Barn i Bergen 2022

RESULTATER FRA
BARN I BERGEN
og ung@hordaland

Innhold
Forekomst av psykiske vansker 6
Helsetjenester 8
Språk 10
Adhd 14
Oppmerksomhetsvansker 16
Kognitive funksjoner 20
Atferd 21
Emosjonelle vansker og atferdsvansker 24
Depresjon 26
Autisme og sosiale vansker 31
Tics og å høre stemmer 34
Kroppsbilde aktivitet og spisevansker 37
Overvekt 41
Rus 42
Eksponering for rus i svangerskapet 49
RKBU Vest – Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Søvn 51
skal gjennom forskning, undervisning, implementering og Kronisk sykdom 68
kunnskapsformidling være en tjeneste for tjenestene. Vi skal løse våre Prematuritet 71
oppgaver i et nært og forpliktende samarbeid med praksisfeltet, andre Helseplager 73
regionale og nasjonale kunnskaps- og kompetansesentre, og med nasjonale Traumer 76
myndigheter. RKBU Vest er et senter i forskningsinstituttet NORCE. Foreldreforhold 79
norceresearch.no Adopsjon 86
[email protected] Sosioøkonomisk status 89
Kartleggingsverktøy 97
2 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 3

RESULTATER FRA Barn i Bergen
Består av fire runder med insamling av data som er gjennomført Barn født i
1993  199
BARN I BERGEN 2002…3 200 2009 2012
R1 R2 R3 R4
og ung@hordaland ANTALL INFORMANTER
Foreldre 7.007 Barn 329 Foreldre 5.173 Foreldre 1.790
Foreldre 1.51
1.047 2.043
De fleste barn i Bergen og ungdom i Hordaland har god psykisk helse. Samtidig er det mange barn som strever over tid 329
Barn 1.05
eller i kortere perioder. Lærere 5.551
ngdom 10.220
Lærere 9.155 Lærere 941
Hva er forekomsten av psykiske vansker blant barn og unge? Hvordan utvikler vanskene seg over tid og hva er risikofak- Barn 5.217
torene? Dette er eksempler på spørsmålene vi ønsket å besvare når vi startet Barn i Bergen-undersøkelsen i 2002. På
slutten av 1990-tallet foregikk det en opptrapping av psykisk helsevern for barn og unge. For å kunne anslå omfanget av
psykiske vansker og behov for behandling ble det etablert et utvalg med barn som kunne følges over tid.
NER Ø€EL E FORM
Vi har fått svar fra både barn og unge, deres foreldre og lærere. Vi har også samlet inn data på flere tidspunkt slik at ut- Runde 1 /R1 Runde 2 /R2 Runde 3 /R3 Runde 4 /R4
vikling psykisk helse kan følges fra barndom til ungdomstid. Nylig har vi også fulgt noen av ungdommene gjennom kobling
til nasjonale register som har gitt oss informasjon om blant annet psykisk helse og skolefungering. Her er noen av forsk- Foreldre
ningsresultatene fra Barn i Bergen som kan bidra til å forstå bedre hvordan norske barn og unge har det, hvem som får
hjelp og hvilke faktorer som påvirker psykisk helse, mestring og trivsel. Lærere
Barn/
ndo
Barn i Bergen er en longitudinell befolkningsbasert
studie med mål om å følge alle barn født i Bergen fra
1993 - 95, fra tidlig skolealder til ungdomstiden. Et utvalg fra fase 1 blir invitert Seleksjon
unde 1  Fase 1 unde 1  Fase 2 unde 1  Fase 3
e e ­ørres€jema Foreldreintervju ‚linis€ vurdering av ƒarn „ foreldreintervju
er er
ak ak Alle deltakere fra fase 1 blir invitert
t t
l l
and unde 2  Fase 1 unde 2  Fase 2
al lle degenlle de ­ørres€jema ­ørres€jema
d
Runde 1 Runde 2 Runde 3 Runde 4 sie sie unde 3  Fase 1
en n i Beren ­ørres€jema Flyt mellom
(R1) = 7-9 år (R2) = 11-13 år (R3) = 14-16 år (R4) = 16-19 år ng@horot ot
U - p Bar- p unde 4  Fase 1 rundene
­ørres€jema
4 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 5

▷ Det ble estimert at rundt 7% av norske 10-14 åringer tilfredsstiller kriteriene for en psykisk lidelse.
▷ De mest vanlige diagnosene i denne aldersgruppen var angstlidelser, ADHD og atferdsforstyrrelser.
FOREKOMST AV ▷ Rundt 11% av barna hadde mer enn én diagnostiserbar lidelse.
▷ Det ble ikke funnet tydelige alders- eller kjønnsforskjeller i forekomsttallene.

PSYKISKE VANSKER Funnene er i tråd med andre studier som har vist at forekomsten av psykiske lidelser blant barn og unge er lavere i Nord-
iske land sammenlignet med mange andre land.

Artikkelen er publisert i PLOS ONE og er et samarbeid mellom forskere fra RKBU Vest, NORCE, Universitetet i Bergen,
Samsvar mellom behandlingsbehov hos norske barn og helsetilbud R1 Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo.
innen psykisk helsevern
Referanse: Bøe, T., Heievang, E. R, Stormark K. M, Lundervold, A. J. Hysing, M. (2021): Preva lence of Psychiatric Disorders in Norwegian 10-14-Year-Olds: Results from a cross-sectional
study. PLOS ONE.
Et av målene med opptrappingsplanen for psykisk helsevern var å tilby behandling for psykiske vansker til 5% av barne-
og ungdomsbefolkningen. Denne studien ville undersøke om dette samsvarte med de faktiske vanskene og behandlings-
behovene til norske barn basert på svar fra foreldre og lærere.
▷ Resultatene viste at 7% av barna i utvalget oppfylte diagnostiske kriterier for en eller flere psykiske vansker.
▷ Den vanligste tilstanden i denne aldersgruppen var angstproblemer i form av enkle fobier eller separasjon-
sangst, og disse var i liten grad forbundet med andre psykiske vansker.
Forekomsten av psykiske vansker blant barna i dette utvalget var høyere enn det opptrappingsplanen hadde som målset-
ning. Dette betyr ikke nødvendigvis at tilbudet innen psykisk helsevern er underdimensjonert, men det blir viktig å tilpasse
de ulike hjelpetjenestene til barns symptombilde.
Referanse:
Heiervang, E., Stormark, K. M., Lundervold, A. J., Heimann, M., Goodman, R., Posserud M. B., Ullabø, A. K., Plessen, K. J., Bjelland, I., Lie, S. A., Gillberg, C. (2007): Psychiatric disorders in
Norwegian 8- to 10-year-olds: an epidemiological survey of prevalence, risk factors, and service use. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry
Forekomst av psykiske lidelser blant 10-14 åringer R2

Hensikten med studien var å undersøke forekomst av psykiske lidelser blant 10-14 år gamle deltakere i Barn i
Bergen studien. Det diagnostisk intervjuet Development and Well-Being Assessment (DAWBA) ble brukt for å stille diag-
nosene. En styrke med studien er at det ble brukt vekting for å ta høyde for sosiodemografiske skjevheter, som ellers kan
påvirke forekomstestimat.
6 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 7

▷ Resultatene viste at barn og unges kontakt med psykisk helsevern i hovesak kunne forklares av symptomer på
HELSETJENESTER psykiske vansker, og ikke med foresattes utdanningsnivå.
Referanse:
Bøe, T., Hysing, M., Askeland, K. G., Skogen, J. C. Heradstveit, O. (2021): Do Parental Education-Related Inequality Matter in Child and Adolescent Utilization of Mental Health Services:
Results From a Norwegian Register Linkage Study. Health Services Insights
Ungdommer med høyt skolefravær er ofte i kontakt med hjelpetjenester R4
Sammenlignet med ungdom som har lavt fravær i videregående skole er elever med høyt og moderat fravær oftere i kon- Psykisk helse, negative livshendelser og helsetjenestebruk hos ungdom R4
takt med en rekke hjelpetjenester. i barnevernet
▷ Ungdom med høyt og moderat fravær målt ved register hadde oftere kontakt med flere enn én tjeneste og var Ungdom i kontakt med barnevernet er ofte utsatt for negative livshendelser, og mange har behov for hjelp fra
oftere i kontakt med tjenestene. helsetjenester.
▷ 40% av ungdommene med høyt skolefravær hadde ikke vært i kontakt med noen av hjelpetjenestene som ble
undersøkt. Hensikten med denne studien var å sammenligne psykisk helse og helsetjenestebruk hos ungdom i alder 16-19 år som bor
i fosterhjem, ungdom som mottar tiltak i hjemmet, og ungdom uten kontakt med barnevernstjenesten.
Det at mange av ungdommene som har høyt skolefravær er i kontakt med hjelpetjenestene gir en unik mulighet for
tjenestene til å både forebygge og jobbe aktivt med skolefravær. Samtidig vil det være en større utfordring å nå den store ▷ Resultatene viste at ungdom i kontakt med barnevernet rapporterte mer symptomer på depresjon, angst,
andelen av ungdommer som ikke er i kontakt med tjenestene. tvangslidelse (OCD), og hyperaktivitetsproblemer enn ungdom uten kontakt med barnevernet.
▷ Ungdom med tiltak i hjemmet rapporterte videre om mer symptomer på depresjon og hyperaktivitet/uop-
Referanse: pmerksomhetsproblemer (ADHD) enn ungdom i fosterhjem
Askeland, K. G., Haugland, S., Stormark, K. M., Bøe, T., Hysing, M. (2015): Adolescent school absenteeism and service use in a population-based study. BMC Public Health
▷ Ungdom med tiltak i hjemmet var mer i kontakt med helsetjenester enn ungdom i fosterhjem og ungdom uten
kontakt med barnevernet. For eksempel rapporterte 35.2 % av ungdom med tiltak i hjemmet kontakt med
Sammenhengen mellom barn og unges bruk av psykisk helsevern og R4 psykisk helsevern for barn og unge i løpet av det siste året, sammenlignet med 17.9 % hos ungdom i fosterhjem
symptomer på psykiske vansker og foreldres utdanningsnivå og 3.7 % hos ungdom uten kontakt med barnevernet.
▷ Forskjellene i psykisk helse og i helsetjenestebruk mellom gruppene ble redusert i justerte analyser hvor det
I denne studien undersøkte vi om det er forskjell i kontakt med psykisk helsevern basert på forskjeller i foreldrenes utdan- ble tatt høyde for eksponering for negative livshendelser.
ning. Vi brukte selv-rapportert informasjon om foreldreutdanning og psykiske vansker målt ved Strengths and Difficulties
Questionnaire. Denne informasjonen ble koblet til opplysninger om kontakt med psykisk helsevern fra Norsk Pasientregis- Resultatene viser at ungdommer i kontakt med barnevernstjenesten har vesentlig mer symptomer på tvers av flere indika-
ter for 9411 samtykkende deltagere. torer på psykiske vansker enn ungdom uten kontakt med barnevernet. Ungdom som mottar tiltak i hjemmet er en spesielt
utsatt gruppe for psykiske vansker. Funnene understreker viktigheten av koordinering mellom barnevernstjenesten og
Ved bruk av disse data undersøkte vi om noen barn og unge hadde mer eller mindre kontakt med psykisk helsevern enn helsetjenester for å best møte behovene til denne gruppen.
deres symptomer på psykiske vansker skulle tilsi, og om foreldrenes utdanningsnivå kunne forklare et eventuelt over- eller
underforbruk. Referanse:
Nilsen, S. A., Askeland, K. G., Loro, D. P. J., Iversen, A. C., Havnen, K. J. S., Bøe, T., Heradstveit, O. (2021): Mental health, adverse life events and health service use among Norwegian youth in
the child welfare system: Results from a population‐based study. Child & Family Social Work
8 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 9

SPRÅK Stabil sammenheng mellom språkvansker og atferdsvansker R1
Språket er et viktig redskap for sosialt samspill og for å regulere atferd og følelser. Vi ønsket å se på
utbredelsen av språkvansker hos barn med atferdsvansker. Vi ville se på om språklig fungering og psykisk helse i barn-
dommen kunne predikere den sosiale bruken av språk fem år senere.
▷ Ungdom med atferdsvansker hadde svakere språklig fungering enn sine jevnaldrende.
▷ Språkvansker og sosiale vansker kunne predikere den sosiale bruken av språk i ungdomsalder.
Resultatene fra denne studien peker på at kartlegging av språk bør være en del av standard kartlegging når barn og unge
blir henvist til psykisk helsevern.
Referanse:
Helland, W., Lundervold, A. J., Posserud, M. B. (2014): Stable associations between behavioural problems and language impairments across childhood – The importance of pragmatic
language problems. Research in Developmental Disabilities
Språkvansker vanlig hos barn med ADHD og dysleksi R1
Kliniske studier har vist en sammenheng mellom vansker med språk, ADHD og lese- og skrive-
vansker (dysleksi). I denne studien ville vi undersøke språkvansker i form av vansker med å uttale ord, uttrykke seg i full-
stendige setninger, ha forståelse av språk og bruke språket i samspill med andre. Vi sammenlignet disse språkvanskene
blant barn med ADHD og dysleksi med en gruppe barn uten disse tilstandene.
▷ Flertallet av barn med både ADHD og dysleksi (81%) hadde språkvansker, og disse viste også de mest alvorlige
vanskene.
▷ Språkvansker blant barn med ADHD eller dysleksi var også vanlig (over 40%), men gruppene skilte seg noe
med tanke på hvilke språkvansker som var mest utbredt.
Disse resultatene bekrefter at språkvansker er relativt vanlig hos barn med ADHD og dysleksi. Det er derfor viktig å
kartlegge språkfungering hos barn med disse tilstandene for å gi best mulig hjelp og tilrettelegging i skole og fritid.
Referanse:
Helland, W. A., Posserud, M. B., Helland, T., Heimann, M., Lundervold, A. J. (2012): Language impairments in children with ADHD and in children with reading disorder. Journal of Attention
Disorders
10 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 11

Elever med språkvansker har ofte psykiske vansker R1 Å undersøke psykososial helse i ungdomsalder hos barn med R1 + R2
språkvansker i barnealder
Det forventes at grunnskolelærere oppdager problemer knyttet til elevenes språkfungering, men lærernes
vurderinger kan være sterkt påvirket av kjønn og oppførsel i klasserommet. Målet med denne studien var å undersøke Denne longitudinelle studien undersøkte sammenhengen mellom språkvansker og sosioemosjonelle vansker hos barn
forholdet mellom elevers språkvansker og psykiske vansker, rapportert av deres lærere. basert på en kombinasjon av foreldre-, lærer- og selvrapportering. Resultatene viste at:
▷ Flere gutter enn jenter ble vurdert til å ha språkvansker ifølge lærerrapportering. ▷ Barn med språkvansker skåret høyere (hadde større vansker) enn en kontrollgruppe på alle mål på sosioemos-
▷ Elever med rapporterte språkvansker hadde generelt mer psykiske vansker ved SDQ, enn elever uten jonelle vansker ved begge tidspunkt.
språkvansker. ▷ Av i alt 311 barn som ble identifiserte med språkvansker, viste 47.9 % vedvarende språkvansker fire år senere.
▷ Gutter med rapporterte språkvansker hadde høyere SDQ-skår enn jenter, med høyest skår på hyperaktivitet. Hos sistnevnte gruppe var de sosioemosjonelle vanskene alvorligere enn hos gruppen med forbigående
språkvansker.
Disse resultatene viser at grunnskoleelever som er vurdert av lærer til å ha språkvansker, har ofte psykiske vansker. ▷ Det var en sterk sammenheng mellom hyperaktivitet og vennerelasjoner og risiko for vedvarende språkvansker.
Kartlegging av psykiske vansker er anbefalt for grunnskoleelever hvor lærer rapporterer om språkvansker. ▷ Atferdsvansker var mest fremtredende hos gutter med vedvarende språkvansker ifølge alle informanter.
Referanse: ▷ Hos jentene var de emosjonelle vanskene størst, og disse ble kun avdekket gjennom selvrapportering.
Lundervold, A. J., Heimann, M., Manger, T. (2008): Behaviour-emotional characteristics of primary-school children rated as having language problems. British Journal of Educational
Psychology Resultatene fra denne studien samsvarer med funn fra kliniske studier og viser en sterk sammenheng mellom språk- og
sosioemosjonelle vansker. Studien peker på behovet for en tverrfaglig tilnærming for å kunne gi et best mulig tilbud til
Evnenivå hos barn med språkvansker R1 barn og unge med språkvansker.
Referanse
Målet med denne studien var å undersøke evnenivået blant elever på grunnskolen hvor lærere Helland, W. A., Posserud, M. B. R., Lundervold, A. (2020): Emotional and behavioural function in children with language problems- a longitudinal, population- based study. European Journal
rapporterte språkvansker. of Special Needs Education
▷ Det var flere gutter enn jenter med språkvansker.
▷ Det var en sterk sammenheng mellom lærerapporterte språkvansker og lavt eller svært lavt evnenivå
(IQ) hos barnet.
▷ Jenter med språkvansker hadde lavere evnenivå (IQ) enn gutter med språkvansker.
▷ Ca. 50% av de med lærerrapporterte språkvansker hadde også en psykiatrisk diagnose i henhold til DSM-IV-
systemet.
Barn med språkvansker har ofte lavt evnenivå, selv etter at man tar høyde for psykiske vansker.
Referanse:
Lundervold, A. J., Posserud, M. B., Sørensen, L., Gillberg, C. (2008): Intellectual function in children with teacher-reported language problems. Scandinavian Journal of Psychology
12 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 13

ADHD Intellektuelle vansker hos barn med ADHD R1
Hensikten med denne studien var å spesifisere intellektuelle vansker hos barn med ADHD i alderen 8-11 år.
Barn med ADHD ble sammenlignet med henholdsvis barn med andre kliniske vansker og uten andre vansker.
Forekomst og kjønnsforskjeller for ADHD er påvirket av både målemetode og R1 ▷ Barn med ADHD viste både svakere flytende og krystallisert intelligens sammenlignet med kontrollgruppene,
hvem som rapporterer vanskene noe som omfatter både evne til å løse nye oppgaver og innlærte intellektuelle ferdigheter.
Symptomer på ADHD ble kartlagt i disse studiene basert på svar fra foreldre og lærere. Man ville undersøke forekomst av Resultatene indikerer at barn med ADHD har intellektuelle vansker som både omfatter konkrete funksjoner og mer ge-
ADHD basert på ulike målemetoder og kjønnsforskjeller i forekomst. nerell kognitiv kapasitet.
▷ Forekomst av ADHD er avhengig av definisjon og målemetode. Referanse:
Tillman, C., Bohlin, G., Sørensen, L., Lundervold, A. (2009): Intellectual Deficits in Children with ADHD Beyond Central
▷ Symptomer på ADHD er hyppigere blant gutter enn jenter i både lærer- og foreldrerapport. Executive and Non-Executive Functions. Archives of Clinical Neuropsychology
▷ Foreldre rapporterer flere symptomer på ADHD hos jenter enn det lærere gjør.
▷ Det ble funnet undergrupper av oppmerksomhetsvansker og impulsivitet som ikke hører til i symptombildet.
Studiene viser at selv om de fleste barna ikke hadde symptomer på ADHD, var det ganske vanlig å ha vansker rapportert
fra både foreldre og lærere. Resultatene viste at forekomst av ADHD varierte med målemetoder, og at kjønnsforskjeller var
påvirket av hvem som rapporterte om vanskene.
Disse funnene er hentet fra doktoravhandlingen til Anne Karin Ullebø, som disputerte for PhD-graden ved Universitetet i
Bergen i 2010 med avhandlingen: «Epidemiology of ADHD».
Referanser:
Ullebø, K., Posserud, M. B., Heiervang, E., Obel, C., Gilberg,C. (2012): Prevalence of the ADHD phenotype in 7- to 9-year-old children: Effects of informant, gender and non-participation.
Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology
Ullebø, K., Posserud, M. B., Heiervang, E., Gilberg, C., Obel, C. (2011): Screening for the attention deficit hyperactivity disorder phenotype using the strength and difficulties questionnaire.
European Child & Adolescent Psychiatry
Ullebø, K., Breivik, K., Gilberg, C., Lundervold, A., Posserud, M. B. (2012): The factor structure of ADHD in a general population of primary school children. Journal of Child Psychology and
Psychiatry
14 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 15

