychiatry Adopterte ungdommer sover kortere og har økt forekomst av insomni R4 Hensikten med denne studien var å sammenlikne søvnmønster og insomni blant internasjonalt adoptert ungdom og ikke-adopterte jevnaldrende I tillegg ble betydningen av alder ved adopsjon undersøkt ▷ Adopterte ungdommer sov kortere enn ikke-adopterte jevnaldrende, hovedsakelig fordi de våknet igjen etter innsovning ▷ De rapporterte også økt forekomst av insomni, noe som delvis kunne forklares av symptomer på depresjon ▷ Ungdom som ble adoptert etter de var ett år gamle rapporterte større søvnvansker enn de som ble adoptert før de var ett år gamle Disse funnene tyder på at søvnvansker er hyppige blant internasjonalt adopterte ungdommer, som rapporterer om be- tydelig kortere søvntid enn det som er anbefalt for denne aldersgruppen Referanse: Askeland, K. G., Sivertsen, B., Hysing, M. (2020): Sleep patterns and insomnia among internationally adopted adolescents. Sleep Health. 96 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 97

SOSIOØKONOMISK Opplevelse av fattigdom kan føre til psykiske vansker blant ungdommer R4 Denne studien ønsket å kartlegge hvorvidt den subjektive opplevelsen av fattigdom påvirket den psykiske helsen til ungdommer som deltok i ung@hordaland Totalt 9166 svarte på spørsmål om psykisk helse og hvordan de STATUS opplevde sin families økonomiske situasjon Disse dataene ble knyttet sammen med informasjon om familieinntekt fra skatteetaten ▷ Resultatene viste at ungdommer som opplevde at de hadde dårligere familieøkonomi enn andre viste flere Lav sosioøkonomisk status henger sammen med psykiske vansker R4 symptomer på depresjon og ADHD ▷ Forskerne fant også at opplevelsen av å ha dårligere økonomi enn andre var mest vanlig hos ungdommer i Å vokse opp i en familie med lav sosioøkonomisk status er forbundet med risiko for å utvikle psykiske husholdninger som faktisk hadde lav inntekt Disse ungdommene hadde også foreldre som ikke var i arbeid, helsevansker I disse studiene ønsket vi å undersøke hvordan familiers økonomiske situasjon og foreldres utdanningsnivå hadde lavt utdanningsnivå, samt at de bodde med bare en av foreldrene hang sammen med psykiske vansker blant norske barn Vi ville også identifisere mekanismer som kunne forklare sammen- ▷ Dette viser at ungdommenes oppfatning av familiens sosiale posisjon samsvarer relativt godt med de faktiske hengen mellom sosioøkonomisk status og psykisk helse sosioøkonomiske forholdene i familiene ▷ Lav sosioøkonomisk status var forbundet med flere symptomer på atferdsvansker, hyperaktivitet og oppmerk- Resultatene fra studien tyder på at familienes inntekt er indirekte knyttet til symptomer på psykiske helseproblemer gjen- somhetsvansker, emosjonelle vansker og utfordringer i vennerelasjoner hos barna nom ungdommens opplevelse av familiens økonomi Å forbedre familiens økonomiske situasjon, kan derfor ha indirekte ▷ Søvnvansker i form av problemer med innsoving og hyppig oppvåkning bidro til å forklare sammenhengen positive e昀昀ekter på psykisk helse mellom sosioøkonomisk status og psykiske vansker blant barna ▷ Negative oppdragelsesstrategier ved bruk av stra昀昀 og kjeft var også hyppigere blant foreldre med lav Referanse: Bøe, T., Dearing, E., Stormark, K.M., Zachrisson, H. D. (2017): Subjective Economic Status in Adolescence: Determinants and Associations with Mental Health in the Norwegian Youth@ sosioøkonomisk status Hordaland Study. Journal of family and economic issues Studiene bekrefter at familiers økonomiske situasjon og foreldres utdanningsnivå påvirker barns psykiske helse Mekanis- Lav inntekt i barndommen henger sammen med flere psykiske vansker