OPPMERKSOMHETSVANSKER Viktig å hjelpe barn som er uoppmerksomme på skolen R1 + R4
Vi vet at uoppmerksomhet i barndommen ofte er forbundet Denne studien viser en klar
med skolefaglige problemer senere i livet. Vi vet mindre sammenheng mellom oppmerksomhetsvansker hos barn
Oppmerksomhetsvansker kan forekomme uten ADHD og har sammen- om hvilke aspekter ved uoppmerksom atferd som er av og senere skoleprestasjoner. Det er derfor viktig å sette inn
heng med emosjonelle vansker R1 spesielt stor betydning. Denne studien undersøkte derfor tiltak tidlig for barn som viser distraherbarhet og strever
hvilke av ni aspekter ved uoppmerksom atferd i grunnsko- med å holde fokus. For å kunne hjelpe uoppmerksomme
Oppmerksomhetsvansker inngår som et av kriteriene for Studiene bekrefter en sammenheng mellom oppmerk- len som best kunne forutsi hvilket karakternivå de oppnåd- barn er det avgjørende med et godt samarbeid mellom
ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder), men slike somhetsvansker og emosjonelle vansker hos barn, både de i videregående skole. Grunnskolelærere til 2491 barn i foreldre, lærere og andre som har kunnskap om trening av
symptomer kan også forekomme hos barn som ikke har med og uten ADHD. Det blir viktig å ta hensyn til dette ved alderen 7-9 år vurderte barnas oppmerksomhet. oppmerksomhetsfunksjoner.
ADHD. Disse studiene ville undersøke sammenhengen oppfølging slik at både hjelp til emosjonell regulering, og til ▷ Resultatene viste at barnas evne til å op- Referanse:
mellom oppmerksomhetsvansker og emsjonelle vansker fungering på skolen og med venner blir inkludert for barn prett-holde oppmerksomhet over tid og holde Lundervold, A. J., Bøe, T., Lundervold, A. (2017): Inattention in primary school is not good for
ved data fra spørreskjema, intervju med barn og foreldre med oppmerksomhetsvansker. your future school achievement—A pattern classification study. PloS one
samt nevropsykologisk kartlegging. fokus påvirket karakternivået i videregående
Disse funnene er hentet fra doktoravhandlingen til Lin skole.
▷ Resultatene viste en klar sammenheng mellom Sørensen, som disputerte for PhD-graden ved Universite- ▷ Forskerne fant at rapportering av problemer
oppmerksomhetsvansker og emosjonelle tet i Bergen i 2009 med avhandlingen «Emotional prob- knyttet til vedvarende oppmerksomhet og
vansker. lems in inattentive children – Effects on cognitive control distraherbarhet var av størst betydning for å
▷ Barn med begge disse vanskene viste også functions». forutsi fremtidige skoleprestasjoner.
flere utfordringer på skolen og sosial omgang ▷ Alder da grunnskolelærere vurderte barnet var
med venner. Referanser: også av en viss betydning. Risikoen for å oppnå
Sørensen, L., Hugdahl, K., Lundervold, A. J. (2008): Emotional symptoms in inattentive svake skoleprestasjoner var større når grunn-
▷ Ved samtidige vansker viste barna nedsatt evne primary school children: A population based study. Journal of Attention Disorders skolelærerne rapporterte problemer i 3. og 4.
til kognitive kontrollfunksjoner, som generelt er Sørensen, L., Plessen, K. J., Lundervold, A. J. (2011): The impact of inattention and emotional
problems on cognitive control in primary school children. Journal of Attention Disorders klasse enn på lavere klassetrinn.
viktig for å regulere atferd som å tenke fleksibe- Sørensen, L., Plessen, K. J., Nicholas, J., Lundervold, A. J. (2011): Is behavioral regulation ▷ Guttenes uoppmerksomhet ble vurdert som
lt og bearbeide kompleks informasjon. in children with ADHD aggravated by comorbid anxiety disorder? Journal of Attention
Disorders mer alvorlig enn jentenes, og guttene oppnåd-
▷ Hos barn med ADHD og angst fremkom det de svakere karakternivå i videregående skole.
økte vansker med å hemme egne impulser, Kjønn var imidlertid av liten betydning for å
opptre fleksibelt og regulere emosjonelle utt- kunne forutsi framtidig karakternivå sammen-
rykk sammenlignet med barn med kun ADHD. lignet med bidraget fra evnen til å oppretthol-
de oppmerksomheten over tid og unngå
distraksjon.
16 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 17

Hypoaktivitetssymptomer kan reflektere langsom kognitiv R1 Studien viser betydningen av å ha med deltakere med ulike kjennetegn og funksjonsnivå, og at kulturelle forskjeller bør
prosesseringshastighet undersøkes nærmere i fremtidige multisenterstudier.
Grunnskolelærere kan være de første som blir bekymret for elever som viser tegn på hypoaktivitet. Denne studien Referanse:
Ahmad, S. I., Meza, J. I., Posserud, M. B. R., Brevik, E. J., Hinshaw, S. P., Lundervold, A. J. (2021): Attention-deficit/hyperactivity disorder symptom dimensions differentially predict adolescent
undersøkte om grunnskolelærernes rapportering om hypoaktivitetssymptomer kunne forklares av elevens ytelse på tester peer problems: Findings from two longitudinal studies. Frontiers in Psychology
av prosesseringshastighet (målt med PSI fra WISC-III).
▷ Elever som var rapportert med hypoaktivitetssymptomer hadde nesten dobbelt så høy risiko for å få en PSI
score under 85 (grensenivå) enn sine jevnaldrende.
▷ Lærerens rapportering om elevens ”problemer med å komme i gang med en oppgave/aktivitet”, ble forklart av
PSI-målet.
Resultatene viser at lærerapportering av hypoaktivitetssymptomer reflekterer langsom kognitiv prosesseringshastighet.
Det kan være behov for ytterligere kartlegging når dette avdekkes.
Referanse:
Lundervold, A. J., Posserud, M. B., Ullebø, A. K., Sørensen, L., Gillberg, C. (2011): Teacher reports of hypoactivity symptoms reflect slow cognitive processing speed in
primary school children. European Child and Adolescent Psychiatry
Sammenhenger mellom oppmerksomhetsvansker og hyperaktivitet/ R1 + R2
impulsivitet i barndommen og vennerelasjoner senere
Å ha gode venner, spesielt i barndom og i ungdomsalder, assosieres gjerne med god mental helse. Vi vet mindre om
kjennetegn i barndommen som kan forutsi fremtidige vennerelasjoner. Denne studien undersøkte sammenhenger mellom
oppmerksomhetsvansker og hyperaktivitet/impulsivitet i barndommen og vennerelasjoner fire-fem år senere. I tillegg
undersøkte vi om denne sammenhengen var den samme i Barn i Bergen studien og i en amerikansk studie av 228 jenter
med og uten ADHD diagnosen («Berkeley Girls with ADHD Longitudinal study»). Selv om begge studiene brukte liknende
kartleggingsmetoder, viste resultatene interessante forskjeller.
▷ Betydningen av oppmerksomhetsvansker var sterkest blant deltakerne i Barn i Bergen studien.
▷ I det amerikanske utvalget var det hyperaktivitet/impulsivitet som forklarte venneproblemer i ungdomsalder.
18 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 19

KOGNITIVE ATFERD
FUNKSJONER
Uenighet om symptomer på R1 Studiene viser at foreldre og lærere svarer ulikt med tanke
opposisjonell atferdsforstyrrelse på symptomer på ODD, særlig for jenter. Barn med ODD
viser ikke lavere evnenivå eller større
Spesifikke kognitive funksjoner har sammenheng med intelligens hos barn Opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD) kan defineres oppmerksomhetsvansker enn andre barn, og disse
R1 som et mønster av negativ og fiendtlig atferd som bryter funksjonene er således ikke nødvendige å kartlegge for å
Denne studien ønsket å undersøke sammenhengen mellom spesifikke kognitive funksjoner og intelligens med sosiale forventninger og regler, og som ofte medfører diagnostisere ODD.
hos barn i alderen 8-11 år. Man så på både flytende intelligens, som handler om å løse nye oppgaver, og krystallisert nedsatt sosial og skolefaglig fungering. Hensikten med
intelligens, som i større grad handler om tillærte intellektuelle ferdigheter.Av 283 barn som deltok, var det 124 som disse studiene var å sammenligne svar fra ulike informanter Disse funnene er hentet fra doktoravhandlingen til Linda
tilfredsstilte kriterier for en psykiatrisk diagnose. vedrørende symptomer på ODD og samtidige vansker hos Helen Knudsen Flygel (tidligere Munkvold) som disput-
barn. erte for PhD-graden ved Universitetet i Bergen i 2011 med
▷ Resultater på både prosesseringshastighet og bidro til å forklare variasjon i flytende intelligens. avhandlingen: “Oppositional Defiant Disorder: Informant
▷ Resultater på prosesseringshastighet, vedvarende oppmerksomhet og arbeids- og korttidsminne bidro til å ▷ Foreldre og lærere er sjelden enig om et barn discrepancies, sex differences, co-occurring mental health
forklare variasjon i krystallisert intelligens. har symptomer på opposisjonell atferds-forsty- problems and neurocognitive function”.
▷ Det var ikke signifikante forskjeller med hensyn til disse sammenhengene for barn med og uten vansker tils- rrelse, og uenigheten er særlig stor for jenter. Referanser:
varende en psykiatrisk diagnose. ▷ Når både foreldre og lærere rapporterer om Munkvold, L., Lundervold, A., Lie, S. A., Manger, T. (2009): Should there be separate parent
tegn til ODD, er det sannsynlig at barnet også and teacher-based categories of ODD? Evidence from a general population. Journal of
har andre psykiske vansker. Child Psychology and Psychiatry
Funnene indikerer at spesifikke kognitive funksjoner påvirker ulike aspekter av intelligens hos barn både med og uten Munkvold, L., Lundervold, A., Manger, T. (2011): Oppositional Defiant Disorder—Gender
▷ Resultatene tyder på at barn med ODD ikke Differences in Co-occurring Symptoms of Mental Health Problems in a General Population
psykiske vansker. har lavere evnenivå eller større vansker med of Children. Journal of Abnormal Child Psychology
Munkvold, L., Manger, T., Lundervold, A. (2012): Conners’ continuous performance test
Referanse: oppmerksomhet enn andre barn. (CCPT-II) in children with ADHD, ODD, or a combined ADHD/ ODD diagnosis. Child
Tillman, C., Bohlin, G., Sørensen, L., Lundervold, A. (2014): Intelligence and Specific Cognitive Abilities in Children. Journal of Individual Differences ▷ Resultatene viste at ADHD var assosiert med Neuropsychology
nevrokognitive vansker, mens ODD ikke var det.
20 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 21

Atferdsvansker og ADHD påvirker R1 Eksternaliserende vansker har R1
sosial fungering hos barn sammenheng med kognitive
funksjoner
Både atferdsvansker og ADHD hos barn er karakteris-
ert av symptomer som kan påvirke sosialt samspill med Denne studien ønsket å undersøke sammenhengen mel-
jevnaldrende. Denne studien ønsket å undersøke om lom eksternaliserende vansker og eksekutive funksjoner
symptomer på atferdsvansker og ADHD påvirket sam- hos barn over tid i alderen 8-12 år og 12-15 år.
menhengen mellom prososial atferd og sosial status blant
jevnaldrende. ▷ Evne til inhibering i barndommen predikerte
arbeidsminne i ungdomsalder.
▷ Sammenhengen mellom sosiale vansker og ▷ Vansker med inhibering og vedvarende
prososial atferd ble svakere med økende tegn til opp-merksomhet var mer uttalt i barn-
atferdsvansker. domsalder, mens vansker med arbeidsminne
▷ Denne tendensen ble kun funnet i lærerrapport var jevnere fordelt på de to alderstrinnene.
når det gjaldt barn med ADHD. ▷ Kognitive vansker hos barn med ADHD er mest
▷ Gutter med atferdsvansker viste mindre proso- uttalt for eksekutive funksjoner under utvikling.
sial atferd enn jenter med slike vansker basert
på foreldrerapport. Funnene indikerer at eksekutive funksjoner utvikler seg
hierarkisk og understøtter at ADHD kan forstås som en
Funnene kan indikerer at selv om barn med atferdsvansker utviklingsforstyrrelse.
eller ADHD har mulighet til å øve opp sosiale ferdigheter
gjennom vennerelasjoner vil ikke dette nødvendigvis øke Referanse:
prososial atferd. Studien viste også forskjeller i rapport fra Tillman, C., Brocki, K., Sørensen, L., Lundervold, A. (2015): A Longitudinal Examination of
the Developmental Executive Function Hierarchy in Children With Externalizing Behavior
foreldre og skole, noe som kan indikere variasjon i sosial Problems. Journal of Attention Disorders
fungering på ulike livsarenaer for barn med atferdsvansker
og ADHD.
Referanse:
Paap, M. C. S., Haraldsen, I. R., Breivik, K., Butcher, P., Hellem, F., Stormark, K. M. (2013): The
Link between Peer Relations, Prosocial Behaviour, and ODD/ADHD Symptoms in 7-9-Year-
Old Children. Psychiatry Journal
22 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 23

Referanser:
Ekornås, B., Heimann, M., Tjus, T., Heyerdahl, S., Lundervold, A. (2011): Primary school children’s peer relationships: discrepancies in self-perceived social acceptance in children
EMOSJONELLE VANSKER with emotional or behavioral disorders. Journal of Social and Clinical Psychology
Ekornås, B., Lundervold, A., Tjus, T., Heimann, M. (2010): Anxiety disorders in 8-11-year-old children: Motor skill performance and self-perception of competence. Scandinavian
OG ATFERDSVANSKER Journal of Psychology
Emosjonelle vansker og atferdsvansker påvirker selvfølelse og R1
mestring på flere livsområder
Tidligere forskning har vist at psykiske vansker hos barn påvirker trivsel og fungering på flere livsområder. Disse studiene
ville undersøke hvorvidt emosjonelle vansker og atferdsvansker påvirket barnas selvfølelse og mestring med tanke på
sosialt samspill, fysisk aktivitet og skolefungering.
▷ Resultatene viser generelt at barn med psykiske vansker strever med venneforhold.
▷ Venneproblemer var direkte knyttet til psykiske vansker og skolefungering, men viste også indirekte sammen-
heng ved at venneproblemer påvirker barnas selvfølelse.
▷ Barn med angst opplevde seg mindre akseptert av jevnaldrende, og at de var dårligere enn andre i fysiske
aktiviteter, og 2/3 av guttene med angst strevde motorisk.
▷ Barn med angst og depresjon viste særlig lav selvfølelse og sosiale vansker, men dette ble i mindre
grad fanget opp enn hos barn med atferdsvansker.
▷ Barn med atferdsvansker viste en realistisk oppfatning av egen sosiale fungering utfra svar fra foreldre
og lærere, mens engstelige barn hadde en lavere sosial selvfølelse enn deres venneforhold indikerte.
Resultatene viser at emosjonelle vansker og atferdsvansker hos barn påvirker deres selvfølelse og mestring på ulike
livsområder, og behandling av psykiske vansker i denne aldersgruppen bør derfor inkludere venneforhold, selvfølelse og
motorisk fungering.
Disse funnene er hentet fra doktoravhandlingen til Belinda Ekornås, som disputerte for PhD-graden ved Universitetet i
Bergen i 2014 med avhandlingen: «Barn med emosjonelle- og atferdsvansker: Selvopplevelse, venneforhold og motorikk»
24 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 25

▷ Symptomer på depresjon i form av atferd og tanker var svært vanlig blant ungdommene, og jenter viste en
høyere totalskåre enn gutter.
▷ Gitt samme totalskåre hadde jenter noe lavere terskel enn gutter for å rapportere nedstemthet, trøtthet og å
gråte mye, mens gutter viste noe lavere terskel for å rapportere at ingen var glad i dem.
▷ Statistiske analyser viste at sMFQ var godt egnet til å måle symptomer på depresjon blant norske ungdommer.
Resultatene viser at det aktuelle spørreskjemaet var egnet til å kartlegge depresjon hos ungdommer som deltok i Barn i
Bergen studien. Tanker og atferd som inngår i depresjon var svært vanlig basert på selvrapport, og dette bør tas hensyn til
i forebygging og behandling av psykiske vansker blant ungdommer.
Referanse:
Lundervold, A., Breivik, K., Posserud, M. B., Stormark, K. M., Hysing, M. (2013): Symptoms of depression as reported by Norwegian adolescents on the Short Mood and Feelings
Questionnaire. Frontiers in psychology
Symptomer på ADHD er vanlig hos deprimerte ungdommer R4
Ungdomsalderen er en periode i livet der de fleste opplever utfordringer knyttet til regulering av følelser og
atferd. I denne aldersgruppen er det derfor ofte spesielt vanskelig å skille mellom normale reaksjoner og reaksjoner som
gir grunn til bekymring og innsats fra hjelpeapparatet. Denne studien ville undersøke overlapp av symptomer på
depresjon og ADHD basert på selvrapport fra ungdommer i alderen 16 til 19 år.
▷ Blant ungdommer med symptomer på depresjon rapporterte rundt 20% også tegn til ADHD.
DEPRESJON ▷ Selv om jentene rapporterte høyere skårer enn gutter på begge problemområdene, viste guttene like omfat-
tende tegn til ADHD hvis de samtidig rapporterte depressive plager.
Resultatene bekrefter at symptomer på ADHD er vanlig blant ungdommer med depresjon. Studien gir således sterke
Tanker og atferd som inngår i symptomer på depresjon er R4 argumenter for et bredt perspektiv på mental helse ved kartlegging av emosjonelle og atferdsmessige problemer
vanlig i ungdomsalder hos ungdommer.
Denne studien ønsket å undersøke forekomsten av symptomer på depresjon basert på selvrapport fra ungdommer i alder- Referanse:
Lundervold, A., Hinshaw, S. P., Sørensen, L., Posserud, M. B. (2016): Co-occurring symptoms of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) in a population-based sample of adolescents
en 16 til 19 år. Man ville også undersøke om spørreskjemaet «Moods and Feeelings Questionnaire» (sMFQ) var et egnet screened for depression. BMC Psychiatry
spørreskjema blant norske ungdommer.
26 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 27

Hvordan kan beskyttende faktorer påvirke sammenhengen R4
mellom negative livshendelser og depresjon?
Hensikten med studien var å undersøke sammenhengen mellom negative livshendelser og symptomer på depresjon
blant ungdom, og hvordan beskyttende faktorer hos personen selv, i familien og i det sosiale nettverket kan virke inn.
▷ Å ha opplevd flere negative livshendelser hadde sammenheng med flere depresjonssymptomer, spesielt blant-
jenter.
▷ Ungdom som rapporterte høyere nivå av de beskyttende faktorene målorientering, tro på egne evner, sosial
kompetanse, sosial støtte og samhold i familien hadde (på gruppenivå) lavere nivå av depressive symptomer.
▷ Når den relative betydningen av de beskyttende faktorene ble undersøkt, hadde kun troen på egne evner og
samhold i familien sammenheng med færre depresjonssymptomer blant både gutter og jenter, i tillegg til sosial
støtte kun blant jenter.
▷ De beskyttende faktorene førte til større reduksjon i symptomer på depresjon blant jenter enn gutter.
Resultatene tyder på at intervensjoner som bidrar til å øke troen på egne evner og samhold i familien kan forebygge
utvikling av depresjonssymptomer både blant gutter og jenter, uavhengig av om de har opplevd negative livshendelser
tidligere. Det er videre mulig at denne typen intervensjoner kan være spesielt effektive for jenter, som har økt risiko for
utvikling av depressive symptom i ungdomstiden.
Referanse:
Askeland, K. G., Bøe, T., Breivik, K., La Greca, A. M., Sivertsen, B., & Hysing, M. (2020). Ufe events and adolescent depressive symptoms: Protective
factors associated with resilience. PloS one, 15 {6), e0234109. ▷ Depresjonssymptomer hang sammen med økt skolefravær, også når en tok høyde for symptomer på
ADHD og atferdsvansker.
Sammenhengen mellom symptomer på depresjon og R4 ▷ Depresjon var relatert til fravær, også for lave nivå av fravær, med en større økning i depresjonssymptomer
ved økende grad av fravær.
skolefravær blant ungdom ▷ Sammenhengen mellom depresjonssymptomer og fravær kunne delvis forklares av kortere søvntid blant ung-
dom som rapporterte flere depresjonssymptomer.
Hensikten med studien var å undersøke sammenhengen mellom depresjonssymptomer og
skolefravær blant ungdom i videregående skole. Resultatene viser en tydelig sammenheng mellom depresjonssymptomer og fravær også ved lave nivå av fravær, noe som
åpner for universell forebygging i skolen. Både depresjonssymptomer og søvnvansker kan være tidlige risikofaktorerfor
Vi fant at: skolefravær som en kan rette søkelyset mot i det forebyggende arbeidet.
▷ Jenter hadde høyere skolefravær enn gutter og eldre ungdommer hadde høyere skolefravær enn
yngre ungdommer. Referanse
Askeland, K.G., et al., The Association Between Symptoms of Depression and School Absence in a Population-Based Study of Late Adolescents. Frontiers in Psychology, 2020. 11(1268).
28 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 29

Depresjonssymptomer i ungdomstiden henger sammen med frafall fra R4 AUTISME OG
videregående skole
Hensikten med studien var å undersøke sammenhengen mellom depresjonssymptomer – det å ofte ha en følelse av å SOSIALE VANSKER
være lei seg eller ulykkelig, av at man gjør alt galt, å være trøtt og ha vansker med å konsentrere seg, i ungdomstiden og
gjennomføring av videregående skole.
Vi fant at:
▷ Å rapportere flere depresjonssymptomer mens man gikk på videregående skole hang sammen med frafall
både for gutter og jenter.
▷ Det var fortsatt en sammenheng mellom depresjonssymptomer og frafall når vi tok høyde for symptomer på
ADHD og atferdsvansker, samt foreldrenes utdanning.
▷ Omtrent halvparten av sammenhengen mellom depresjonssymptomer og frafall gikk via karakterer, der flere
depresjonssymptomer hang sammen med lavere karakterer, som så hang sammen med høyere risiko for frafall.
▷ Ungdom som rapporterte høye nivåer av både depresjonssymptomer og symptomer på atferdsvansker utpekte
seg som en risikogruppe for frafall.
Resultatene tyder på at tiltak med mål om å redusere depresjonssymptomer mens ungdom går på videregående skole kan
bidra til å øke gjennomføring. Dette gjelder både for jenter og gutter, selv om jenter som gruppe opplever flere depresjons-
symptomer mens færre gutter gjennomfører videregående.
Referanse:
Askeland, K. G., Bøe, T., Sivertsen, B., Linton, S. J., Heradstveit, O., Nilsen, S. A., & Hysing, M. (2022): Association of Depressive Symptoms in Late Adolescence and School Dropout. School
Mental Health
30 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 31

Gradvis overgang mellom nedsatte sosiale ferdigheter og autisme R4 ▷ Over halvparten av ungdommer svarte at de hadde interesser som forstyrret dagliglivet, men dette ble forstått
som et vanlig ungdomsproblem, så lenge det ikke var knyttet til sosiale vansker.
Autisme og Asperger syndrom kjennetegnes grunnleggende sett av en manglende interesse for ▷ Omtrent en halv prosent av ungdommene svarte at de hadde fått en diagnose innenfor autismespekteret.
sosialt samspill og vansker med å forstå sosiale koder. Forekomsten av ulike autismetilstander har vist seg å øke i Norge, ▷ ASSERT fanget opp de som selv rapporterte å ha fått en autismediagnose, og aller best fungerte spørreskje-
både grunnet endrede diagnosekriterier og bedre kunnskap om slik tilstander blant fagfolk og i allmennheten. Denne maet når vi vektla de sosiale vanskene mer enn de sterke interessene.
doktorgraden ønsket å kartlegge forekomst av sosiale vansker i aldersgruppen basert på svar fra foreldre og lærere samt
klinisk undersøkelse av barna. Resultatene for det nye spørreskjemaet ASSERT er lovende med tanke på å kartlegge autisme blant ungdommer basert
på selvrapport.
▷ Gutter har oftere sosiale vansker enn jenter.
▷ Det er viktig å ha flere informanter for å avdekke tegn til autisme ettersom noen symptomer ble fanget Referanse:
opp av lærer og andre av foreldre. Posserud, M. B., Breivik, K., Gillberg, C., Lundervold, A. (2013): ASSERT – The Autism Symptom SElf-ReporT for adolescents and adults: Bifactor analysis and validation in a large adolescent
population. Research in Developmental Disabilities
▷ Det var ikke et klart skille mellom nedsatte sosiale ferdigheter og autisme, men heller en gradvis overgang.
▷ Dette indikerer at hvordan man definerer skille mellom normal fungering og autisme vil påvirke forekomsten
av autistiske tilstander hos barn. Tilleggsvansker og hverdagslig fungering blant barn med autisme R1
Studiene indikerer at man ikke bør se på autisme som et særskilt fenomen, men heller et ytterpunkt i en normal dimensjon Kliniske studier har vist at autisme er forbundet med tilleggsvansker som kan bidra til ytterligere funksjonsned-
av sosiale ferdigheter. settelse hos barn med slike tilstander. Denne studien ønsket å kartlegge tilleggsvansker og funksjonsnedsettelse blant
barn med mange autismesymptomer basert på svar fra foreldre og lærere.
Disse funnene er hentet fra doktoravhandlingen til Maj-Britt Posserud, som disputerte ved Universitetet i Bergen
i 2008 med avhandlingen: «Epidemiology of Autisme Spectrum Disorders». ▷ Barn med mange autismesymptomer hadde også flere tilleggsvansker, for eksempel med læring,
oppmerksomhet, angstplager og atferdsvansker.
Referanser: ▷ En stor del av funksjonsnedsettelsen blant barn med tegn til autisme, kunne forklares av tilleggsvanskene.
Posserud, M. B., Lundervold, A., Gillberg, C. (2006): Autistic features in a total population of 7-9-year-old children assessed by the ASSQ (Autism Spectrum Screening Questionnaire).
Journal of Child Psychology and Psychiatry ▷ Tilleggsvansker i form av oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet, lærevansker og angstplager, bidro også
Posserud, M. B., Lundervold, A., Steijnen, M., Verhoeven, S., Stormark, K. M., Gillberg, C. (2008): Factor analysis of the Autism Spectrum Screening Questionnaire. Autism til at det ble søkt om hjelp for barna.
Posserud, M. B., Lundervold, A., Gillberg, C. (2008): Validation of the Autism Spectrum Screening Questionnaire in a total population sample. Journal of Autism and Developmental Disorder
Posserud, M. B., Lundervold, A., Lie, S. A., Gillberg, C. (2010): The prevalence of autism spectrum disorders: Impact of diagnostic instrument and non-response bias. Social Psychiatry and
Psychiatric Epidemiology Denne studien bekrefter at barn med autisme også strever på andre områder, og at slike tilleggsvansker bidrar til nedsatt
funksjon og kontakt med hjelpeapparatet. Dette innebærer at funksjonssvikten som barn med autismesymptomer viser,
Autisme blant ungdommer kan måles ved nytt spørreskjema (ASSERT) R4 delvis kan skyldes tilleggsvansker som er viktige å fange opp og behandle, særlig språk- og lærevansker og tegn til ADHD.
Referanse:
Autismesymptomer er ofte rapportert av foreldre og det var ønskelig å få ungdommens selvrapport på slike Posserud, M. B., Hysing, M., Helland, W., Gillberg, C., & Lundervold, A. J. (2018): Autism traits: The importance of “co-morbid”problems for impairment and contact with services. Data from
vansker. Noen spørsmål fra det diagnostiske intervjuet for voksne, ASDI, ble brukt som utgangspunkt og tilpasset the Bergen Child Study. Research in developmental disabilities
til spørreskjema-format og til ungdom. Det nye spørreskjemaet ble omdøpt til ASSERT.
32 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 33

TICS OG Å HØRE
STEMMER
Tics hos barn har sammenheng med emosjonelle og R1 + R2
atferdsmessige vansker
Tics er plutselige og hurtige ufrivillige bevegelser (motoriske tics) eller lyder (vokale tics) som kremting, hosting, banning
og gjentakelse av spesielle ord. Barn som har tics opplever ofte andre problemer som i større grad påvirker livskvaliteten
enn ticsene i seg selv. I denne studien undersøkte vi forekomst og forløp av tilleggsvansker hos barn med tics.
▷ I underkant av 1% av barna hadde symptomer på tics, de fleste var gutter (78,9%), når strenge kriterier ble
benyttet.
▷ Blant barn med tics var det flest med kun motoriske tics (58%), og færre som hadde både motoriske og
vokale tics (42%).
▷ Barna med tics ble vurdert av foreldre og lærere å ha betydelige psykiske vansker, både ved 7 til 9 års alder,
og fire år senere.
▷ Barn med tics viste særlig en økning av emosjonelle og sosiale vansker, fra de var 7-9 år, til de var mellom
10-12 år.
Denne studien bekrefter at barn med tics viser betydelige tilleggsvansker basert på svar fra foreldre og lærere. Dette vis- Å høre stemmer som egne tanker er vanligere enn å oppleve disse som R4
er behovet for å se vedvarende emosjonelle vansker og venneproblemer i sammenheng med tics hos barn i småskolen. plagsomme blant ungdommer
Referanse: Å høre stemmer kan indikere tegn til psykiske vansker, men er også rapportert blant ungdommer uten kliniske vansker. I
Hoekstra, P. J., Lundervold A., Lie S. A., Gillberg C., Plessen K. J. (2013): Emotional development in children with tics: A longitudinal population-based study. European Child and
Adolescent Psychiatry denne studien ble forekomsten av å høre stemmer kartlagt ved to spørsmål: «Jeg hører ofte en stemme som sier tankene
mine høyt» og «Jeg har blitt plaget av å høre stemmer».
34 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 35

KROPPSBILDE AKTIVITET
▷ Samlet sett svarer 10,6 % at de ofte hører en stemme som sier tankene sine høyt.
▷ Kun 5,3 % av ungdommene oppgir at de opplever at stemmene har plaget dem. OG SPISEVANSKER
▷ Jenter har større risiko for å oppleve stemmene som plagsomme, uansett alder.
Forekomsten av å høre stemmer er i overenstemmelse med det som er funnet i tidligere studier med ungdommer og
indikerer at det å høre stemmer ikke er uvanlig i denne fasen av livet. Å høre stemmer kan oppleves i ulik kontekst og i ulik Forstyrrelser i kroppsbilde henger sammen med spisevansker hos R2
grad, men det forekommer ofte blant pasienter med schizofreni eller psykose, og er derfor en god markør for økt risiko for jenter og gutter
disse tilstandene.
Spisevansker har økt blant barn og unge i løpet av de Resultatene viste at kroppsbildeforstyrrelser henger sam-
Referanse:
Kompus, K., Løberg, E.M., Posserud, M. B., Lundervold, A. (2015): Prevalence of auditory hallucinations in Norwegian adolescents: Results from a population-based study. Scandinavian siste tiårene, både i form av unødvendig slanking og økt men med tegn til spisevansker, og det ble påvist kjønns-
Journal of Psychology overvekt. Disse studiene undersøkte sammenhengen forskjeller med henholdsvis overestimering blant jenter og
mellom spisevansker og kroppsbildeforstyrrelser blant underestimering blant gutter som ble tolket i lys av rådende
Å oppleve stemmer som plagsomme er forbundet med psykiske helsevansker ungdommer i alderen 12 til 15 år. Svar fra ungdommer og kroppsidealer. Studien viste også at
R4 foreldre ble benyttet. Kroppsbildeforstyrrelser ble definert en betydelig andel av ungdommer med overvekt
som urealistiske oppfatninger av henholdsvis vektstatus og underestimerte egen vektstatus og at foreldrene
Studier har vist at noen ungdommer som hører stemmer vil utvikle psykiske lidelser og psykose, mens andre kroppsstørrelse. delte denne feiloppfatningen.
ikke er påvirket av stemmene i hverdagen. I denne studien ble ungdommer som var plaget av stemmene de hørte
og dem som ikke var plaget, sammenlignet med jevnaldrende som ikke hørte stemmer. ▷ Ungdommer med tegn til spisevansker viste Forstyrrelser i kroppsbilde er således viktig å ta hensyn
generelt en mer unøyaktig kroppsoppfatning til ved forebygging og behandling av spisevansker. Det er
▷ Nær 20 % rapporterte at de hørte stemmer, mens bare 5,6 % av disse ungdommene rapporterte å være plaget enn de som ikke viste slike vansker. også behov for familiebaserte tiltak for å sikre et realistisk
av stemmene. ▷ Jenter med tegn til spisevansker hadde en ten- kroppsbilde og sunne spisevaner blant barn og unge.
▷ De ungdommene som var plaget av stemmene hadde lavere selvfølelse, opplevde mer mobbing, dens til å overestimere egen kroppsstørrelse,
selvskading, mer angstsymptomer, impulsivitet, og hadde mindre støtte fra familie enn jevnaldrende mens gutter i denne gruppen viste et motsatt Disse funnene er hentet fra doktoravhandlingen til Liv
som ikke hørte stemmer. mønster i form av underestimering. Sand, som disputerte for PhD-graden ved Universitetet i
▷ De ungdommene som hørte stemmer, men som ikke var plaget av dette hadde nedsatt sosial funksjon, mer ▷ Ungdommer med normalvekt som overestim- Bergen i 2015 med avhandlingen: «Body image distortion
tristhet og ensomhet, men de hadde bedre skoleprestasjoner enn jevnaldrende som ikke hørte stemmer. erte egen vekt viste også flere tegn til spisevan- and eating disturbances in children and adolescents».
sker og andre psykiske vansker sammenlignet
Resultatene tyder på at når en tenåring rapporterer å høre stemmer, er hans eller hennes subjektive opplevelse svært med de som hadde et realistisk kroppsbilde. Referanser:
viktig: Hvis stemmen er plagsom, er det økt sannsynlighet for at han eller hun har flere risikofaktorer for psykiske vansker, Sand, L., Lask, B., Hysing, M., Stormark, K. M. (2014): In the parents’ view: Weight
og tilpasset oppfølging bør gis. ▷ En betydelig andel av barn og unge med perception accuracy, disturbed eating patterns and mental health problems among young
overvekt opplevde selv at de var normalvektige. adolescents. Journal of Eating Disorders
Sand, L., Lask, B., Høie, K., Stormark, K. M. (2011): Body size estimation in early
Referanse: ▷ Foreldre var også unøyaktige i vurderingen av adolescence: Factors associated with perceptual accuracy in a nonclinical sample. Body
Løberg, E. M., Gjestad, R., Posserud, M. B., Kompus, K., Lundervold, A. J. (2019): Psychosocial characteristics differentiate non-distressing and distressing voices in 10.346 adolescents. egne barns vektstatus, og undervurderte vekt- image
European child & adolescent psychiatry
statusen til en av tre jenter med overvekt, og
tilsvarende en av ti gutter med overvekt.
36 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 37

Unge med spisevansker sitter mer stille R4
De fleste tidligere studier om sammenhengen mellom spiseforstyrrelser og fysisk aktivitet har vært opptatt
av overdreven fysisk aktivitet. Denne studien ønsket å undersøke hvorvidt tegn til spiseforstyrrelser også hadde sammen-
heng med lavere grad eller fravær av fysisk aktivitet. Det ble også regnet ut kropps-
masseindeks (KMI) basert på høyde og vekt hos ungdommene, som indikerer om en person er overvektig, undervektig
eller har normal vekt.
▷ Ungdom med symptomer på spiseforstyrrelser er i mindre fysisk aktivitet enn ungdommer uten slike symp-
tomer.
▷ Det var et tydelig to-delt skille blant ungdommene med hensyn til KMI. Ungdom med høy kroppsmasseindeks
som hadde symptomer på spisevansker, var i lite fysisk aktivitet. Derimot var spisevansker assosiert med økt
fysisk aktivitet blant ungdom med lav kroppsmasseindeks. Spesielt jenter med lav kroppsmasseindeks som
hadde symptomer på spiseforstyrrelser, var mer fysisk aktive.
Resultatene tyder på at symptomer på spiseforstyrrelser er relatert til en mer stillesittende
hverdag, spesielt hos overvektige ungdommer. Vi bør derfor inkludere ungdom med
overvekt når vi snakker om spiseforstyrrelser, og tilrettelegge for fysisk aktivitet i
hverdagen for denne gruppen.
Når det gjelder gruppen av unge med lav kroppsmasseindeks og Sosioøkonomisk status, fysisk aktivitet og deltaking i idrett R4
høye nivåer av trening, er dette også en risikogruppe vi bør være Fysisk aktivitet blant ungdommer har mange helsemessige gevinster, og det er kjent at lav sosioøkonomisk
oppmerksomme på. Vi vet at særlig høye nivåer av trening, i lag status henger sammen med ulike negative helsekonsekvenser. Denne studien ønsket å undersøke hvorvidt sosioøkonom-
med symptomer på spisevansker, kan være et tidlig tegn på isk status henger sammen med ungdommers vaner knyttet til fysisk aktivitet og deltaking i idrett. Selvrapportert fami-
en spiseforstyrrelse. Det er derfor viktig å fange opp ung- lieøkonomi, foreldreutdanning, jobbtilhørighet, og ungdommenes skoleprogram (allmenne fag og yrkesfag), ble sammen-
dom med slike symptomer og å vurdere behovet for å søke stilt med grad av fysisk aktivitet og deltakelse i idrett blant unge i alderen 16-19 år.
hjelp fra psykisk helsevern.
Referanse: ▷ Det var en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og fysisk inaktivitet, men denne sammenhengen var
Heradstveit, O., Holmelid, E., Klundby, H., Søreide, B., Sivertsen, B., Sand, L. (2019): ikke så tydelig og var forholdsvis svak. Ungdommer i yrkesfaglig utdanning var noe oftere fysisk inaktive og
Associations between symptoms of eating disturbance and frequency of physical activity in deltok noe sjeldnere i organisert idrett sammenlignet med ungdom som tar allmenne fag.
a non-clinical, population-based sample of adolescents. Journal of Eating Disorders
▷ Lav familieøkonomi og foreldreutdanning hadde også en viss sammenheng med fysisk inaktivitet og lav
deltaking i idrett, men disse sammenhengene varierte i større grad på tvers av kjønn.
38 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 39