i mer som kan forklare sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og psykiske helsevansker, herunder søvnkvalitet og ungdomstiden R4 oppdragelsesstrategier, er viktig å inkludere i behandling slik at barnas vansker blir forstått i en helhet Resultatene er en del av doktoravhandlingen til Tormod Bøe, som disputerte for PhD-graden ved Universitetet i Bergen i Denne studien ønsket å undersøke sammenheng mellom familieinntekt i barndommen og psykiske vansker i ungdomstid- 2014 med avhandlingen: «Socioeconomic status and mental health in children and adolescents» en Forskerne undersøkte en gruppe ungdommer som aldri hadde hatt lavinntekt, og en gruppe som hadde hatt lavinntekt hele barndommen I tillegg undersøkte de to grupper som hadde hatt lavinntekt i deler av barndommen, enten tidlig eller Referanser: seint i barndommen Bøe, T., Nygaard, S. N., Øverland, Lundervold, A., Hysing, M. (2012): Socioeconomic status and children’s mental health: results from the Bergen Child Study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology Bøe, T., Hysing, M., Stormark, K. M., Lundervold, A., Sivertsen, B. (2012): Symptomer på emosjonelle problemer, symptomer på depresjon, atferdsproblemer, venneproblemer, hyperaktivitet/uop- Sleep problems as a mediator of the association between parental education levels, perceived family economy and poor mental health in children. Journal of Psychosomatic Research pmerksomhet (ADHD) og generelle psykiske vansker ble kartlagt Bøe, T., Heiervang, Sivertsen, B., Heiervang, E., Goodman, R., Lundervold, A., Hysing, M. (2014): Socioeconomic status and child mental health: the role of parental emotional well-being and parenting practices. Journal of Abnormal Child Psychology 98 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 99

▷ Resultatene viste at ungdommer som har vokst opp i en familie med lav inntekt har flere symptomer på psy- kiske problemer enn de som aldri har opplevd lavinntekt ▷ Ungdommene som aldri hadde opplevd lavinntekt rapporterte færre symptomer på depresjon, enn dem som hadde hatt dårlig økonomi tidlig i barndommen og hele barndommen ▷ Ungdommene som aldri hadde opplevd lavinntekt rapporterte også færre venneproblemer enn dem som hadde hatt lavinntekt tidlig i barndommen og hele barndommen Men her fant forskerne at ungdommene som hadde hatt lavinntekt i deler av barndommen hadde mindre venneproblemer enn dem som hadde hatt dette hele barndommen ▷ De som hadde lavinntekt sent i barndommen hadde mer emosjonelle problemer og atferdsproblemer enn dem som aldri hadde hatt lavinntekt ▷ Symptomer på ADHD hadde ikke sammenheng med familiens inntektshistorikk Generelt sett tyder funnene i denne studien på at ungdommer som aldri har opplevd lavinntekt i barndommen har min- dre symptomer på de fleste psykiske vansker i ungdomsårene Resultatene viser også at det å oppleve lavinntekt tidlig i barndommen er spesielt betydningsfullt i forhold til utvikling av symptomer på depresjon Videre så man at langsiktig, snarere enn forbigående lavinntekt, hadde betydning for utvikling av venneproblemer Det var også mer atferdsvansker blant dem som hadde opplevd dårlig økonomi sent i barndommen sammenlignet med dem som hadde lavinntekt i hele barndommen I kontrast til tidligere forskning var det imidlertid ikke sammenheng mellom inntektshistorikk og symptomer på ADHD i denne studien Referanse: Bøe, T., Skogen, J. C., Sivertsen, B., Hysing, M., Petrie, K. J., Dearing, E., Zachrisson, H. D. (2017): Economic volatility in childhood and subsequent adolescent mental health problems: a longitudinal population-based study of adolescents. BMJ Open Ungdommer fra familier med lav sosioøkonomisk status har mer søvnvansker R4 Denne studien ønsket å kartlegge sosial gradient i søvnvansker og faktorer som kunne forklare dette som familiesamhold og psykisk helse ▷ Resultatene viste at ungdommer fra familier med lavere sosioøkonomisk status hadde gjennomsnittlig kortere søvntid, større grad av søvnunderskudd og større forskjell i søvntid mellom hverdag og helg Blant disse ung- dommene var det også høyere forekomst av insomni 100 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 101