Resultatene tyder på at lav sosioøkonomisk status i en viss grad henger sammen med lavere grad av fysisk aktivitet og
deltaking i idrett.
Referanse: OVERVEKT
Heradstveit, O., Haugland, S., Hysing, M., Stormark, K. M., Sivertsen, B., & Bøe, T. (2020). Physical inactivity, non-participation in sports and socioeconomic status: a large population-based
study among Norwegian adolescents. BMC Public Health
Symptomer på spiseforstyrrelser er vanlig blant ungdom som driver R4 Overvekt henger sammen med sosioøkonomisk status, selvbilde R2
individuell idrett og søvnvansker
Spisevansker er et mål på at ungdom har et anstrengt forhold til kropp, mat og vekt, og er et vanlig symptom på en spise- Forekomsten av overvekt og fedme hos norske barn er tredoblet siden 1970-tallet. Fedme blir i dag sett på som et av våre
forstyrrelse. I denne studien undersøkte vi om spisevansker har ulike konsekvenser for ungdom med lav og høy kropps- største helseproblemer, og fedme i barnealder er en risikofaktor for å utvikle sykdommer som diabetes type 2 og søvnap-
masseindeks (KMI) når det gjelder deltakelse i idrett. Vi fant at: né. Mange foreldre uttrykker likevel at de er mest bekymret for at overvekt skal medføre at barna får dårligere mestring-
sopplevelser, lavere selvbilde og oppleve stigmatisering og mobbing. Denne studien ønsket å undersøke om overvekt
▷ Gutter deltar i større grad i lagidrett enn jenter, mens kjønnsforskjellene er mindre tydelige i forhold til hadde sammenheng med disse tilleggsvanskene.
deltakelse i individuell idrett. Av barna i utvalget hadde 87 % normalvekt, 11 % overvekt og ca. 2 % fedme.
▷ Normalvektige ungdommer har generelt høyere deltakelse i organisert idrett enn både under- og overvektige
ungdommer. ▷ Blant barn med overvekt rapporterte 65 % av foreldrene lav sosioøkonomisk status.
▷ Ungdommer med symptomer på spisevansker deltar sjeldnere i lagidrett enn ungdom uten slike vansker. ▷ Mobbing ble rapportert av 31 % av barn med overvekt, mens dette gjaldt for 14 % av barn med normalvekt.
▷ Barn med overvekt rapporterte også betydelig lavere selvbilde på områder som skole, sosiale relasjoner,
Følgende var et viktig funn: fysisk aktivitet og kroppsbilde, sammenlignet med normalvektige.
▷ Gruppen av barn med overvekt og lavt selvbilde hadde også i større grad opplevd mobbing og hadde
▷ Det er et to-delt skille blant ungdommene med hensyn til KMI i forhold til deltakelse i individuell idrett. Ung- et mer forstyrret spisemønster.
dom med høy KMI, og som har symptomer på spisevansker, deltar sjeldnere i individuell idrett. Derimot henger ▷ Fedme hos barn var relatert til kortere søvnlengde.
spisevansker sammen med økt deltakelse i individuell idrett blant ungdom med lav KMI.
Studien bekrefter at barn med overvekt eller fedme oftere har utfordringer i form av lav sosioøkonomisk status, mob-
Studien bekrefter dermed en tidligere undersøkelse som viste at ungdom med spisevansker ofte er lite fysisk aktive. Sam- bing, nedsatt selvbilde, søvnvansker og mer forstyrret spiseatferd. Det kan også se ut som en undergruppe av barn med
tidig viser denne studien til et viktig unntak: Ungdom med spisevansker i kombinasjon med lav KMI deltar ofte i individuell overvekt opplever mer av alle disse psykososiale vanskene og kan utgjøre en ekstra sårbar gruppe som det er viktig å
idrett. Studien kan dermed tyde på at det er særlig viktig å være oppmerksom på symptomer på spiseforstyrrelse blant fange opp i skole og helsetjenester.
unge i individuell idrett.
Referanse:
Referanse: Danielsen, Y. S., Stormark, K. M., Nordhus, I. H., Mæhle, M., Sand, L., Ekornås, B., Pallesen, S. (2012): Factors Associated with Low Self-Esteem in Children with Overweight. Obesity Facts
Heradstveit, O., Hysing, M., Nilsen, S. A., Bøe, T. (2020): Symptoms of disordered eating and participation in individual-and team sports: A population-based study of adolescents. Eating
Behaviors
40 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 41

ber med ungdom være oppmerksom på denne gruppen. Screening for rusmiddelbruk og mulig rusproblematikk bør derfor
være en sentral del av utredningen blant ungdom med psykiske vansker.
Referanse:
Skogen, J. C., Sivertsen, B., Lundervold, A., Stormark, K. M., Jakobsen, R., Hysing, M. (2014): Alcohol and drug use among adolescents and the co-occurrence of mental health problems.
Ung@hordaland, a population-based study. BMJ Open
Atferdsvansker hos barn øker risiko for problematisk R1 + R2 + R4
rusbruk i ungdomstiden
Bruk av alkohol og narkotika i ungdomsårene kan videre være en sterk risikofaktor for både langvarige alkohol- og narkoti-
karelaterte problemer og psykiske helseproblemer.
Forskere har i denne studien fulgt 2438 barn fra de var i 7-årsalderen til de var 19 år. De undersøkte sammenhengen mel-
lom det foreldre og lærere rapporterte av eksternaliserende og internaliserende vansker i barndommen og det ungdom-
mene selv rapporterte om alkohol- og narkotikabruk.
▷ Resultatene viste at eksternaliserende vansker i form av problematisk atferd i barndommen hadde sammen-
RUS heng med bruk av alkohol og narkotika i ungdomstiden. Atferdsvansker kan arte seg som problematisk atferd
som å lage bråk og uro, konflikter med lærer eller venner og voldelig atferd generelt.
▷ Det ble også funnet en negativ sammenheng mellom internaliserende vansker i barndommen og senere bruk
R4 av alkohol og narkotika i ungdomstiden. Slike vansker kan f.eks. være symptomer på depresjon, angst eller
Det er viktig å satse på rusforebyggende tiltak ensomhet.
Ungdommer er en gruppe som er ekstra sårbar for å prøve ulike rusmidler og risiko for å utvikle en begynnende rusmid- Barn som har atferdsvansker i barndommen, har høyere risiko for problemer med alkohol og narkotika i ungdomstiden.
delproblematikk. Denne studien undersøkte rusvaner og psykisk helse blant ungdommer i alderen 16 til 19 år. Det er viktig å være oppmerksom på dette i arbeid med rusforebyggende tiltak.
Studien viste også en negativ sammenheng mellom internaliserende vansker og senere rusbruk. Man kan forstå den neg-
▷ Resultatene viser at de fleste har forsøkt alkohol. Om lag tre av fire som deltok sier at de har forsøkt alkohol, og ative sammenhengen mellom slike vansker og rusbruk ut fra blant annet unngåelse og sosial tilbaketrekning, og dermed
en av ti har forsøkt minst ett ulovlig rusmiddel. potensielt mindre eksponering for situasjoner eller grupper med stor risiko for alkohol- og narkotikabruk.
▷ En av fem av de som hadde forsøkt alkohol eller et annet rusmiddel, viste tegn til begynnende rusmiddel-prob-
lematikk. Like mange rapporterte at de hadde drukket seg tydelig beruset minst 10 ganger. Forskerne presiserer at det også er andre faktorer som kan påvirke bruk av alkohol og narkotika, blant annet om man er
▷ Sammenlignet med andre, har ungdommer med begynnende rusproblematikk flere symptomer på hyperaktivi- genetisk disponert for avhengighet, ugunstige familieforhold, forhold til venner, foreldrenes grensesetting og om foreldre
tet, depresjon og angst. har problemer med alkohol.
Studien viser at det er en stor overlapp mellom rusbruk og psykiske vansker i denne alderen. Selv om en ungdom befinner Referanse:
Heradstveit, O., Skogen, J. C., Bøe, T., Hetland, J., Pedersen, M. U., Hysing, M. (2018): Prospective associations between childhood externalising and internalising problems and adolescent
seg i risikosonen er det likevel ikke sikkert at han eller hun utvikler et problematisk forhold til rus. Likevel bør de som job- alcohol and drug use: The Bergen Child Study. Nordic Studies on Alcohol and Drug
42 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 43

Rus og alkohol blant ungdommer kan kartlegges ved spørreskjemaet R4 Et viktig funn var også at jo flere tegn det er på at ungdommen har rusproblemer, jo sterkere var sammenhengen med
CRAFFT dårlige karakterer og høyt fravær.
Andelen ungdom som bruker rusmidler er stor, og mange ungdommer har problemer knyttet til både rusbruk og psykisk Resultatene tyder på at problemer med alkohol og narkotika er viktige faktorer i skolerelaterte vansker. Det er derfor behov
helse. Det er viktig å kartlegge ungdommers rusvaner og identifisere problematisk rusbruk både med tanke på fore- for rusforebyggende tiltak i tjenester som er i kontakt med unge. I tillegg bør det legges til rette for å oppdage ungdom i
bygging og behandling. Spørreskjemaet CRAFFT er et kartleggingsverktøy for å avdekke potensielle rusproblemer hos faresonen for problematisk bruk av alkohol eller narkotika, sammen med tilgang til og bruk av helsetjenester ved behov.
ungdom, og består av seks ja/nei-spørsmål. Denne studien undersøkte den norske versjonen av spørreskjemaet blant Referanse:
ungdommer i alderen 16 til 19 år. Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hetland, J., Hysing, M. (2017): Alcohol and illicit drug use are important factors for school-related problems among adolescents. Frontiers in Psychology
▷ I klinisk sammenheng er trolig «ja» på ett eller flere av de seks spørsmålene tilstrekkelig for å gå videre med en
undersøkelse av ungdommens rusvaner og eventuell rusproblematikk. Sammenheng mellom etnisitet og bruk av rus blant ungdommer R4
▷ I forskningssammenheng vil det derimot være hensiktsmessig å benytte spørreskjemaet lineært eller å sette
skillet ved 2 eller flere «ja». Tidligere studier, både norske og internasjonale, har vist at ungdommers bruk av rusmidler er avhengig av
etnisk bakgrunn. I denne studien har vi undersøkt om det er forskjeller i bruk av alkohol, tobakk og ulovlige rusmidler
Resultatene av denne studien viste at CRAFFT er egnet til å kartlegge ungdommers rusvaner og eventuell rusproblema- blant etnisk norske ungdommer og etnisk minoritetsungdom.
tikk. CRAFFT ser ut til å være et effektivt og nyttig spørreskjema som tar kort tid å besvare.
▷ Det var store forskjeller i bruk av rusmidler mellom etnisk norske ungdommer, ungdommer fra vestlige land
Referanse: (EU/EØS/USA/Australia og Canada) og ungdommer med bakgrunn fra andre land.
Skogen, J., Bøe, T., Knudsen, A. K., Hysing, M. (2013): Psychometric properties and concurrent validity of the CRAFFT among Norwegian adolescents. Ung@hordaland, a population-based
study. Addictive Behaviours ▷ For eksempel rapporterte ungdom med bakgrunn fra vestlige land oftere røyking og å ha prøvd ett ulovlig
rusmiddel, mens ungdom med bakgrunn fra ikke-vestlige land rapporterte sjeldnere røyking og å ha prøvd
alkohol.
Rusbruk kan svekke skoleprestasjoner blant ungdommer R4 ▷ Etnisk norske ungdommer rapporterte også hyppigere bruk av snus.
▷ Funnene i denne studien kunne i liten grad forklares av forskjeller i alder, kjønn og familiens
I ungdomstiden er det vanlig å eksperimentere med alkohol og illegale rusmidler. Denne studien ønsket sosioøkonomiske status.
å undersøke hvordan bruk av alkohol og narkotika hadde sammenheng med skolefungering blant 7874 ungdommer som
deltok i ung@hordaland. Det er viktige forskjeller i potensiell helseskadelig atferd blant ungdommer med ulik etnisk bakgrunn i Norge. Forskjeller i
bruken av ulike rusmidler på tvers av etniske grupper er relevant ut ifra et folkehelseperspektiv, og fremtidige studier bør
▷ Resultatene viste at bruk av alkohol og narkotika hadde sammenheng med lavere gjennomsnittskarakterer og undersøke mekanismer og foreslå mulige tiltak for å redusere bruk av rusmidler blant ungdom i Norge.
høyere skolefravær blant ungdommene.
▷ Denne sammenhengen var gjeldende også når ungdommene ikke viste samtidige psykiske vansker. Referanse:
Skogen, J. C., Bøe, T., Sivertsen, B., Hysing, M. (2018): Use of alcohol, tobacco and illicit drugs among ethnic Norwegian and ethnic minority adolescents in Hordaland county, Norway: The
youth@hordaland-survey. Ethnicity & Health
Mange unge som viser en risikofylt bruk av rus, vil verken utvikle langvarige rusproblemer eller skole- eller arbeidsrelaterte
problemer senere. Likevel viser denne studien at bruk av rus i ungdomstiden kan ha negativ påvirkning på skolefungering.
44 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 45

Noen psykiske lidelser er særlig knyttet til rusproblemer blant ungdom R4 ▷ Ungdom i fosterhjem hadde mer utbredt rusbruk enn den generelle ungdomsbefolkningen, men den høyeste
rusbruken var i gruppen som har hatt kontakt med barnevernet det siste året, men som bodde hjemme.
Det er få tidligere studier som har sett på hvilke psykiske lidelser som i størst grad henger sammen med ▷ Sammenhengene bestod også etter at det ble tatt høyde for kjønn, etnisitet, og psykiske helseproblemer.
rusbruk og rusproblemer blant ungdom. I denne studien ble ung@hordaland-undersøkelsen koblet med Norsk
Pasientregister for å undersøke sammenhengen mellom psykiske lidelser og rusbruk blant ungdom. Dermed hadde for- Studien viser at ungdom som mottar hjelp i barnevernet er en viktig risikogruppe for å utvikle problematisk rusbruk. Dette
skerne tilgang til data fra 9,408 ungdommer i alderen 16 til 19 år, hvorav 853 hadde mottatt hjelp fra psykisk helsevern for gjelder for ungdom i fosterhjem, men i enda større for unge som bor hjemme hos sine foreldre.
barn og unge i løpet av en fireårs periode forut for deltakelsen i ung@hordaland.
Referanse:
▷ Det er en noe høyere rusbruk blant ungdom som har mottatt hjelp i psykisk helsevern for barn og unge sam- Heradstveit, O., Gjertsen, N., Iversen, A. C., Nilsen, S. A., Askeland, K. G., Christiansen, Ø., & Hysing, M. (2020). Substance-related problems among adolescents in child welfare services: A
comparison between individuals receiving in-home services and those in foster care. Children and Youth Services Review
menlignet med ungdomsgruppen for øvrig, men det er store variasjoner i rusbruk på tvers av ulike psykiske
lidelser.
▷ Depresjon, traumelidelser og atferdsforstyrrelser henger tydelig sammen med rusbruk og rusproblematikk.
▷ Disse sammenhengene består også etter at det blir tatt høyde for samtidige psykiske lidelser, alder, kjønn, og
sosioøkonomisk status.
Enkelte psykiske lidelser ser ut til å være særlig viktige indikatorer for unge i faresonen for rusproblemer. Det er særlig
viktig å følge med på potensiell utvikling av rusproblematikk i disse gruppene, noe som har relevans både for spesialisthel-
setjenestens oppfølging av unge med psykiske lidelser, og i rusforebyggende arbeid generelt.
Referanse:
Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hetland, J., Stewart, R., Hysing, M. (2019). Psychiatric diagnoses differ considerably in their associations with alcohol/drug-related problems among
adolescents. A Norwegian population-based survey linked with national patient registry data. Frontiers in psychology
Rusproblemer er utbredt blant unge i barnevernet R4
Ungdommer som mottar hjelp fra barnevernet har ofte opplevd mange negative livshendelser og fami-
liebelastninger, og kan være en særlig risikogruppe for å utvikle en begynnende rusmiddelproblematikk. Denne studien
undersøkte rusvaner blant ungdommer i kontakt med barnevernstjenesten i alderen 16 til 19 år, fordelt på ungdommer i
fosterhjem og ungdom som bor hjemme hos sine foreldre.
▷ Resultatene viser at bruk av alkohol og narkotika er hyppigere blant unge som mottar hjelp i barnevernet sam-
menlignet med den generelle ungdomsbefolkningen.
46 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 47

Rusbruk hos ungdom som har ADHD-diagnose R4
Ungdom med ADHD-diagnoser har ofte mange utfordringer i sin hverdag. En del studier har vist en forhøyet risiko for EKSPONERING
rusproblematikk hos mennesker med ADHD, men det er mye vi ikke vet om denne sammenhengen. Et spørsmål handler
om hvor vidt det ikke er ADHD i seg selv – men snarere samtidig atferdsproblemer – som gir en økt risiko for rus. Dersom
dette er tilfelle, vil ungdom med ADHD kun være i økt risiko for rusproblemer gitt at de har samtidige atferdsproblemer. FOR RUS I
Denne studien tok i bruk et koblet datasett som kombinerte informasjon fra ung@hordaland-undersøkelsen og Norsk
Pasientregister (som har informasjon fra psykisk helsevern for barn og unge [PBU]). Målet var å beskrive rusproblematikk
hos ungdom med ADHD-diagnoser sammenlignet med ungdom i fra normalbefolkningen – altså ungdom uten en kjent SVANGERSKAPET
psykisk lidelse – samt å se på betydningen av samtidige atferdsproblemer.
▷ Vi delte ungdom med ADHD inn i tre grupper: 1) ADHD uten samtidige atferdsproblemer; 2) ADHD med noe
samtidige atferdsproblemer; og 3) ADHD med samtidige atferdsproblemer. Ruseksponering før fødsel har sammenheng med senere R1 + R2
▷ Vi fant at omtrent en tredjedel av ungdom med ADHD-diagnoser i PBU hadde samtidige atferdsproblemer. I psykiske vansker
denne gruppen hadde kun 10% en formell atferdsforstyrrelsesdiagnose.
▷ Det var kun gruppen av unge med «ADHD og samtidige atferdsproblemer» som hadde en forhøyet risiko for Denne studien ønsket å kartlegge psykisk helse hos barn som hadde vært eksponert for rus i svangerskapet. Psykisk
rusproblemer sammenlignet med ungdom i normalbefolkningen. helse ble kartlagt hos 105 barn i skolealder som var eksponert for rus. Av disse hadde 48 barn primært vært eksponert
▷ Derimot var ungdom med «ADHD uten samtidige atferdsproblemer» veldig like som ungdom fra normalbefolk- for alkohol, mens 57 hadde vært utsatt for andre rusmidler. Barna som hadde vært ruseksponert under svangerskapet ble
ningen når det gjaldt rusproblematikk. sammenlignet med et kontrollutvalg fra Barn i Bergen.
Samlet tyder resultatene på at ungdom med ADHD-diagnoser i PBU sjelden får en diagnose for atferdsforstyrrelse selv ▷ Barna som var eksponert for rus før fødsel viste signifikant høyere psykiske vansker enn barn på samme alder
om de har symptomer på dette. Det er ungdommene med ADHD og samtidige atferdsvansker som i særlig grad har risiko i normalbefolkningen.
for rusproblematikk, noe som utfordrer PBU til å fange opp disse ungdommene og sette inn aktuelle forebyggende tiltak ▷ Det var ingen forskjeller med hensyn til psykisk helse for barn som hadde vært primært eksponert for alkohol
knyttet til å bryte en videre utvikling av rusvansker i denne gruppen. eller andre rusmidler sammenlignet med jevnaldrende.
Referanse:
Heradstveit, O., Skogen, J. C., Hetland, J., Stewart, R., Hysing, M. (2019). Psychiatric diagnoses differ considerably in their associations with alcohol/drug-related problems among Studien viser at barn som har vært eksponert for ulike typer rus i svangerskapet har økt risiko for å utvikle senere psykiske
adolescents. A Norwegian population-based survey linked with national patient registry data. Frontiers in psychology vansker. Det er således viktig å være oppmerksom på disse barna, slik at man kan sette inn tiltak tidlig dersom nødven-
dig. Resultatene støtter opp om viktigheten av kartlegging av psykiske vansker hos barn som har vært eksponert for rus i
48 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 49

svangerskap. En slik kartlegging bør dekke ulike aspekter av psykisk helse for å fange opp kompleksiteten av vanskene.
De store konsekvensene for barna i dagliglivet gjør at tidlig intervensjon og oppfølging av barna er avgjørende for SØVN
å gi dem en best mulig start.
Referanse: Sandtorv, L. B., Hysing, M., Rognlid, M., Aasen, S. N., Elgen, I. B. (2017): Mental Health in School-Aged Children Prenatally Exposed to Alcohol and Other Substances. Substance
Abuse: Research and Treatment Vokser barna søvnvansker av seg? R1 + R2 + R4
Barn som har vært eksponert for rus i svangerskapet viser økte R1 + R2 Søvnvansker er vanlig hos barn og ungdom, men frem til nå har vi visst lite om
tegn til ADHD og autisme utviklingen av slike plager over tid fra tidlig skolealder til ungdomsalder. I denne studien
har vi fulgt barn fra de begynte i barneskolen og frem til de var i videregående skole.
Denne studien ønsket å kartlegge grad av psykiske vansker og risikofaktorer for disse, hos barn som hadde blitt eksponert ▷ En tredjedel av barna som hadde søvnvansker da de var 7-9 år hadde fremdeles søvnvansker på
for rus under svangerskapet i form av opiater og andre illegale rusmidler. 57 ruseksponerte barn ble kartlagt for tegn til videregående skole.
ADHD og autisme, og denne gruppen ble sammenlignet med 171 barn fra Barn i Bergen med tilsvarende alder og kjønns- ▷ I alderen 7-9 år rapporterte 8,5 % av foreldrene om søvnvansker hos barna sine. Mens nivået holdt seg relativt
fordeling. stabilt på 12,7 % da barna var 11-13 år, rapporterte hele en tredjedel av ungdommene at de hadde søvnvansker
▷ De ruseksponerte barna hadde større vansker med oppmerksomhet og sosialt samspill enn barn fra en da de var 16-19 år.
normalpopulasjon. ▷ Gutter har noe mer søvnvansker enn jenter i de yngre aldersgruppene, mens jenter har klart mest søvnvansker
▷ Lavt generelt evnenivå (IQ) var relatert til mer ADHD og autismesymptomer. Barn med tidligere neonatalt i ungdomstiden.
abstinens-syndrom hadde mer oppmerksomhetsvansker. ▷ Tilsvarende var det barna som hadde den relativt sett korteste søvnlengden i tidlig skolealder, som fremdeles
▷ Tidlig (før fylte 1 år) eller sen (etter fylte 1 år) plassering i fosterhjem var ikke relatert til grad av rapporterte hadde kort søvnlengde da de var 16-19 år gamle.
psykiske vansker. ▷ For barna som hadde søvnvansker både ved 7-9 og ved neste kartlegging når de var mellom 11 og 13, var det
fordoblet risiko for at de hadde insomni i ungdomstiden.
Resultatene støtter opp under viktigheten av tidlig kartlegging av barn som har vært eksponert for rus i svangerskapet.
Videre er det viktig at omsorgsgivere får god informasjon om hvilke vansker som kan være fremtredende hos barn som er I tillegg til en høy grad av kronisitet av søvnvansker, viste studien også en sterk økning av søvnvansker over tid. Resul-
ruseksponert i svangerskapet. tatene viser således at selv om mange barn vokser av seg søvnvanskene, så vil en stor andel fortsatt streve med søvn
opp på videregående skole. For foreldre og helsepersonell kan dette bety at man bør være oppmerksom på søvnvansker,
En begrensning ved studien er at forskerne ikke vet nøyaktig hvilke stoffer som mødrene hadde brukt under graviditet- spesielt om de vedvarer over tid. Oppfølging og hjelp til barn som strever med søvn kan være nødvendig for å bidra til å gi
en. Det kan blant annet ha vært en risiko for underrapportering av bruk av ulovlige stoffer. Informasjon om mors bruk av dem god og tilstrekkelig søvn.
nikotin var heller ikke tilgjengelig. Videre har studien et sykehusbasert studiedesign, noe som kan ha medført at deltakerne Referanse:
hovedsakelig var de mest utsatte barna. Resultatene bør derfor tolkes med forsiktighet. Sivertsen, B., Harvey, A. G., Pallesen, S., Hysing, M. (2016): Trajectories of sleep problems from childhood to adolescence: a population-based longitudinal study from Norway. Journal of
Sleep Research
Referanse:
Sandtorv, L. B., Fevang, S. K. E., Nilsen, S. A., Bøe, T., Gjestad, R., Haugland, S., Elgen, I. B. (2018): Symptoms Associated With Attention Deficit/Hyperactivity Disorder and Autism Spectrum
Disorders in School-Aged Children Prenatally Exposed to Substances. Substance Abuse: Research and Treatment
50 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 51

Ungdommer sover for lite R4
Denne studien undersøkte forekomst av insomni blant norske ungdommer i alderen 16 til 19 år. Insomni in-
nebærer problemer med innsovning på kvelden, oppvåkning i løpet av natten, og som vedvarer over tid
samt går ut over funksjon på dagtid.
▷ Unge mellom 16 og 19 år i Hordaland har et gjennomsnittlig søvnunderskudd på to timer på hverdager.
▷ I tillegg lider mange av insomni, langvarige problemer med innsovning eller nattlige oppvåkninger flere dager i
uken.
▷ Søvnmengden de unge selv mener de trenger, er i tråd med søvnmengde anbefalt i retningslinjer.
▷ De mener selv de får for lite søvn.
Resultatene viser at ungdommer sover for lite sammenlignet hva de trenger utfra alder. Det kan være flere grunner til at
unge har problemer med å sovne om kvelden. I ungdomstiden er det en del biologiske endringer, som gjør at det tar lengre
tid å sovne inn om kvelden.
I tillegg blir det sosiale aspektet viktigere, og sene kveldsaktiviteter bidrar til senere leggetid. Når de begynner på vide-
regående skole må de stå enda tidligere opp.
Ungdommene forskyver også leggetidspunktet i helgene, og sover gjennomsnittlig to timer mer i helgen sammenlignet
med ukedager. Søvnvansker vurderes som en av de store folkehelseutfordringene. Lite søvn påvirker skoleprestasjoner, og
er man trøtt kan det også påvirke hvordan man håndterer følelsesmessige utfordringer.
Referanse:
Hysing, M., Pallesen, S., Stormark, K. M., Lundervold, A. J., Sivertsen, B. (2013): Patterns and insomnia among adolescents: a population-based study. Journal of Sleep Research ▷ Resultatene viste at samtlige søvnmål var assosiert med bruk av alkohol og rus.
▷ Alle sammenhengene hadde en dose-respons-karakter: Jo større søvnvansker, jo større risiko for eksempelvis
Sammenheng mellom søvnvansker og bruk av alkohol og illegale rusmidler R4 problematisk alkoholbruk.
▷ Sammenhengene ble bare delvis forklart av sosiodemografiske faktorer og symptomer på ADHD og depresjon.
Tidligere forskning har vist at ungdomstiden er assosiert med en rekke endringer både i søvnmønstre og Sammenhengen mellom søvnvansker og rusbruk indikerer at behandling av problematisk bruk av rus eller alkohol blant
rusatferd, men fortsatt har få studier undersøkt i hvilken grad slike endinger er assosiert med hverandre. Målet med ungdommer også bør integrere tiltak rettet mot søvn.
denne studien var derfor å undersøke sammenhengen mellom flere typer søvnvansker og søvnatferd, og bruk/misbruk av
alkohol og illegale rusmidler. Selvrapportert data på søvn inkluderte blant annet informasjon om søvnlengde, leggetider, Referanse:
søvnunderskudd og insomni. De viktigste avhengige variablene var hyppighet og mengde alkohol og illegale rusmidler, i Sivertsen, B., Skogen, J., Jakobsen, R., Hysing, M. (2014): Sleep and use of alcohol and drug in adolescence. A large population-based study of Norwegian adolescents aged 16 to 19 years.
tillegg til problematisk alkoholbruk målt ved CRAFFT. Drug and Alcohol Dependence
52 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 53

Søvnvansker og depresjon hos ungdommer R4 ▷ Selv etter å ha tatt hensyn til bakgrunnsinformasjon om insomni og depresjon, hadde gutter med DSPS mer
enn tre ganger høyere risiko for høyt skolefravær.
Både uttalt søvnproblem (insomni) og depresjon er vanlig i ungdomsårene. I denne studien ser vi på
sammenhengen mellom disse to vanskene blant ungdommer. Den relativt høye forekomsten, samt assosiasjonen til både insomni og høyt skolefravær, understreker viktigheten av en
bred og grundig klinisk tilnærming når ungdommer viser symptomer på DSPS.
▷ Det var stort overlapp mellom søvnvansker og depresjon hos både gutter og jenter, og på tvers av de ulike
symptomene på depresjon. Referanse:
▷ Ungdom med insomni hadde 4-5 ganger økt risiko for depresjon sammenlignet med ungdom som sov godt. Sivertsen, B., Pallesen, S., Stormark, K. M., Bøe, T., Lundervold, A., Hysing, M. (2013): Delayed sleep phase syndrome in adolescents: Prevalence and correlates in a large population based
study. BMC Public Health
▷ Deprimerte ungdommer hadde kortere søvnlengde, samt betydelig lengre innsovningstid og mer våkentid om
natten. Søvn og autisme
▷ Interaksjonen av insomni og søvnlengde ga en enda større effekt: Det var 8 ganger større risiko for depresjon R1 + R2
for dem som hadde både insomni og sov mindre enn seks timer. Formålet med studien var å se på forekomst og grad av kronisitet for søvnvansker med
▷ Sammenhengene var for begge kjønn, men var generelt sterkere hos gutter enn jenter. autismespektrumtilstander fra barna var 7-9 til de er 11-13 år.
Studien bekrefter en sterk sammenheng mellom symptomer på depresjon og søvnvansker hos ungdommer. Dette kan ▷ Barn med autisme hadde høyere forekomst av søvnvansker enn sine jevnaldrende.
medføre en økt sårbarhet som bør forebygges gjennom målrettede tiltak for denne aldergruppen. ▷ Søvnvanskene økte over tid og var mer kroniske hos barn med autisme sammenliknet med kontrollgruppen.
Referanse: ▷ Noe av søvnvanskene kunne forklares av samtidige psykiske vansker, men det var fremdeles en betydelig-
Sivertsen, B., Harvey, A., Lundervold, A., Hysing, M. (2013): Sleep problems and depression in adolescence: Results from a large population-based study of Norwegian adolescents aged forhøyet risiko for søvnvansker blant barn med autisme når dette var tatt høyde for.
16–18 years. European Child & Adolescent Psychiatry
Søvnvansker er både hyppige og kroniske hos barn med autisme, og forebyggende tiltak og behandling av
Forsinket søvnfasesyndrom og skolefravær hos ungdommer R4 søvnvansker bør være en integrert del av oppfølgingen av barn med autisme.
Referanse:
Forsinket søvnfase («Delayed sleep phase syndrome» – DSPS) kjennetegnes av vanskeligheter med å sovne Sivertsen, B., Posserud, M.B., Gillberg, C., Lundervold, A., Hysing, M. (2011): Sleep problems in children with autism spectrum problems: A longitudinal population-based study. Autism
til normal tid, og at man sovner langt ut på natten. Når man først sovner, sover man godt og uten oppvåkninger, og med
mindre man vekkes vil søvnen være av normal varighet. Denne studien undersøkte sammenhengen mellom forsinket
søvnfase og skolefravær blant ungdommer.
▷ Forekomsten av DSPS var samlet sett på 3.3 %. Noen flere jenter (3.7 %) enn gutter (2,7 %) tilfredsstilte kriter-
iene for tilstanden.
▷ Insomni eller søvnløshet er likevel den mest utbredte søvnvansken i ungdomstiden, og mer enn halvparten av
ungdommen med DSPS oppfylte også kriteriene for insomni.
▷ DSPS var en betydelig risikofaktor for skolefravær som her er målt med registrert fravær fra det siste halve året.
▷ Det var en sterkere sammenheng mellom DSPS og skolefravær hos gutter enn jenter.
54 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 55

Søvnvansker hos barn med kronisk sykdom R1 + R2 Forsinket søvnfase og psykisk helse hos ungdommer R4
Formålet med studien var å se på forløpet for søvnvansker hos barn med kronisk sykdom. Denne studien ønsket å undersøke sammenhengen mellom forsinket søvnfase og psykiske helsevansker
basert på selvrapport fra ungdommene.
▷ Barn med kronisk sykdom hadde mer søvnvansker enn sine jevnaldrende.
▷ Det var også en betydelig kronisistet, der søvnvansker når de var 7-9 år økte sannsynligheten for at de også ▷ Ungdommer med forsinket søvnfase har høyere nivå av symptomer på depresjon, angst og ADHD
hadde søvnvansker tre år senere. sammenlignet med sine jevnaldrende.
▷ Hyperaktivitet, oppmerksomhetsvansker og emosjonelle vansker i tidlig skolealder økte også sannsynligheten ▷ Ungdommer med forsinket søvnfase har også mindre grad av beskyttende faktorer (resiliens).
for utvikling av senere søvnvansker. ▷ Det er også flere av ungdommene med DSPS som kommer fra familier med foreldre med lav utdannelse,
dårlig familieøkonomi, samt at foreldrene ikke bor sammen.
Barn med kronisk sykdom strever ofte med søvn, og tidlige psykiske vansker og søvnvansker kan være gode indikatorer for
å tilby hjelp for å bedre søvn eller forebygge utvikling av søvnvansker over tid. Studien bekrefter sammenhengen mellom forsinket søvnfasesyndrom og andre psykiske helsevansker. Betydningen av
familiesituasjon for ungdommer med forsinket søvnfase ble også tydeliggjort i undersøkelsen. Det høye symptomnivået
Referanse: på tvers av en rekke psykiske helsemål tyder på at en bred og grundig klinisk tilnærming bør inkluderes i kartlegging når
Sivertsen, B., Hysing, M., Elgen, I. B., Stormark, K. M., Lundervold, A. (2009): Chronicity of sleep problems in children with chronic illness. ungdom viser tegn til forsinket søvnfase.
A longitudinal population-based study. Child Care Health and Development
Referanse:
Sivertsen, B., Harvey, A. G., Pallesen, S., Hysing, M. (2014): Mental health problems in adolescents with delayed sleep phase: Results from a large population-based study in Norway.Journal
Søvnvansker og ADHD R4 of Sleep Research
Både søvnvansker og symptomer på ADHD, uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet er utbredte
blant norske ungdommer. Vi vet derimot lite om hvordan sammenhengen mellom søvn og ADHD er hos ungdom. Sammenhengen mellom søvn og emosjonelle vansker og atferdsvansker R4
hos barn
▷ Det var stor grad av samsvar mellom søvnvansker og ADHD-symptomer. Symptomer på ADHD var blant an-
net assosiert med kortere søvnlengde og søvnvansker. Hensikten med denne studien var å undersøke sammenhengen mellom søvnmengde og emosjonelle vansker og
▷ Ungdom som rapporterte om mange ADHD-symptomer, hadde som gruppe både større søvnbehov og kortere atferdsvansker. Bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, pubertetsutvikling, mors utdanning og familieøkonomi ble tatt høyde
faktisk søvntid enn sine jevnaldrende. for i analysene.
▷ Det var også flere som hadde forsinket søvnfase og insomni blant ungdommene med mange ADHD-symptomer.
▷ Depresjon kunne forklare noe av sammenhengen, mens ADHD medikamenter og bruk av elektronikk før leg- ▷ Utilstrekkelig søvnmengde viste sammenheng med både emosjonelle og atferdsmessige vansker hos barna
getid ikke var avgjørende for å forstå sammenhengen mellom søvnvansker og ADHD-symptomer. basert på foreldrerapport.
▷ Kort tid i sengen og utilstrekkelig søvn viste sammenheng med selvrapporterte emosjonelle vansker og
Søvnvansker er hyppig forekommende hos ungdom med ADHD-symptomer. Resultatene kan indikere at tiltak rettet mot lærerrapporterte atferdsvansker.
ADHD hos ungdom også bør inkorporere søvnspesifikk behandling.
Barn med selvrapporterte emosjonelle vansker eller lærerrapporterte atferdsvansker synes å få for lite søvn.
Referanse: Dette bør tas med i forebyggende tiltak for barn med slike vansker.
Hysing, M., Lundervold, A. J., Posserud, m. B., Sivertsen, B. (2016): Association Between Sleep Problems and Symptoms of Attention Deficit Hyperactivity Disorder in Adolescence: Results
From a Large Population-Based Stud. Behavioral Sleep Medicine
Referanse:
Fosse, H. E., Pallesen, S., Hysing, M., Stormark, K. M (2011): Time in Bed, Sleep Sufficiency and Emotional and Behavioral Problems in a General Population of 10-12 Year Old Children. The
Open Sleep Jounral
56 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 57

Søvn og kroppsmasseindeks hos ungdommer R4
Denne studien fra ung@hordaland har sett på sammenhengen mellom søvn og kroppsmasseindeks (KMI)
hos ungdom.
▷ Studien viser at søvnmønster generelt har en sammenheng med KMI og var mest uttalt hos jenter.
▷ Både undervektige og overvektige ungdom sov kortere enn sine normalvektige jevnaldrende.
▷ Kroniske søvnvansker (insomni) var også hyppigere hos både undervektige og overvektige.
▷ Samtidige symptomer på depresjon forklarte mye av denne sammenhengen.
▷ Videre var symptomer på obstruktiv søvnapné assosiert med høyere KMI.
Dette er en av de første populasjonsbaserte undersøkelsene som har undersøkt sammenhengen mellom KMI og søvn hos
ungdom. Resultatene viste at disse variablene var assosiert med hverandre, men at depresjon bidro til å forklare sammen-
hengen.
Referanse:
Sivertsen, B., Pallesen, S., Sand, L., Hysing, M. (2014): Sleep and body mass index in adolescence: results from a large population-based study of Norwegian adolescents aged 16 to 19 years.
BMC Pediatrics
Skjermbruk på både dag- og kveldstid påvirker unges søvn R4
Antall elektroniske dingser som ungdommer bruker er flere enn noen gang tidligere i form av smarttelefoner,
spillkonsoller, TV, musikkspillere, datamaskiner og nettbrett. Bruken av dem er integrert i de unges hverdag og en viktig
del av deres samspill med jevnaldrende. Det kan stilles spørsmål ved hvorvidt økt skjermbruk blant unge påvirker deres
helse, trivsel og fungering i hverdagen. Denne studien undersøkte om skjermbruk hadde sammenheng med søvnkvalitet
basert på selvrapport fra ungdommer i alderen 16 til 19 år. ▷ Tenåringer som totalt sett tilbringer mer enn fire timer foran skjermer etter skoletid har mer enn 3,5 ganger
▷ Resultatene viser også at nesten alle ungdommene brukte en eller flere elektroniske dingser den siste timen før forhøyet risiko for å sove mindre enn fem timer om natten.
de skulle legge seg. Søvnmangel blant unge som følge av elektroniske dingser er i ferd med å bli en stor bekymring for folkehelsen, og helse-
▷ Ungdom som oppgir å bruke PC mer enn to timer på fritiden har mer enn 2,5 ganger forhøyet risiko for å sove myndigheter bør vurdere å anbefale begrensninger på daglig elektronisk mediebruk. Tydelige anbefalinger om mobil- og
mindre enn fem timer om natten. databruk for tenåringer kan gjøre det lettere for både foreldre og skolen å følge dette opp.
▷ Det er ikke bare skjermbruk om kvelden i timene før leggetid som fører til at norske tenåringer får for lite søvn.
Ungdommer som bruker skjerm mye også etter skoletid, risikerer kortere søvn og å bruke lang tid på å sovne. Referanse:
▷ Jo større bruken av elektronikk er i timene før leggetid, jo mer øker risikoen for at søvntiden Hysing, M., Pallesen, S., Stormark, K. S., Jakobsen, R., Lundervold, A., Sivertsen, B. (2014): Sleep and Use of Electronic Devices in Adolescence: Results from a Large Population-Based Study.
forkortes, og at leggetiden forskyves inn i senere nattetimer. BMJ Open
58 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 59

Lite søvn påvirker skoleprestasjoner hos ungdomme R4
Denne studien ville undersøke om kort søvnlengde påvirker skoleprestasjoner blant ungdommer. Data er
basert på svar fra 8000 ungdommer om egne søvnvaner sammenholdt med deres gjennomsnittskarakterer.
▷ Resultatene viser at kort søvnlengde og svake skolekarakterer henger sammen.
▷ Karakterene er best blant de som legger seg mellom ti og elleve.
Funnene understreker viktigheten av god og nok søvn for denne aldersgruppen. Vi har imidlertid bare sett på sammen-
hengen mellom søvn og karakterer. Det kan tenkes at de som sover lite også har mye fravær på skolen og derfor presterer
dårlig. Når vi tar høyde for dette, finner vi en sterk sammenheng mellom søvn og skoleresultater. Tiltak for ungdommer
med svake skoleprestasjoner bør således integrere råd om gode søvnvaner.
Referanse:
Hysing, M., Harvey, A. G., Linton, S. J., Askeland, K. G., Sivertsen, B. (2016): Sleep and academic performance in later adolescence: results from a large population-based study. Journal of
Sleep Research
Svakere skoleresultater hos ungdom med forsinket R1 + R2 + R4
søvnfase
Forsinket søvnfase er en tilstand som kan påvirke dagtidsfungering, og har tidligere vist sammenheng med selvrapport-
erte skoleprestasjoner. Fokuset for arbeidet var å se om denne sammenhengen var tilstede ved registerbaserte skolekar-
akterer.
▷ Ungdom med forsinket søvnfase hadde svakere karakterer på videregående skole enn sine jevnaldrende. Sam-
menhengen var delvis forklart av skolefravær.
▷ Trøtthet på dagtid og kort søvntid bidro også til å forklare de svakere karakterene.
Skolefravær og søvnvanskene i seg selv kan bidra til reduserte skoleprestasjoner blant ungdom med forsinket søvnfase.
Påvirkning på skoleprestasjoner kan gi langsiktige konsekvenser for ungdom som snart skal inn i voksenlivet, og god
oppfølging og behandling bør være tilgjengelig.
Referanse:
Sivertsen, B., Glozier, N., Harvey, A. G., Hysing, M. (2015). Academic performance in adolescents with delayed sleep phase. Sleep medicine
60 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 61