▷ Dette kan sees på som forsterket mønster av det som er typisk for søvn i ungdomstiden; de sover lite og det er Økende fattigdom i barndommen har sammenheng med senere søvnvansker R4 stor grad av forskyvning av søvntid mellom hverdag og helg Depressive symptomer og lavere grad av fami- liesamhold kunne forklare noe av forskjellen i søvnvansker Det er tidligere funnet en sosial gradient i søvnmønster, men få studier har undersøkt sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og søvn over tid og ved bruk av registerdata for familieøkonomi Resultatene fra denne studien viser at søvnvansker er mer utbredt hos ungdom fra familier med lav sosioøkonomisk status Resultatene indikerer at man bør være spesielt oppmerksom på søvnvansker i denne gruppen og sette inn forebyggende ▷ Det ble funnet fire grupper med ulik sosioøkonomisk status: alltid fattig, inn i fattigdom, ut av fattigdom og aldri tiltak Det kan være hensiktsmessig med en bred tilnærming, der både familieforhold og psykisk helse sees i sammenheng fattig med søvnvanskene ▷ Gruppen av barn som viste en utvikling inn i fattigdom viste oftere søvnvansker enn de som aldri var fattige ▷ Søvnvanskene viste seg både ved kortere søvnlengde og oppvåkninger om natten Referanse: Hysing, M., Petrie, K J., Bøe, T., Lallukka, T., Sivertsen, B. (2019): The social gradient of sleep in adolescence: Results from the youth@hordaland survey. European Journal of Public Health Studien viser at barn som vokser opp i familier som får dårligere økonomi over tid er ekstra sårbare for søvnvansker i ung- domstiden, og dette bør integreres i forebyggende tiltak for familier med ustabil økonomi Viktig å vurdere familiebelastninger og livshendelser blant ungdommer fra R4 familier med lav sosioøkonomisk status Referanse: Sivertsen, B., Bøe, T., Skogen, J. C., Petrie, K. J., Hysing, M. (2017): Moving into poverty during childhood is associated with later sleep problems. Sleep Medicine Denne studien undersøkte opplevd familiebelastning og negative livshendelser sammen med sosioøkonomisk status og psykisk helse, blant 2043 barn i alderen 11-13 år som deltok i Barn i Bergen Sammenhengen mellom familieøkonomi gjennom barndommen og bruk av R4 rusmidler i ungdomstiden ▷ Resultatene viste at familier med lav sosioøkonomisk status også beskrev hyppigere familiebelastninger og erfaring med negative livshendelser, og at dette bidro til økte psykiske vansker hos barna Sosioøkonomisk status er en av flere faktorer som har innvirkning på ungdoms rusbruk, ▷ Forskerne fant at enkelte livshendelser og familiestressorer forekom hyppigere i familier med lavere sosioøkon- men sammenhengene er komplekse Målet med denne studien var å undersøke hvordan longitudinelle data om fami- omisk status Summen av risikofaktorer var forbundet med flere symptomer på psykiske helseproblemer lieinntekt gjennom barndommen hang sammen med rusbruk i ungdomstiden Studien brukte data fra en kobling mellom ung@hordaland-undersøkelsen og opplysninger om husholdningsinntekt fra Skatteetaten Denne studien bekrefter sammenhengen mellom sosioøkonomisk status, negative livshendelser og psykiske vansker blant Studien inkluderte 8983 ungdommer i alderen 16 til 19 år barn Sammenhengene mellom familiebelastninger, negative livshendelser og psykiske vansker var svakere enn det som er funnet i tidligere undersøkelser En forklaring på dette kan være at det sosiale sikkerhetsnettet i Norge kan virke beskyt- Fire grupper ble identifisert basert på hvordan husholdningsinntekt utviklet seg gjennom barneårene: tende (1) De som aldri hadde lav inntekt, (2) de som hadde vedvarende lav inntekt, og henholdsvis (3) de som fikk økning i inntekt og (4) de som fikk redusert inntekt Referanse: Bøe, T., Serlachius, A. S., Sivertsen, B., Petrie, K. J., Hysing, M. (2017): Cumulative e昀昀ects of negative life events and family stress on children’s mental health: the Bergen Child Study. Social ▷ De som vokste opp med vedvarende lav husholdningsinntekt skilte seg ut fra de andre gruppene ved å ha en Psychiatry and Psychiatric Epidemiology generelt lavere bruk av rusmidler 102 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 103

▷ Unntaket var daglig røyking, som var lavest hos ungdommene som aldri hadde lav inntekt i barndommen Denne studien fant en redusert bruk av rusmidler som alkohol og narkotika blant barn som har generelt levd med dårlig Ungdom som hadde gjennomlevd en «overgang» i familiens økonomi – enten inn i familieøkonomi gjennom barndommen eller ut av fattigdom – framstod som en potensiell sårbar gruppe med tanke på rusbruk i ungdomsårene Referanse: Skogen, J. C., Sivertsen, B., Hysing, M., Heradstveit, O., Bøe, T. (2019): Economic circumstances in childhood and subsequent substance use in adolescence–a latent class analysis: The youth@ hordaland study. Frontiers in psychology Sammenhengen mellom perfeksjonisme og demografiske variabler R4 hos ungdommer Perfeksjonisme kan defineres som en tendens til å sette overdrevent strenge krav til seg selv og et ønske om å gjøre ting feilfritt Utviklingen av perfeksjonisme i ungdomstiden har fått økt oppmerksomhet i lys av et kulturelt fokus på prestas- joner og høye standarder Likevel er det få studier som har undersøkt perfeksjonistiske trekk blant ungdommer fra den generelle befolkningen Hensikten med dette studiet var å kartlegge selv-rapportert perfeksjonisme hos ungdommer ved dimensjonene selvori- entert og sosialt orientert perfeksjonisme, og undersøke om det var forskjeller i perfeksjonisme på tvers av kjønn, alder og sosioøkonomisk status (SES) målt ved opplevd familieøkonomi og foreldres utdanning ▷ Det var få kjønns- og aldersforskjeller i gjennomsnittlige skårer på perfeksjonisme ▷ Det var imidlertid signifikant flere jenter enn gutter i utvalget som viste høye skårer på alle dimensjonene av perfeksjonisme ▷ Høye skårer på perfeksjonisme var relatert til opplevd familieøkonomi, men ikke foreldres utdanning Resultatene viser mindre kjønns- og aldersforskjeller for perfeksjonisme enn forventet og nyanserer sammenhengen mel- lom perfeksjonistiske trekk og SES blant ungdommer fra den generelle befolkningen Referanse: Sand, L., Bøe, T., Shafran, R., Stormark, K. M., Hysing, M. (2021): Perfectionism in Adolescence: Associations With Gender, Age, and Socioeconomic Status in a Norwegian Sample. Front. Public Health 104 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 105