Søvnvansker er forbundet med økt skolefravær blant ungdom R4 17% blant jevnaldrende som ikke hadde kontakt med psykisk helsevern.
▷ Forsinket søvnfase varierte på tvers av diagnoser, med en forekomst på 20% blant dem med atferdsvansker,
Søvnvansker har vist sammenheng med dagtidsfunksjon, men det var usikkert i hvor stor grad dette er sammenlignet med 3 % blant ungdom som ikke hadde hatt kontakt med psykisk helsevern.
relatert til skolefravær i videregående skole. Dette ble undersøkt i ung@hordaland der skolefravær ble innhentet fra sko- ▷ Gruppen av ungdom som har hatt kontakt med psykisk helsevern rapporterte også kortere søvnlengde og
lens register, mens søvn ble rapportert av ungdommen selv. lavere søvneffektivitet enn sine jevnalderende.
▷ Ungdom med søvnvansker hadde større sannsynlighet for skolefravær sammenlignet med jevnaldrende. Resultatene viser at søvnvansker er svært utbredt på tvers av ulike diagnoser i psykisk helsevern for barn og unge.
▷ Kort søvntid og søvnunderskudd var de søvnmålene med sterkest sammenheng med skolefravær. Kartlegging av søvnvansker, og søvnbehandling ved behov, bør være en integrert del av psykisk helsevern for barn og
▷ Insomni og trøtthet var også relatert til skolefravær. unge.
▷ Depresjon kunne forklare noe av sammenhengen mellom søvn og skolefravær.
Referanse:
Artikkelen er publisert i European Child and Adolescent Psychiatry, og er et samarbeid mellom NORCE, UIB, Folkehelseinsituttet og University of California, Berkeley.
Studien styrker kunnskapen om viktigheten av søvn for dagtidsfungering og skolefravær. Forebygging av
søvnvansker kan være et viktig tiltak for å bidra til økt tilstedeværelse på skolen, som i sin tur kan virke
positivt på økt gjennomføringsgrad på videregående skole. Utvikling av søvn og søvnvansker fra ungdomstid til voksen R4
Referanse: Dette er den første studien som benytter en kobling mellom ung@hordaland og en stor nasjonal undersøkelse
Hysing, M., Haugland, S., Stormark, K. M., Bøe, T., Sivertsen, B. (2015). Sleep and school attendance in adolescence: results from a large
population-based study. Scandinavian journal of public health av studenter ved norske høyskoler og universitet (SHOT-2018). Formålet med studien var å se på utvikling av søvn og
søvnvansker fra ungdomstid til tidlig voksen alder.
Søvnvansker er utbredd blant ungdom i psykisk helsevern R4 Det ble funnet flere tydelige endringer i søvnmønsteret fra da ungdommen var 16-18 til de var 22-25 år: Det var en sterk
økning av forekomsten av insomni i overgangen til ung voksen. Samtidig var det høy grad av stabilitet blant dem som
Søvnvansker som insomni og forsinket søvnfase er utbredt blant unge med psykiske vansker. Likevel vet vi allerede sov dårlig i ungdomsalderen: halvparten av dem som hadde insomni på første tidspunkt tilfredsstilte fortsatt
lite om forekomsten av slike søvnvansker blant unge som er i kontakt med psykisk helsevern. Formålet med studien var insomni-kriteriene 6 år senere. Kort søvnlengde viste også høy grad av stabilitet. I løpet av de seks årene mellom un-
å undersøke forekomsten av selvrapporterte søvnvansker fra ung@hordaland-deltagere som var i kontakt med psykisk dersøkelsene, fant man en økning i våkentid på natten, og det var flere som forsov seg. Innsovningstid var imidlertid stabil
helsevern sammenlignet med ungdom som ikke har kontakt med psykisk helsevern. I studien ble data fra ung@hordaland over tid.
koblet til data fra Norsk Pasientregister om diagnoser og kontakt med psykisk helsevern.
Resultatene bekrefter at søvnvansker ikke er begrenset til ungdomstid, men derimot vedvarer og til en viss grad øker inn i
▷ Resultatene viste at svært få (0.6%) av de som var i kontakt med psykisk helsevern hadde fått en søvndiag- ung voksen alder. Den høye stabiliteten forsterker behovet for tiltak blant ungdommer og studenter.
nose.
▷ Basert på spørreskjema, var det en betydelig økt forekomst av søvnvansker blant dem som hadde vært i kon- Referanse:
Hysing, M., Harvey, A. G., Bøe, T., Heradstveit, O., Vedaa, Ø., Siverstsen, B. (2020). Trajectories of sleep problems from adolescence to adulthood. Linking two population-based studies from
takt med psykisk helsevern sammenlignet med jevnaldrende. For eksempel var forekomsten av insomni 29% Norway. Sleep Medicine, 75, 411-417.
blant ungdom med en ADHD-diagnose og 48% blant dem diagnostisert med depresjon, sammenlignet med
62 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 63

Søvnproblemer har sammenheng med selvskading hos ungdommer R4 Tidligere studier har sett på hva som kjennetegner de som har forsinket søvnfase i tverrsnittstudier, og har da vist sam-
menheng mellom psykiske vansker og forsinket søvnfase, men det er ikke tidligere kartlagt om dette også er tilstede
Denne studien undersøkte hvorvidt det var en sammenheng mellom søvnproblemer som insomni og tidligere i barneårene. Resultatene fra denne studien tyder på at det er identifiserbare risikofaktorer allerede i tidlig ung-
selvskading blant ungdommer, basert på selvrapporterte vansker. domsalder ved 11-13 årsalder, noe som understreker behovet for tidlig identifisering og forebygging av søvnvansker. Det
var derimot ikke sammenheng med søvn og psykisk helse og senere forsinket søvnfase fra barna var mellom 7-9 år, noe
▷ Totalt 702 (7,2 %) av ungdommene oppfylte kriteriene for selvskading, og mer enn halvparten (55 %) av disse som kan tyde på at vanskene oppstår rundt pubertetstid.
igjen hadde skadet seg selv ved to eller flere tilfeller.
▷ Selvskadingen skjer hyppigere blant jenter og gutter, og kutting er mest utbredt. Selvskading var også assosi- Referanse:
Hysing, M., Harvey, A. G., Stormark, K. M., Pallesen, S., Sivertsen, B. (2018). Childhood Precursors of Delayed Sleep Phase in Adolescence. A Population-Based Longitudinal Study. Sleep
ert med andre psykiske vansker som depresjon, tegn på perfeksjonisme og symptomer på ADHD.
▷ Risikoen for selvskading var fire ganger høyere blant dem som hadde klare tegn på insomni.
▷ Insomni, kort søvntid, innsovningsproblemer og store forskjeller i leggetid mellom hverdager og helg, avdekket Lite søvn er forbundet med risiko for overvekt hos ungdom R4
høyere risiko for selvskading.
▷ I tillegg var denne risikoen gradert, slik at jo større søvnproblemene var, jo mer økte risikoen for selvskading. Ungdom i dag sover mindre enn for 20-30 år siden, i den samme perioden har gjennomsnittsvekten gått opp
og flere har utviklet overvekt og fedme. Denne undersøkelsen ser på om søvnlengde i 10-13 års alderen er forbundet med
Resultatene viser en sterk sammenheng mellom søvnvansker og selvskading blant ungdommene. Gode søvnrutiner kan høyere risiko for vektøkning og overvekt når en er 16-19 år.
forebygge stress og negative følelser. Søvnregulering er således en av de faktorene som bør vurderes når man skal fore- Funnene fra studien er at:
bygge og behandle selvskading blant unge.
▷ Ved 10-13 års alder rapporterte foreldrene omtrent lik søvnlengde for barn med normalvekt og overvekt.
Referanse: ▷ Det var flere som hadde overvekt og fedme ved 16-19 års alder, sammenlignet med ved 10-13 års alder.
Hysing, M., Sivertsen, B., Stormark, K. M., O’Connor, R. C. (2018): Sleep Problems and Self-Harm in Adolescence. The British Journal of Psychiatry ▷ Kortere søvnlengde i 10-13 års alderen var forbundet med vektøkning og høyere risiko for overvekt senere i
ungdomstiden.
Tidlige risikofaktorer for forsinket søvnfase i ungdomsalder R4 ▷ Kort søvnlengde bidrar til å forklare en betydningsfull men liten del av vektøkningen.
▷ Sammenhengen mellom kortere søvn og vektøkning kunne ikke forklares kun av andre faktorer slik som de-
Denne studien ønsket å undersøke tidlige risikofaktorer for forsinket søvnfase i ungdomstiden. Man så på pressive symptomer, forstyrret spiseatferd eller sosioøkonomisk status.
karakteristika i tidlig skolealder (7-9 år) og tidlig ungdomsalder (11-13 år) med hensyn til søvnmønster og psykisk helse, og
hvordan dette hang sammen med forsinket søvnfase i senere ungdomstid (16-19 år). Konklusjon: Kortere søvnlengde i tidlig ungdomstid er en av livsstilsfaktorene som kan bidra til økt vekt senere i ungdoms-
tiden og utvikling av overvekt.
▷ De ungdommene som hadde forsinket søvnfase i ungdomsalder, hadde kortere søvntid, mer søvnvansker og
mer psykiske vansker når de var mellom 11 og 13 år enn sine jevnaldrende. Referanse:
Hysing, M.; Heradstveit, O., Harvey, A.G., Nilsen, S. A., Bøe, T., & Sivertsen, B. (2020). Sleep problems among adolescents within child and adolescent mental health services. An
▷ Det var derimot ikke sammenheng med søvnvansker og psykiske vansker når barna var mellom 7-9 år og epidemiological study with registry linkage. European Child & Adolescent Psychiatry, 1-11
senere forsinket søvnfase.
64 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 65

Adopterte ungdommer sover kortere og har økt forekomst av insomni R4
Hensikten med denne studien var å sammenlikne søvnmønster og insomni blant internasjonalt adoptert
ungdom og ikke-adopterte jevnaldrende. I tillegg ble betydningen av alder ved adopsjon undersøkt.
▷ Adopterte ungdommer sov kortere enn ikke-adopterte jevnaldrende, hovedsakelig fordi de våknet igjen etter
innsovning.
▷ De rapporterte også økt forekomst av insomni, noe som delvis kunne forklares av symptomer på depresjon.
▷ Ungdom som ble adoptert etter de var ett år gamle rapporterte større søvnvansker enn de som ble adoptert før
de var ett år gamle.
Disse funnene tyder på at søvnvansker er hyppige blant internasjonalt adopterte ungdommer, som rapporterer om betyde-
lig kortere søvntid enn det som er anbefalt for denne aldersgruppen.
Referanse:
Askeland, K. G., Sivertsen, B., Hysing, M. (2020): Sleep patterns and insomnia among internationally adopted adolescents. Sleep Health.
Ungdom med tiltak fra barnevernet sover dårligere enn jevnaldrende R4
Vi vet at søvnvansker hos ungdom er vanlig, men vi vet lite om hvordan ungdom som mottar tiltak fra
barnevernet sover. Hensikten med studien var å undersøke hvordan ungdom i fosterhjem og ungdom som mottar tiltak i
hjemmet sover, sammenlignet med jevnaldrende. Vi så også på betydningen av negative livshendelser for søvn i disse to
gruppene.
▷ Ungdom som mottok tiltak i hjemmet sov kortere, hadde lavere søvneffektivitet og lengre innsovningstid og Resultatene fra denne studien tyder på at ungdom som mottar tiltak fra barnevernet, spesielt de som får tiltak i hjemmet,
oppvåkningstid i løpet av natten enn jevnaldrende har større søvnvansker enn jevnaldrende. Det ser også ut til at negative livshendelser i disse gruppene kan forklare noe av
▷ Flere av ungdommene med tiltak i hjemmet hadde insomni, sammenlignet med jevnaldrende den økte risikoen for søvnvansker.
▷ Ungdom i fosterhjem hadde lavere søvneffektivitet og lengre oppvåkningstid Referanse:
▷ Å ha opplevd tidligere negative livshendelser viste sammenheng med søvnvansker for begge gruppene Almaas, M. A. J., Heradstveit, O., Askeland, K. G., Sivertsen, B., Nilsen, S. A., Hysing, M. (2021): Sleep patterns and insomnia among adolescents receiving child welfare services: A
population-based study. Sleep Health
66 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 67

▷ Søvnvansker er hyppigere hos barn med kronisk sykdom enn hos deres jevnaldrende.
▷ Psykiske vansker, særlig emosjonelle vansker, bidro til å forklare søvnvanskene.
Resultatene viste at de fleste barn med kronisk sykdom hadde god psykisk helse, men at det likevel var flere barn med
psykiske vansker og søvnvansker i denne gruppen sammenlignet med jevnaldrende. Resultatene bekrefter behovet for at
helsepersonell er oppmerksom på psykisk helse og søvn i møte med barn med kronisk sykdom. Et enkelt kartleggingsin-
strument av psykisk helse viste gode egenskaper til å fange opp psykiske vansker i denne gruppen, og kan derfor være et
nyttig verktøy for helsepersonell.
Disse funnene er hentet fra doktoravhandlingen til Mari Hysing, som disputerte i 2010 for PdH-graden ved Universitetet i
Bergen med avhandlingen: «Mental health in children with chronic illness».
Referanser:
Hysing, M., Sivertsen, B., Stormark, K. M., Elgen, I. B., Lundervold, A. (2009): Sleep in children with chronic illness, and the relation to emotional and behavioral problems. A population-
based study. Journal of Pediatric Psychology. Hysing, M., Elgen, I., Gillberg, C., Lundervold, A. (2009): Emotional and behavioural problems in subgroups of children with chronic illness:
results from a large-scale population study. Child Care Health and Development. Hysing, M., Elgen, I. B., Gillberg, C., Lie, S. A., Lundervold, A. (2007): Chronic physical illness and mental
health in children. Results from a large-scale population study. Journal of Child Psycholog and Psychiatry
Kronisk sykdom, evnenivå og sosial fungering hos barn R1
KRONISK SYKDOM Kronisk sykdom hos barn, og spesielt nevrologiske sykdommer, er forbundet med økt risiko for å utvikle
psykiske og sosiale vansker. Samtidig tilstedeværelse av lavt evnenivå kan bidra til å øke denne risikoen. Formålet med
disse studiene var å få bedre kunnskap om hvordan kronisk sykdom og evnenivå påvirker barns psykiske helse og sosiale
funksjon.
Kronisk sykdomer forbundet med psykisk vansker hos barn R1 + R2 ▷ Kronisk sykdom hos barn er forbundet med risiko for å utvikle psykiske og sosiale vansker.
▷ Lavt evnenivå bidrar til å øke denne risikoen.
I underkant av en tiendedel av barna som deltok i Barn i Bergen hadde en kronisk sykdom eller ▷ Kronisk sykdom gir en fordoblet risiko for å utvikle en psykisk lidelse, og nevrologisk sykdom gir en særlig økt
funksjonshemming. Disse studiene ønsket å undersøke sammenhengen mellom kronisk sykdom og psykiske vansker hos risiko for sosiale vansker.
disse barna sammenlignet med jevnaldrende uten kronisk sykdom. ▷ Evnenivå er nært knyttet til psykisk helse og sosial funksjon hos barn.
▷ Barn med kronisk sykdom har oftere psykiske vansker enn deres jevnaldrende. Resultatene viser at kronisk sykdom gir økt risiko for å utvikle en psykisk lidelse og bekrefter at evnenivå er nært knyttet
▷ Barn med nevrologiske tilstander har mer vansker enn barn med andre kroniske sykdommer, hvor barna særlig til psykisk helse og sosial funksjon hos barn. Høyere evnenivå er forbundet med mindre forekomst av psykiske lidelser og
strevde med vennerelasjoner og viste symptomer på hyperaktivitet og uoppmerksomhet. sosiale vansker, både for barn med og uten kronisk sykdom.
68 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 69

Funnene understreker betydningen av å ta kognitiv funksjon i betraktning når en vurderer psykisk helse og sosial funksjon
hos barn. Studien understøtter også et bredt og tverrfaglig perspektiv når en undersøker og behandler barn, ikke minst i PREMATURITET
møte med barn som har en kronisk sykdom.
Disse funnene er hentet fra doktoravhandlingen til Hilde Katrin Ryland, som disputerte for PhD-graden ved Universitetet Ekstremt for tidlig fødte barn har økt risiko for psykiske vansker R2
i Bergen i 2015 med avhandlingen: «Social functioning and mental health in children: the influence of chronic illness and
intellectual function».
Barn født ekstremt prematurt (før 28 svangerskapsuke) og/eller med ekstremt lav fødselsvekt
Referanser: (under 1000 gram) har økt risiko for alvorlige nevrologiske utfall. Omfanget av psykiske vansker blant ekstremt
Ryland, H. K., Lundervold, A., Elgen, I. B., Hysing, M. (2010): Is there a protective effect of normal to high intellectual function on mental health in children with chronic illness? Child and premature barn uten slike alvorlige nevrologiske funksjonshemninger har vært usikre.
Adolescent Psychiatry and Mental Health. Rland, H. K., Hysing, M., Posserud, M. B., Gillberg, C., Lundervold, A. (2012): Autism Spectrum Symptoms in Children with Neurological Disorders.
Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health
Ryland, H. K., Hysing, M., Posserud, M. B., Gillberg, C., Lundervold, A. (2014): Autistic features in school age children: IQ and gender effects in a population-based cohort. Research in Autism ▷ Blant ekstremt for tidlig fødte barn hadde 37 % foreldrerapporterte symptomer på en eller flere psykiske vansk-
Spectrum Disorders er, sammenlignet med 16 % av barna i kontrollgruppen.
▷ 19 % av de ekstremt premature barna hadde oppmerksomhetsvansker sammenlignet med 4 % av kontrollgruppen.
Sosiale vansker hos barn med Cerebral Parese (CP) R1 + R2 ▷ Sosiale vansker var utbredt. 18 % blant de ekstremt premature barna hadde autismesymptomer versus 3 %
blant kontrollgruppen.
CP er en samlebetegnelse på tilstander med endret motorisk funksjon, som skyldes en skade ▷ Symptomer på angst og tvangslidelser hos premature barn var mer en doblet i forhold til kontrollgruppen.
de to første leveårene. Den siste tiden har det vært økt fokus på den sosiale funksjonen til barn med CP. Formålet med
studien var å se på omfang av autismespektersymptomer hos barn med CP. Foreldre til 47 barn med CP ble kartlagt gjen- Resultatene bekrefter en økt risiko for psykiske vansker hos ekstremt premature barn. Tidlig identifisering og tilstrekkelig
nom en populasjonsbasert studie av CP, og Barn i Bergen var benyttet som kontrollgruppe. oppfølging i skole og hjemme er viktig for barna og deres familier.
▷ Barn med CP hadde økt forekomst av autismesymptomer sammenlignet med jevnaldrende. Referanse:
Fevang, S. K. E., Hysing, M., Markestad, T., Sommerfelt, K. (2016): Mental health in children born extremely preterm without severe neurodevelopmental disabilities. Pediatrics
▷ Barn med CP hadde også mer autismesymptomer sammenlignet med barn med andre kroniske sykdommer,
og noe økt når man sammenlignet med andre med nevrologiske tilstander.
▷ Det var en stor overlapp mellom autisme- og ADHD- symptomer hos barna med CP.
Barn med CP har en økt risiko for sosiale vansker og autismesymptomer. For noen er vanskene omfattende og en
diagnostisk vurdering av autisme kan vurderes. For de barna som har sosiale vansker kan god støtte i sosialt samspill
både på skole og hjemme være avgjørende, og bør inkluderes i oppfølgingen.
Referanse:
Bjørgås, H. M., Elgen, I. B., Ryland H. K., Hysing, M. (2014): Autism spectrum symptoms in children with cerebral palsy: Prevalence and co-occurring conditions. Research in Autism
Spectrum Disorders
70 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 71

HELSEPLAGER
Autismesymptomer hos barn født ekstremt prematurt R2
Barn født ekstremt prematurt eller med ekstremt lav fødselsvekt (PEP prosjektet) ble sammenlignet med Ungdom med diabetes har like god psykisk helse som andre R4
barn fra Barn i Bergen ved 11 års alder.
▷ Barn født ekstremt prematurt hadde høyere forekomst av autismespekter symptomer rapportert av både Tidligere studier har vist at ungdommer med diabetes kan ha en økt sårbarhet for å utvikle psykiske helsev-
lærere og foreldre. ansker. Denne studien ønsket å undersøke hvorvidt en slik sammenheng var gjeldende for norske ungdommer med diabe-
▷ Forskjellene var til stede på de ulike domene av autismesymptomer: sosiale vansker, kommunikasjon og tes 1. Forekomsten av diabetes blant deltakerne var tilsvarende det man vanligvis finner blant norske ungdommer.
repeterende atferd. ▷ Ungdommer svarte på en rekke spørreskjema knyttet til psykisk helse, herunder om depresjon, angst, tvang-
▷ Psykiske vansker ved fem års alder var en risikoindikator for autismesymptomer ved 11 år. satferd, hyperaktivitet og søvnvansker.
Resultatene viser viktigheten av å være oppmerksom på sosiale vansker og autismespektersymptomer hos barn født ▷ Ungdommene med diabetes 1 viste ikke forhøyede symptomer på noen av de psykiske vanskene sammenlig-
ekstremt prematurt. net med jevnaldrende.
Referanse: Denne studien viser at ungdommer med diabetes 1 ikke viser økt risiko for psykiske vansker sammenlignet med
Fevang, S.K.E., Røiseland, M.A., Bircow, E.I. et al. (2022): Symptoms and antecedents of autism in children born extremely premature: a national population-based study. Eur Child Adolesc jevnaldrende. Dette er i sterk kontrast til tidligere studier, som har påvist en sammenheng mellom diabetes og
Psychiatry psykiske helsevansker blant unge.
Referanse:
Sivertsen, B., Petrie, K. J, Wilhelmsen-Langeland, A., Hysing, M. (2014): Mental health in adolescents with Type 1 diabetes: results from a large population-based study. BMC Endocrine
Disorders
Smerter, aktiviteter på skjerm, fysisk aktivitet og depresjon blant ungdommer R4
Nakke- og skuldersmerter er vanlig blant voksne i Norge og kan ha uheldige konsekvenser som nedsatt
livskvalitet og sykemeldinger. Denne studien ville undersøke om slike smerter også har sammenheng med psykisk helse,
fysisk aktivitet og skjermbaserte aktiviteter blant norske ungdommer.
▷ 1 av 5 ungdommer rapporterte nakke- og skuldersmerter flere ganger i uken.
▷ Ungdommer med depressive symptomer hadde oftere vondt i nakke og skuldre.
▷ Videre var skjermbaserte aktiviteter over 2 timer per dag forbundet med økt risiko for nakke-og skuldersmerter.
▷ Ungdommer med nakke- og skuldersmerter oppsøkte fastlege (47 %) og skolehelsetjeneste (25 %) oftere enn
jevnaldrende.
▷ Ungdommer som var fysisk aktive viste mindre plager med nakke- og skuldersmerter.
72 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 73

Ungdommer med høyt skolefravær har også mange helseplager R4
Resultatene viser en høy forekomst av nakke- og skuldersmerter, og at slike smerter har sammenheng med funksjon i Denne studien ønsket å kartlegge skolefravær blant ungdommer i lys av selvrapporterte helseplager og
dagliglivet. Ungdommer med slike smerter var ofte i kontakt med fastlege og skolehelsetjenesten, som kan sette i gang foreldrenes deltakelse i arbeidslivet. I studien blir foreldre som er arbeidsledig, sykemeldt, ufør eller hjemmeværende
forebygging og behandling. For å kunne fange opp og hjelpe disse ungdommene best mulig bør helsepersonell ta opp regnet som utenfor arbeidslivet. Studenter ble regnet som om de er i arbeid. Elevenes skolefravær er fra offentlige registre
både depresjon og fritidsaktiviteter, herunder bruk av tid på skjerm og fysisk aktivitet. i Hordaland fylkeskommune.
Referanse: ▷ Resultatene viste en gradert sammenheng mellom ungdommenes helseplager og skolefravær. Det vil si at jo
Myrtveit, S. M., Sivertsen, B., Skogen, J. C., Frostholm, L., Stormark, K. M., Hysing, M. (2014): Adolescent neck and shoulder pain – the association with depression, physical activity, screen- mer plager eleven rapporterte, desto høyere var skolefraværet.
based activities, and use of health care services. Journal of Adolescent Health
▷ Ungdommer med foreldre som står utenfor arbeidslivet rapporterte flere helseplager enn sine jevnaldrende. I
de tilfellene hvor far eller mor stod utenfor arbeidslivet, var sannsynligheten større for at eleven hadde regis-
Helseplager blant ungdommer har sammenheng med sosioøkonomisk status R4 trert fravær, både for fravær i enkelttimer og hele dager med registrert fravær.
Denne studien ønsket å undersøke selvrapporterte helseplager blant ungdommer som deltok i ung@horda- Studien viser at helseplager hos ungdommer både er assosiert med forhøyet skolefravær og å ha foreldre som
land. Helseplagene ble også analysert i sammenheng med demografiske faktorer som kjønn og sosioøkonomisk status. står utenfor arbeidslivet. Resultatene understreker viktigheten av å se både på elevens helsesituasjon og på
familesituasjonen dersom eleven har et høyt fravær.
▷ Resultatene viste at plager som vondt i mage, hode og rygg var svært vanlig blant ungdommene.
▷ Blant 17-19 åringer i Hordaland var smerte i nakke/skulder og mage de vanligste plagene. Mer enn en av tre Referanse:
Hysing, M., Petrie, K. J., Bøe, T., Sivertsen, B. (2017): Parental work absenteeism is associated with increased symptom complaints and
ungdommer opplevde minst en helseplage hver uke, og en av fem opplevde minst to plager i uken. school absence in adolescent children. BMC Public Health
▷ I tråd med tidligere studier rapporterte jenter mer plager enn gutter, og mer enn dobbelt så mange jenter som
gutter opplevde minst en helseplage i uken.
▷ Videre viser studien at ungdommer med mor eller far med lav utdanning, eller som opplevde sin fami- Psykiske vansker hos hjemmeboende barn i kontakt med barnevernstjenesten R2
lieøkonomi som dårligere enn økonomien til andre, hadde mer helseplager.
Hensikten med denne studien var å sammenligne psykisk helse blant hjemmeboende barn som var i kontakt
Studien viser at helseplager er relativt vanlig i ungdomstiden, særlig blant jenter, og at unge fra familier med lav so- med barnevernstjeneste, med en kontrollgruppe med barn som ikke var i kontakt med denne tjenesten.
sioøkonomisk status opplever mer plager enn andre. Vi kan ikke fastslå hvorfor familier med lav sosioøkonomisk status har Man kartla psykisk helse hos barn i 5.-7. klasse basert på selv- og foreldrerapport.
flere helseplager, men sammenhengen kan være knyttet til dårligere helsevaner.
▷ Hjemmeboende barn med tiltak fra barnevernstjenesten hadde mer emosjonelle vansker, hyperaktivitet og op-
Ungdommer som opplever smerter og andre plager skal bli tatt på alvor. Likevel, når så mange som 1/3 opplever plager pmerksomhetsvansker, samt atferdsvansker og problemer i vennerelasjoner, sammenlignet med kontrollgruppen.
hver eneste uke, kan det se ut som om plager er en vanlig del av livet også i ungdomsårene, og ikke alltid et tegn på ▷ Sammenhengen mellom å være i kontakt med barnevernstjenesten og psykiske vansker generelt var også
sykdom. Overdreven bruk av helsetjenester for å finne forklaring på plager kan føre til mer heller enn mindre bekymring og tilstede når man tok høyde for sosioøkonomiske forhold.
angst, og gjøre plagene mer forstyrrende. Det «vanlige og ufarlige» med plager bør
kommuniseres bedre til ungdom, samtidig som ungdommer med uheldige helsevaner bør få veiledning og støtte. Funnene indikerer høyere psykisk belastning i gruppen av barn som mottar hjelp fra barnevernstjenesten, og mer kontakt
med andre hjelpetjenester. Dette understøtter behovet for samarbeid mellom ulike hjelpetjenester for barn og unge med
Referanse: en helhetlig tilnærming til tiltak i tillegg til økonomisk støtte ved behov.
Myrtveit, S. M., Sivertsen, B., Haugland, S., Bøe, T., Hysing, M. (2017): Health complaints in late adolescence; Frequency, factor structure and the association with socio-economic status.
Scandinavian Journal of Public Health
Referanse:
Iversen, A. C., Jakobsen, R., Havik, T., Hysing, M., Stormark, K. M. (2008): Mental Health Problems among Child Welfare Clients Living at Home. Child Care in Practice
74 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 75

TRAUMER
▷ Resultatene viste at ungdommer kan få vansker, psykisk helse og skolefungering. Ungdommene
post-traumatiske stressreaksjoner selv om de rapporterte selv om søvnvansker og psykisk helse, mens
ikke var direkte berørt av terrorangrepet 22.juli. informasjon om karakterer er basert på skolenes egne
Innvandrerungdom hardest R4 dom viste sterkest reaksjoner kan ha flere årsaker. De kom- ▷ Risikoen for slike reaksjoner øker betydelig register.
rammet av 22.juli mer ofte fra områder preget av krig, og for mange kan det hvis ungdommene selv har opplevd vold eller
som skjedde ha vekket til live vonde minner. Forskningen overgrep tidlig i livet. ▷ Forekomsten av mobbing var lav blant ung-
Denne studien har undersøkt reaksjoner etter terroren viser at påkjenninger fra tidligere i livet kan føre til at man dommene i videregående skole. 1,7 % av ung-
22. juli 2011 blant norske ungdommer. Reaksjonene ble blir mer følsom for nye påkjenninger senere. Når man har Studien viser at ungdom kan få posttraumatiske stress- dommene oppga å være utsatt for mobbing,
kartlagt syv måneder etter hendelsen som en del av ung@ flyktet til Norge forå komme bort fra vold og terror, kan det reaksjoner selv om de ikke berøres direkte av terrorangrep 1 % rapporterte at de hadde mobbet andre,
hordaland og fokuserte dermed på en generell ungdoms- også ha vært et sjokk at noe slikt kunne skje her. som 22. juli-tragedien, og de som har opplevd vold eller mens 0,5 % sa at de hadde både blitt utsatt for
befolkning heller enn en utvalgt gruppe som hadde deltatt overgrep tidligere i livet har en betydelig høyere risiko for å mobbing og mobbet andre.
på Utøya. I tillegg kan hendelsene ha blitt opplevd som spesielt utvikle slike reaksjoner. ▷ Uavhengig av rolle, var det høyere risiko for
skremmende for innvandrerungdom på grunn av at psykiske vansker og søvnvansker hos dem som
▷ Over halvparten av ungdommene opplevde mistanken først ble rettet mot muslimske terrorgrupper. Ved alvorlige hendelser som en terroraksjon er det således var involvert i mobbing. De som var utsatt for
terroren som personlig livstruende, til tross for Mange innvandrere ble i løpet av 22. juli utsatt for alvorlig viktig at helsearbeidere og andre som møter ungdommer, mobbing hadde mer angst og depresjon enn
at de færreste selv hadde vært involvert eller trakassering. Samlet sett kan dette forklare tilleggsbelast- tar hensyn til at personer med tidligere traumer kan få sine jevnaldrende, mens de som utsatte andre
kjente noen som var det. ningen for innvandrerungdom ved denne hendelsen. reaksjoner selv om de ikke er direkte berørt av situasjonen. for mobbing hadde mer atferdsvansker.
▷ Fire av fem oppgav at deres syn på verden Referanse: Resultatene er også viktige fordi de forteller oss at forebyg- ▷ Kortere søvntid og høyere forekomst av insom-
rundt dem hadde endret seg på grunn av hen- Nordanger, D., Hysing, M., Posserud, M. B., Lundervold, A., Jakobsen, R. Olff, M., Stormark, ging av vold og overgrep i oppveksten, også er forebygging ni, samt dårligere skolekarakterer, var også
delsene. For de færreste var dette en endring til K. M. (2013): Posttraumatic Responses to the July 22, 2011 Oslo Terror Among Norwegian av reaksjoner på større hendelser som inntreffer senere i karakteristisk for gruppene som var involvert i
et mer negativt verdensbilde. High School Students. Journal of traumatic stress
livet. mobbing sammenlignet med jevnaldrende.
▷ Heldigvis hadde kun et mindretall betydelige
psykiske plager på grunn av terroren, men de Tidlige traumer og unges Referanse: Til tross for at mobbing blant eldre ungdommer ikke er
som kjente noen som var der og overlevde eller R4 Nordanger, D., Breivik, K., Storm Haugland, B., Lehmann, S., Mæhle, M., Braarud, H. C.,
reaksjoner på terror Hysing, M. (2014): Prior adversities predict posttraumatic stress reactions in adolescents særlig utbredt, understreker resultatene viktigheten av å
som omkom slet mer. following the Oslo Terror events 2011. European Journal of Psychotraumatology være oppmerksom på mobbing i videregående skole. For å
▷ •Innvandrerungdom viste de sterkeste reaks- Mens nærhet til alvorlige hendelser øker sårbarheten for kunne sikre elevene en best mulig tilpasset oppfølging, er
jonene etter hendelsen, både med tanke på posttraumatisk stress, har forskere visst lite om hvordan Mobbing hos ungdom og det viktig at skolen anvender en bred tilnærming der man
opplevelsen av situasjonen som truende, et unge reagerer som ikke selv er direkte rammet, eller har søvnvansker, psykiske vansker R4 kartlegger skolefungering, psykisk helse og søvn.
mer negativt verdensbilde samt mer psykiske nære relasjoner til noen av ofrene. Denne studien un-
etterreaksjoner som uro og plagsomme minner dersøkte posttraumatiske stressreaksjoner blant ungdom- og skolefungering Referanse:
fra terrorhendelsene. Hysing, M., Askeland, K. G., La Greca, A. M., Solberg, M. E., Breivik, K., Sivertsen, B. (2019).
mer i Hordaland som ikke var direkte berørt av terrorhan- Bullying Involvement in Adolescence: Implications for Sleep, Mental Health, and Academic
dlingene 22. juli 2011 på Utøya. Man undersøkte også I denne studien ville vi se på forekomst av mobbing og Outcomes. Journal of Interpersonal Violence
Denne studien viser at terrorhandlingene 22. juli har gjort om det var en sammenheng mellom slike reaksjoner og hvordan det å være involvert i mobbing er relatert til søvn-
et dypt inntrykk på norske ungdommer. At innvandrerung- tidligere traumer i oppveksten.
76 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 77

FORELDREFORHOLD
Ungdommer med delt bosted etter skilsmisse R4
viste mindre psykiske helsevansker
Denne studien ønsket å kartlegge psykisk helse blant ungdommer med ulike bostedsordninger etter skilsmisse hos
foreldrene. Totalt 7700 ungdommer fra ung@hordaland svarte på detaljerte spørsmål om foreldrenes skilsmisse, familiens
økonomiske ressurser, og hvordan og hvem de bodde med etter skilsmissen. Deres psykiske helse ble også kartlagt. Dette
er den største norske studien som har undersøkt ungdommers
tilpasning i ulike bostedsordninger etter foreldrenes skilsmisse.
▷ Resultatene viste at ungdommer med delt bosted etter skilsmissen rapporterte mindre psykiske plager enn de
som bodde mest hos en enslig forelder eller i en stefamilie.
▷ Videre fant vi at ungdommer med delt bosted ikke hadde mer psykiske plager enn ungdommer som bodde
med ikke-skilte foreldre.
Denne studien viser at ungdommene som hadde delt bosted hadde mindre psykiske vansker enn ungdommer med andre
bostedsordninger etter skilsmisse. De siste ti årene har det vært en stor økning av foreldre som velger en delt bostedsord-
ning for sine barn etter en skilsmisse, hvor barnet bor omtrent like mye hos mor som hos far. Oppdatert kunnskap på dette
feltet er viktig for veiledning av familier etter skilsmisse med tanke på hensiktsmessige bostedsordninger for foreldre og
barn.
Referanse:
Nilsen, S. A., Breivik, K., Wold, B, Bøe, T. (2017): Divorce and family structure in Norway: Associations with adolescent mental health. Journal of Divorce and Remarriage
78 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 79

▷ Mors utdanningsnivå drev dette mønsteret, hvor den negative sammenhengen mellom skilsmisse og skoleka-
rakterer var sterkere blant ungdom med middels til høyt utdannede mødre, sammenlignet med lavt udannede
mødre, uavhengig av fars utdanningsnivå.
Resultatene tyder på at foreldres utdanningsnivå modererer sammenhengen mellom foreldres skilsmisse og skolekarak-
terer hos ungdom. Hos ungdom med lavt udannede foreldre, virker en skilsmisse å i liten grad samvariere med ungdom-
mers skolekarakterer. Dette antyder at den uavhengige påvirkningen av et samlivsbrudd er liten på disse ungdommenes
skolekarakterer.
Referanser:
Nilsen, S.A., Breivik, K., Wold, B., Askeland, K. G., Sivertsen, B., Hysing, M., & Bøe, T. (2020): Divorce and adolescent academic achievement: Heterogeneity in the associations by parental
education. PloS one
Ungdommer med delt bosted rapporterer færre helseplager R4
Hensikten med denne studien var å undersøke nivåer av helseplager blant ungdommer i ulike familiestruktur-
er, etter den store økningen av familier som velger delt bosted etter en skilsmisse i Norge. Videre ønsket vi å undersøke
hvorvidt tilstedeværelsen av biologiske søsken, halvsøsken, og stesøsken, var assosiert med nivåer av helseplager hos
ungdommer.
▷ Ungdommer med delt bosted rapporterte lavere nivåer av helseplager enn ungdommer som bodde mest hos
en enslig forelder eller i en stefamilie.
▷ Det var ingen statistisk signifikant forskjell i nivåer av helseplager mellom ungdommer med delt bosted sam-
Sammenhengen mellom foreldres samlivsbrudd og skolekarakterer hos menlignet med ungdommer som bodde med sine to biologiske foreldre.
R4 ▷ Uavhengig av bosted, var tilstedeværelsen av biologiske søsken assosiert med lavere nivåer av helseplager. Å
ungdom varierer med foreldres utdanningsnivå bo med stesøsken var assosiert med høyere nivåer av helseplager, men kun hos jenter.
▷ Det ble tatt høyde for foreldres utdanningsnivå og ungdommenes opplevde familieøkonomi i analysene.
Hensikten med studien var å undersøke i hvilken grad sammenhengen mellom skilsmisse hos foreldre og skolekarakterer
hos ungdom varierer med av utdanningsnivået til foreldrene. Funnene fra studien er i tråd med flere nyere studier som finner mindre helseplager hos ungdommer med delt bosted
▷ Ungdom med skilte foreldre hadde 0.3 poeng lavere karaktergjennomsnitt enn ungdommer med to samboende sammenlignet med ungdommer i andre bostedsordninger etter en skilsmisse. Studien peker videre på viktigheten av å
foreldre. inkludere informasjon om søsken, da helseplager hos ungdom ikke bare var assosiert med hvilke foreldre de bodde
sammen med, men også tilstedeværelsen av biologiske søsken og stesøsken.
▷ Den negative sammenhengen mellom skilsmisse og skolekarakterer var sterkere blant ungdom med foreldre
med middels til høy utdanning, sammenlignet med de som hadde foreldre med lav utdanning. Referanse:
Nilsen SA, Hysing M, Breivik K, et al. (2019): Complex families and health complaints among adolescents: A population-based cross-sectional study. Scand J Public Health
80 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 81