esielt for bruk blant ungdom, Resilience Scale for Adolescents (READ) Denne studien ønsket å evaluere bruken av READ KARTLEGGINGSVERKTØY blant ungdommene i utvalget ▷ Vi fant at READ består av fem faktorer som måler: ‘Målorientering’, ‘Tro på seg selv’, ‘Sosial kompetanse’, ‘Sosial støtte’ og ‘Samhold i familien ’ Spørreskjemaet SDQ kan underestimere kjønnsforskjeller i atferdsvansker R1 ▷ Med denne inndelingen fungerer READ godt som et mål på resiliensfaktorer blant ungdom, både for gutter og jenter Gutter skåret høyrere enn jenter på ‘Tro på seg selv’, mens jenter skåret høyere på ‘Sosial støtte ’ SDQ (Strengths and Di昀昀iculties Questionnaire) er hyppig i bruk i norske studier for å kartlegge psykisk helse, ▷ Videre fant vi at høyere skårer på de ulike READ faktorene hang sammen med lavere skårer på psykiske vansk- og måler fem problemområder: emosjonelle vansker, atferdsvansker, hyperaktivitet, oppmerksomhetsvansker og sosiale er målt ved Strengths and Di昀昀iculties Questionnaire (SDQ) vansker I denne studien ønsket vi å undersøke hvordan skjemaet SDQ målte atferdsvansker blant ungdommer i alderen 16 til 19 år Denne studien understøtter bruken av READ blant norske ungdommer som mål på resiliens, med fem klare underskalaer En fordel med READ er at det inkluderer beskyttende faktorer både i personen selv, i familien og i det sosiale nettverket, ▷ Studiet bekreftet at SDQ måler de fem problemområdene som det er utformet for å kartlegge hos barn og unge som ansees som de viktigste domenene innen resiliensteori Samtidig er det noen viktige områder som ikke er med, for ▷ Det ble imidlertid funnet at jenters atferdsvansker kan overestimeres av SDQ, noe som kan bidra til at kjønns- eksempel e昀昀ektive skoler og trygge nabolag forskjellene i atferdsvansker blir kunstig lave blant ungdommene Referanse: ▷ Dette kan forklares med at noen av spørsmålene om atferdsvansker også måler emosjonelle vansker, Askeland, K. G., Hysing, M., Sivertsen, B., Breivik, K. (2019): Factor structure and psychometric properties of the resilience scale for adolescents (READ). Assessment som er mer hyppig blant jenter Resultatene viser at SDQ måler fem ulike psykiske helsevansker blant barn og unge Det er imidlertid en fare for at Valg av kartleggingsmetode påvirker forekomst av ADHD R1 + R2 atferdsvansker blir forhøyet blant jenter og at kjønnsforskjellene på dette området dermed kan underestimeres Dette bør tas hensyn til dette ved undersøkelser av atferdsvansker blant unge Det finnes ulike instrumenter for å kartlegge symptomer på ADHD Denne studien sammenlig- net fire etablerte metoder for å estimere forekomst av ADHD To spørreskjema: herunder DSM-IV ADHD symptomskala Referanse: og Strength and Di昀昀iculties Questionnaire (SDQ), og to diagnostiske intervju: Development and Well-Being Assessment Bøe, T., Hysing, M., Skogen, J. C., Breivik, K. (2016): The Strength and Di昀昀iculties Questionnaire (SDQ): Factor structure and gender equivalence in Norwegian adolescents. PLoS One (DAWBA) og Schedule for A昀昀ective Disorders and Schizophrenia for School Aged Children (K-SADS) Spørreskjema om resiliens (READ) kan kartlegge beskyttende faktorer i ▷ Det var relativt god overensstemmelse mellom de ulike kartleggingsinstrumentene for ADHD ungdomstiden R1 ▷ DAWBA viste noe lavere forekomst av ADHD sammenlignet de andre instrumentene Utvikling i ungdomstiden påvirkes av både risikofaktorer som kan føre til negativ utvikling, og beskyttende faktorer som Resultatene viser at selv om instrumentene viser samsvar i resultater, varierer estimater for forekomst av ADHD som et fremmer positiv utvikling Resiliens handler om evne til å håndtere motstand, og kan beskrives som prosessen der beskyt- resultat av hvilket kartleggingsverktøy som velges Dette bør tas med i betraktning når slike symptomer skal undersøkes tende faktorer motvirker, eller reduserer den negative påvirkningen risiko har på senere utvikling blant barn og unge Referanse: I ung@hordaland-undersøkelsen ble det inkludert et mål på beskyttende faktorer knyttet til resiliens som er utviklet sp- Posserud, M. B., Ullebø, A. K., von Plessen, K. J., Stormark, K. M., Gillberg, C., Lundervold, A. (2014): Influence of assessment instrument on ADHD diagnosis. European Child & Adolescent Psychiatry 106 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 107

Stroop-testen som mål på inhibering hos barn med ADHD R1 «Stroop Interference Test» er en etablert test for evne til inhibering, som vil si å kunne stoppe egne impulser, dempe og regulere egen atferd Testen har imidlertid vist ulike resultater i studier av barn med ADHD Denne studien ut- førte Stroop-testen på gutter med ADHD sammenlignet med barn med andre psykiske vansker og uten psykiske vansker Både responstid og antall feil ble målt i studien ▷ Barn med ADHD viste svakere evne til inhibering enn barna uten ADHD ▷ Kun grad av feilsvar på testen predikerte foreldres rapportering av inhibering Studien viser at Stroop-testen er sensitiv for å måle evne til inhibering hos barn med ADHD, men at mål på feilsvar heller enn responstid bør benyttes Referanse: Sørensen, L., Plessen, K. J., Adolfsdottir, S., Lundervold, A. (2014): The specificity of the Stroop interference score of errors to ADHD in boys. Child Neuropsychology, A Journal on Normal and Abnormal Development in Childhood and Adolescence Spørreskjemaet SDQ er godt egnet til å kartlegge R1 + R2 + R3 psykiske vansker over tid I denne studien har forskerne undersøkt i hvilken grad det er overensstemmelse mellom foreldre og lærere i deres beskriv- elser av barna på SDQ Det er også undersøkt i hvilken grad SDQ måler de samme symptomene over tid for de som deltok både i runde en og runde to av Barn i Bergen studien ▷ Resultatene viste stor grad av samsvar mellom foreldre og lærere, samtidig som det også var områder med variasjon mellom hvordan lærere og foreldre beskrev barna ▷ Videre tydet resultatene også på at instrumentet i stor grad målte de samme symptomene over tid Studien understøtter at det mye benyttede kartleggingsinstrumentet for psykisk helse, SDQ, er godt egnet til å se på ut- vikling av psykiske symptomer over tid Resultatene tilsier også at summeskårene kan brukes for gjentatte målinger, f eks i klinisk praksis meskårer, dersom de skal brukes i longitudinelle analyser hvor man ønsker å kombinere svar fra foreldre og lærere Der det er mulig, anbefales det å samle inn informasjon fra både foreldre og lærere for å få mer pålitelig og gyldig infor- Referanse: masjon om barnet som undersøkes Forskerne anbefaler også at skalaene behandles som latente skårer heller enn sum- Smid, S. C., Hox, J. J., Heiervang, E. R., Stormark, K. M., Hysing, M., Bøe, T. (2018): Measurement equivalence and convergent validity of a mental health rating scale. Assessment 108 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 109

Faktoranalyse av spørreskjemaet SDQ bekreftet etablert modell R1 ▷ Barn med tegn til psykiske vansker beskrevet av lærer hadde noe lavere sannsynlighet for å delta basert på samtykke fra foreldre Hensikten med dette studiet var å teste en 5-faktormodell ved bruk av SDQ blant barn i alderen 7-9 år Data- ▷ Denne tendensen var mest uttalt for både barn med moderate vansker, og barn med høyt nivå av oppmerk- materialet besto av rapporter fra foreldre og lærere somhetsvansker, hyperaktivitet, emosjonelle og sosiale vansker ▷ Den etablerte 5-faktormodellen viste god overensstemmelse med faktorstrukturen i utvalget, og ingen av de Resultatene indikerer at manglende svar kan påvirke estimater for psykiske vansker ved at noen symptomnivå og -typer alternative modellene fikk støtte i datamaterialet ser ut til å minke sannsynlighet for deltakelse i spørreundersøkelse Dette kan kompenseres for ved egnede statistiske analyser Resultatene understøtter en noe tilpasset 5-faktormodell i det gjeldende utvalget basert på både foreldrerapporterte og lærerrapporterte skårer Referanse: Stormark, K. M., Heiervang, E., Lndervold, A., Gillberg, C. (2008): Predicting nonresponse bias from teacher ratings of mental health in primary school children. Journal of Abnormal Child Psychology Referanse: Sanne, B., Torsheim, T., Heiervang, E., Stormark, K. M. (2009): The Strengths and Di昀昀iculties Questionnaire in the Bergen Child Study: A conceptually and methodically structural analyses. Psychological Assessment Fordeler og ulemper med nettbaserte spørreundersøkelser R1 + R2 Estimater for psykiske helsevansker i Norden basert på SDQ R1 + R2 Nettbaserte spørreundersøkelser har fordeler ved å kunne samle inn data e昀昀ektivt, men kan ha utfordringer med lav og selektiv oppslutning Denne studien ville undersøke hvordan innsamlingsmetode påvirket Hensikten med denne studien var å gi en gjennomgang av bruken av SDQ i Norden og estimater for forekomst på psykiske lidelser Data omfattet foreldrerapporterte vansker på to tidspunkt basert på klinisk sammenligne estimater for psykiske vansker i Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island Dataene er basert på foreldre- intervju ansikt til ansikt, og deretter ved nettbasert løsning Ved begge tidspunkt fylte også foreldrene ut et spørreskjema rapport for barn på 7, 9 og 11 år, og selvrapport for barn på 13 og 15 år om karakteristika ved barnet og familien ▷ Fordelingen av skårer på SDQ var relativt lik for de Nordiske landene basert på foreldrerapport for barn på 7, 9 ▷ Selv om oppslutningen var relativt lik på de kliniske intervjuene, var det flere foreldre som fullførte hele interv- og 11 år, og selvrapport for barn på 13 og 15 år juet ansikt til ansikt enn ved den nettbaserte løsningen ▷ Familieforhold viste seg også å påvirke grad av fullføring blant foreldrene Resultatene understøtter bruken av SDQ i Norden, og man anbefaler videre studier for å etablere validiteten til ▷ Ujevn deltakelse påvirket forekomst av psykiske lidelser i utvalget, men ikke sammenhenger mellom psykisk spørreskjemaet som screening for psykiske vansker blant barn og unge helse og risikofaktorer Referanse: Funnene indikerer at det var færre foreldre som gjennomførte hele det kliniske intervjuet ved en nettbasert løsning enn Odel, C., Heiervang, E., Rodriguez, A., Heyerdahl, S., Smedje, H., Sourander, A., Guethmundsson, O. O., Clench-Aas, J., Christensen, E., Heian, F., Mathiesen, K. S., Magnússon, P., Njarethvík, U., Koskelainen, M., Rønning. J. A., Stormark, K. M., Olsen, J. (2004): The Strengths and Di昀昀iculties Questionnaire in the Nordic countries. European Child and Adolescent Psychiatry ved ansikt til ansikt Samtidig var den nettbaserte løsningen betydelig mindre tids- og ressurskrevende Dette viser at nettbasert datainnsamling har fordeler og ulemper som bør tas i betraktning ved planlegging av forekomststudier Betydningen av manglende svar i spørreundersøkelse R1 Referanse: Heiervang, E., Goodman, R. (2011): Advantages and limitations of web-based surveys: Evidence from a child mental health survey. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology Hensikten med denne studien av å undersøke betydningen av manglende svar (nonrespons) på forekomst av psykiske vansker blant barn i alderen 7-9 år basert på lærerrapport 110 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 111

Design og layout: NORCE Figur side 5: Datainnsamling ved Barn i Bergen Bilder: unsplash.com og colourbox.no