Psykiske lidelser hos ungdom som har foreldre med en psykisk lidelse R4 giske søsken, halvsøsken/stesøsken), og familiesamhold påvirket sammenhengen.
Å ha en forelder med en psykisk lidelse er en kjent risikofaktor for psykiske problemer hos barn og unge, men Vi fant at:
det finnes få studier som har undersøkt denne sammenhengen blant ungdom som får hjelp i psykisk helsevern for barn og ▷ Ungdom med delt bosted etter foreldres samlivsbrudd hadde noe bedre skolekarakterer enn ungdommer som
unge (PBU). bodde mest hos mor eller far eller i en stefamilie.
▷ Forskjellen i skolekarakterer ble redusert med 30 – 55 % i analyser som tok høyde for foreldres utdanningsnivå,
Denne studien tok i bruk et koblet datasett som kombinerte informasjon fra ung@hordaland-undersøkelsen og Norsk og noe mindre redusert i analyser som tok høyde for foreldres inntekt.
Pasientegister. Målet var å beskrive kliniske kjennetegn hos ungdom med foreldre med psykisk lidelse sammenlignet med ▷ Familiesamhold og søskensammensetning påvirket i liten grad sammenhengen mellom bostedsordninger og
andre ungdom som får hjelp i PBU. skolekarakterer.
▷ Omtrent 9% av ungdom som fikk hjelp i PBU var registrert med at de har en forelder med psykisk lidelse. Resultatene viser at ungdom med delt bosted etter foreldres samlivsbrudd har noe bedre skolekarakterer enn ungdom i
▷ Denne gruppen skilte seg fra annen ungdom i PBU ved at de oftere var jenter, hadde en dårligere fami- andre bostedsordninger etter foreldres samlivsbrudd. En merkbar andel av forskjellen kunne forklares av at ungdom med
lieøkonomi, og oftere hadde skilte foreldre. delt bosted, i gjennomsnitt, hadde foreldre med høyere utdanning enn ungdom i andre bostedsordninger. Fordi foreldres
▷ I tillegg var gruppen kjennetegnet av at en høyere grad av psykiatrisk komorbiditet, som vil si at de hadde flere utdanningsnivå som oftest etableres før foreldre får barn og opplever samlivsbrudd, antyder dette at noe av sammenhen-
samtidige psykiske lidelser enn andre ungdom i PBU. gen mellom bostedsordning og skolekarakterer stammer fra forskjeller i foreldres utdanningsnivå. Samtidig utelukker ikke
▷ Det mest robuste funnet var at denne gruppen oftere hadde depresjons- og atferdsforstyrrelsesdiagnoser sam- funnene at delt bosted i seg selv, også kan ha en direkte påvirkning på ungdommers skolekarakterer.
menlignet med andre ungdom i PBU.
Referanse:
Nilsen, S. A., Askeland, K. G., Bøe, T., Sivertsen, B., Heradstveit, O., & Hysing, M. (2022): Joint physical custody and academic achievement among youth: A population-based study with
Samlet tyder resultatene på at ungdom som har foreldre med psykisk lidelse utgjør en særlig risikogruppe blant unge som registry linkage. Journal of Family Psychology
får hjelp i PBU. De skiller seg ut fra andre ungdom i PBU både med tanke på sosiodemografiske og kliniske kjennetegn.
Det ser også ut til at PBU underregistrerer antallet barn og unge som har foreldre med psykisk lidelse. Studien understøt-
ter behovet for å sette fokus på psykiske lidelser hos foreldre blant unge som søker hjelp i PBU.
Referanse:
Heradstveit, O., Haugland, B. S. M., Nilsen, S. A., Bøe, T., Sivertsen, B., Hysing, M. (2021): Parental mental illness as a risk factor for adolescent psychiatric disorders: A registry-based study of
specialized child and adolescent health services. Child & Youth ServicesUngdom med delt bosted har noe bedre skolekarakterer
Ungdom med delt bosted har noe bedre skolekarakterer R4
Hensikten med studien var å undersøke sammenhengen mellom ulike bostedsordninger og skolekarakterer
hos ungdommer i videregående skole, og i hvilken grad foreldres utdanningsnivå, inntekt, søskensammensetning (biolo-
82 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 83

Familiestruktur henger sammen med søvnmønstre og søvnproblemer i R4 Psykisk helse som målt ved Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) R4
ungdomstiden hos enslige mindreårige flyktninger sammenlignet med norske ungdommer
Hensikten med studien var å undersøke sammenhengen mellom moderne familiestrukturer og søvn i sen ungdomstid. Hensikten med studien var å undersøke indikatorer på psykisk helse hos 81 enslige mindreårige flyktninger bosatt i Bergen
som deltok i Veien til Selvstendighet prosjektet.
Vi fant at: Deres svar ble sammenlignet med en kjønns- og alders-matchet kontrollgruppe av ungdommer fra ung@hordaland studi-
▷ Ungdom med delt bosted etter foreldres samlivsbrudd hadde lignende søvnmønstre på hverdager og i helger en. Studien undersøkte også psykometriske egenskaper ved SDQ når utfylt av enslige mindreårige flyktninger.
(som leggetid og søvnlengde) som ungdom som bodde med sine to samboende foreldre.
▷ Ungdom som bodde med en enslig mor eller far, eller i en stefamilie, la seg noe senere om kvelden og hadde Vi fant at:
kortere søvnlengde (ca. 15 min) på hverdager enn ungdommer som bodde med sine to samboende foreldre. De ▷ Enslige mindreårige flyktninger rapporterte i større grad å føle seg bekymret, redd og ulykkelige enn norske
brukte også noe lenger tid på å sovne etter å ha lagt seg, og var noe mer våken i løpet av natten. ungdommer. De rapporterte også å i større grad å føle seg ensomme, oppleve å bli mobbet, og å mangle en
▷ Forekomsten av søvnproblemer, som insomni og forsinket søvnfase-syndrom, var jevnt over noe høyere blant eller flere gode venner.
ungdom som bodde med en enslig forelder eller i en stefamilie sammenlignet med ungdom som bodde med ▷ Samtidig rapporterte de enslige mindreårige flyktningene å i større grad hjelpe andre, dele med andre, og å bry
sine to samboende foreldre. seg om andre enn norske ungdommer.
▷ Få forskjeller i søvnproblemer blant ungdom med delt bosted og de som bodde med sine to samboende forel- ▷ Svake psykometriske egenskaper ved SDQ-subskalaene ble oppdaget når utfylt av enslige mindreårige flykt-
dre ble funnet. Men, ungdom med delt bosted hadde en høyere risiko for forsinket søvnfase-syndrom og for å ninger.
forsove seg.
▷ Resultatene holdt seg relativt stabile i analyser som tok høyde for forskjeller i sosioøkonomiske ressurser og Resultatene viser at enslige mindreårige flyktninger i større grad rapporterer om symptomer som kan være forenlig med
symptomer på depresjon på tvers av familiestrukturene. angst og depresjon enn norske ungdommer. De opplever også å i mindre grad ha god kontakt med jevnaldrende, selv om
de i større grad opplever seg selv om hjelpsomme og snille enn norske ungdommer. Svake psykometriske egenskaper ble
Resultatene viser at familiestruktur henger sammen med søvnmønstre og søvnproblemer i ungdomstiden. Ungdom som oppdaget ved SDQ når utfylt av enslige mindreårige flyktninger. Dette indikerer at bruk av summeskårer fra SDQ-subskal-
bor med en enslig mor, enslig far, eller i en stefamilie etter foreldres samlivsbrudd har noe dårligere søvnmønstre og aene til å måle grad av underliggende psykiske problemer, som for eksempel atferdsproblemer, ikke støttes av funnene
høyere risiko for søvnproblemer enn ungdom som bor med sine to samboende foreldre. Ungdom med delt bosted kan ha våre. SDQ bør derfor bli brukt med forsiktighet dersom administrert til enslige mindreårige flyktninger. Det trengs flere
en noe høyere risiko for forsinket søvnfase og forsovelser. Funnene viser at familiestruktur er en markør, og kan være av og større studier for å undersøke psykometriske kvaliteter til SDQ og andre spørreskjemaer som søker å måle psykiske
betydning, for hvordan ungdom sover. problemer hos enslige mindreårige flyktninger.
Referanse: Referanse:
Nilsen, S. A., Bergström, M., Sivertsen, B., Stormark, K. M., & Hysing, M. (2022): Sleep in adolescence: Considering family structure and family complexity. Journal of Marriage and Family Nilsen, S. A., Kvestad, I., Randal, S. B., Hysing, M., Sayyad, N., & Bøe, T. (2022): Mental health among unaccompanied refugee minors after settling in Norway: A matched cross-sectional
study. Scandinavian Journal of Public Health
84 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 85

ADOPSJON ▷ En stor andel av ungdommene hadde prøvd alkohol eller illegale stoffer, og det var ingen forskjeller mellom
andelen adopterte og ikke-adopterte ungdom som hadde prøvd rus.
▷ Det var heller ingen forskjeller i bruksmønster, herunder hvor mye alkohol ungdommene drakk og hvor mange
ganger de hadde drukket seg fulle.
Adopterte ungdommer har mer psykiske vansker R4 ▷ Likevel hadde de internasjonalt adopterte ungdommene høyere skåre på problematisk rus- og alkoholbruk,
målt ved spørreskjemaet CRAFFT. De rapporterte blant annet oftere at de brukte alkohol eller rusmidler til å
Denne studien ønsket å undersøke psykisk helse hos adopterte ungdommer i sammenheng med beskyttende slappe av eller føle seg bedre, når de var alene samt at foreldre eller venner var bekymret for deres rusbruk.
faktorer i form av resiliens. Resiliens ble i denne sammenheng definert som personlig kompetanse, sosial kompetanse,
sosial støtte, samhold i familien og personlig struktur. Disse funnene tyder på at ungdomstiden kan være spesielt utfordrende for internasjonalt adoptert ungdom, og at prob-
lematisk alkohol og rusbruk kan utvikles i disse årene. Forskjellene i problematisk alkohol og rusbruk kunne i stor grad
▷ Ungdom med bakgrunn som internasjonalt adopterte rapporterte flere symptomer på depresjon, ADHD, forklares av at de internasjonalt adopterte ungdommene rapporterte flere symptom på psykiske vansker. Det er derfor
OCD og perfeksjonisme enn ikke-adoptert ungdom. viktig at adopterte ungdommer som opplever vansker har tilgang på hjelpetjenester.
▷ Det var derimot ingen forskjeller i beskyttende faktorer ved resiliens mellom adoptert og ikke-
adoptert ungdom. Referanse:
Askeland, K. G., Sivertsen, B., Skogen, J. C., La Greca, A. M., Tell, G. S., Aarø, L. E., Hysing, M. (2018): Alcohol and drug use among internationally adopted adolescents: Results from a
▷ Ungdom som hadde høyere resiliensskårer rapporterte færre psykiske vansker. Norwegian population-based study. American Journal of Orthopsychiatry
Resultatene viser at internasjonalt adoptert ungdom i Norge rapporterer høyere forekomst av psykiske helsevansker enn Adopterte ungdommer sover kortere og har økt forekomst av insomni
ikke-adoptert ungdom, samtidig som de viser samme nivå av beskyttende faktorer i form av resiliens. Dette er viktig infor- R4
masjon både for adoptivforeldre og for helsepersonell siden kunnskap om slike beskyttende faktorer kan danne grunnla-
get for forebyggende arbeid rettet mot adoptert ungdom. Hensikten med denne studien var å sammenlikne søvnmønster og insomni blant internasjonalt adoptert
ungdom og ikke-adopterte jevnaldrende. I tillegg ble betydningen av alder ved adopsjon undersøkt.
Referanse:
Askeland, K. G., Hysing, M., Aarø, L. E., Tell, G. S., Sivertsen, B. (2015): Mental health problems and resilience in international adoptees: Results from a population-based study of Norwegian ▷ Adopterte ungdommer sov kortere enn ikke-adopterte jevnaldrende, hovedsakelig fordi de våknet igjen etter
adolescents aged 16–19 years. Journal of Adolescence
innsovning.
▷ De rapporterte også økt forekomst av insomni, noe som delvis kunne forklares av symptomer på depresjon.
Større risiko for problematisk rusbruk blant internasjonalt adopterte R4 ▷ Ungdom som ble adoptert etter de var ett år gamle rapporterte større søvnvansker enn de som ble adoptert før
ungdommer de var ett år gamle.
Tidligere studier har vist at internasjonalt adopterte ungdommer har økt risiko for psykiske vansker, men man vet lite om Disse funnene tyder på at søvnvansker er hyppige blant internasjonalt adopterte ungdommer, som rapporterer om be-
problematisk alkohol og stoffbruk, som er viktige indikatorer på skjevutvikling i ungdomstiden. Denne studien undersøkte tydelig kortere søvntid enn det som er anbefalt for denne aldersgruppen.
bruksmønster og grad av problematisk rusbruk blant adopterte og ikke-adopterte ungdommer som deltok i ung@horda-
land. Referanse:
Askeland, K. G., Sivertsen, B., Hysing, M. (2020): Sleep patterns and insomnia among internationally adopted adolescents. Sleep Health.
86 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 87

SOSIOØKONOMISK
STATUS
Lav sosioøkonomisk status henger sammen med psykiske vansker R4
Å vokse opp i en familie med lav sosioøkonomisk status er forbundet med risiko for å utvikle psykiske
helsevansker. I disse studiene ønsket vi å undersøke hvordan familiers økonomiske situasjon og foreldres utdanningsnivå
hang sammen med psykiske vansker blant norske barn. Vi ville også identifisere mekanismer som kunne forklare sammen-
hengen mellom sosioøkonomisk status og psykisk helse.
▷ Lav sosioøkonomisk status var forbundet med flere symptomer på atferdsvansker, hyperaktivitet og oppmerk-
somhetsvansker, emosjonelle vansker og utfordringer i vennerelasjoner hos barna.
▷ Søvnvansker i form av problemer med innsoving og hyppig oppvåkning bidro til å forklare sammenhengen
mellom sosioøkonomisk status og psykiske vansker blant barna.
▷ Negative oppdragelsesstrategier ved bruk av straff og kjeft var også hyppigere blant foreldre med lav
sosioøkonomisk status.
Studiene bekrefter at familiers økonomiske situasjon og foreldres utdanningsnivå påvirker barns psykiske helse. Mekanis-
mer som kan forklare sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og psykiske helsevansker, herunder søvnkvalitet og
oppdragelsesstrategier, er viktig å inkludere i behandling slik at barnas vansker blir forstått i en helhet.
Resultatene er en del av doktoravhandlingen til Tormod Bøe, som disputerte for PhD-graden ved Universitetet i Bergen i
2014 med avhandlingen: «Socioeconomic status and mental health in children and adolescents».
Referanser:
Bøe, T., Nygaard, S. N., Øverland, Lundervold, A., Hysing, M. (2012): Socioeconomic status and children’s mental health: results from the Bergen Child Study. Social Psychiatry and
Psychiatric Epidemiology
Bøe, T., Hysing, M., Stormark, K. M., Lundervold, A., Sivertsen, B. (2012):
Sleep problems as a mediator of the association between parental education levels, perceived family economy and poor mental health in children. Journal of Psychosomatic Research
Bøe, T., Heiervang, Sivertsen, B., Heiervang, E., Goodman, R., Lundervold, A., Hysing, M. (2014): Socioeconomic status and child mental health: the role of parental emotional well-being and
parenting practices. Journal of Abnormal Child Psychology
88 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 89

Opplevelse av fattigdom kan føre til psykiske vansker blant ungdommer R4
Denne studien ønsket å kartlegge hvorvidt den subjektive opplevelsen av fattigdom påvirket den psykiske
helsen til ungdommer som deltok i ung@hordaland. Totalt 9166 svarte på spørsmål om psykisk helse og hvordan de
opplevde sin families økonomiske situasjon. Disse dataene ble knyttet sammen med informasjon om familieinntekt fra
skatteetaten.
▷ Resultatene viste at ungdommer som opplevde at de hadde dårligere familieøkonomi enn andre viste flere
symptomer på depresjon og ADHD.
▷ Forskerne fant også at opplevelsen av å ha dårligere økonomi enn andre var mest vanlig hos ungdommer i
husholdninger som faktisk hadde lav inntekt. Disse ungdommene hadde også foreldre som ikke var i arbeid,
hadde lavt utdanningsnivå, samt at de bodde med bare en av foreldrene.
▷ Dette viser at ungdommenes oppfatning av familiens sosiale posisjon samsvarer relativt godt med de faktiske
sosioøkonomiske forholdene i familiene.
Resultatene fra studien tyder på at familienes inntekt er indirekte knyttet til symptomer på psykiske helseproblemer gjen-
nom ungdommens opplevelse av familiens økonomi. Å forbedre familiens økonomiske situasjon, kan derfor ha indirekte
positive effekter på psykisk helse.
Referanse:
Bøe, T., Dearing, E., Stormark, K.M., Zachrisson, H. D. (2017): Subjective Economic Status in Adolescence: Determinants and Associations with Mental Health in the Norwegian Youth@
Hordaland Study. Journal of family and economic issues
Lav inntekt i barndommen henger sammen med flere psykiske vansker i R4
ungdomstiden
Denne studien ønsket å undersøke sammenheng mellom familieinntekt i barndommen og psykiske vansker i ungdomstid-
en. Forskerne undersøkte en gruppe ungdommer som aldri hadde hatt lavinntekt, og en gruppe som hadde hatt lavinntekt
hele barndommen. I tillegg undersøkte de to grupper som hadde hatt lavinntekt i deler av barndommen, enten tidlig eller
seint i barndommen.
Symptomer på emosjonelle problemer, symptomer på depresjon, atferdsproblemer, venneproblemer, hyperaktivitet/uop-
pmerksomhet (ADHD) og generelle psykiske vansker ble kartlagt.
90 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 91

▷ Resultatene viste at ungdommer som har vokst opp i en familie med lav inntekt har flere symptomer på psy- ▷ Dette kan sees på som forsterket mønster av det som er typisk for søvn i ungdomstiden; de sover lite og det er
kiske problemer enn de som aldri har opplevd lavinntekt. stor grad av forskyvning av søvntid mellom hverdag og helg. Depressive symptomer og lavere grad av fami-
▷ Ungdommene som aldri hadde opplevd lavinntekt rapporterte færre symptomer på depresjon, enn dem som liesamhold kunne forklare noe av forskjellen i søvnvansker.
hadde hatt dårlig økonomi tidlig i barndommen og hele barndommen.
▷ Ungdommene som aldri hadde opplevd lavinntekt rapporterte også færre venneproblemer enn dem som Resultatene fra denne studien viser at søvnvansker er mer utbredt hos ungdom fra familier med lav sosioøkonomisk status.
hadde hatt lavinntekt tidlig i barndommen og hele barndommen. Men her fant forskerne at ungdommene som Resultatene indikerer at man bør være spesielt oppmerksom på søvnvansker i denne gruppen og sette inn forebyggende
hadde hatt lavinntekt i deler av barndommen hadde mindre venneproblemer enn dem som hadde hatt dette tiltak. Det kan være hensiktsmessig med en bred tilnærming, der både familieforhold og psykisk helse sees i sammenheng
hele barndommen. med søvnvanskene.
▷ De som hadde lavinntekt sent i barndommen hadde mer emosjonelle problemer og atferdsproblemer enn dem Referanse:
som aldri hadde hatt lavinntekt. Hysing, M., Petrie, K J., Bøe, T., Lallukka, T., Sivertsen, B. (2019): The social gradient of sleep in adolescence: Results from the youth@hordaland survey. European Journal of Public Health
▷ Symptomer på ADHD hadde ikke sammenheng med familiens inntektshistorikk.
Generelt sett tyder funnene i denne studien på at ungdommer som aldri har opplevd lavinntekt i barndommen har min- Viktig å vurdere familiebelastninger og livshendelser blant ungdommer fra R4
dre symptomer på de fleste psykiske vansker i ungdomsårene. Resultatene viser også at det å oppleve lavinntekt tidlig familier med lav sosioøkonomisk status
i barndommen er spesielt betydningsfullt i forhold til utvikling av symptomer på depresjon. Videre så man at langsiktig,
snarere enn forbigående lavinntekt, hadde betydning for utvikling av venneproblemer. Det var også mer atferdsvansker Denne studien undersøkte opplevd familiebelastning og negative livshendelser sammen med sosioøkonomisk status og
blant dem som hadde opplevd dårlig økonomi sent i barndommen sammenlignet med dem som hadde lavinntekt i hele psykisk helse, blant 2043 barn i alderen 11-13 år som deltok i Barn i Bergen.
barndommen. I kontrast til tidligere forskning var det imidlertid ikke sammenheng mellom inntektshistorikk og symptomer
på ADHD i denne studien. ▷ Resultatene viste at familier med lav sosioøkonomisk status også beskrev hyppigere familiebelastninger og
erfaring med negative livshendelser, og at dette bidro til økte psykiske vansker hos barna.
Referanse: ▷ Forskerne fant at enkelte livshendelser og familiestressorer forekom hyppigere i familier med lavere sosioøkon-
Bøe, T., Skogen, J. C., Sivertsen, B., Hysing, M., Petrie, K. J., Dearing, E., Zachrisson, H. D. (2017): Economic volatility in childhood and subsequent adolescent mental health problems: a
longitudinal population-based study of adolescents. BMJ Open omisk status. Summen av risikofaktorer var forbundet med flere symptomer på psykiske helseproblemer.
Ungdommer fra familier med lav sosioøkonomisk status har mer søvnvansker Denne studien bekrefter sammenhengen mellom sosioøkonomisk status, negative livshendelser og psykiske vansker blant
R4 barn. Sammenhengene mellom familiebelastninger, negative livshendelser og psykiske vansker var svakere enn det som er
funnet i tidligere undersøkelser. En forklaring på dette kan være at det sosiale sikkerhetsnettet i Norge kan virke beskyt-
Denne studien ønsket å kartlegge sosial gradient i søvnvansker og faktorer som kunne forklare dette som tende.
familiesamhold og psykisk helse.
Referanse:
▷ Resultatene viste at ungdommer fra familier med lavere sosioøkonomisk status hadde gjennomsnittlig kortere Bøe, T., Serlachius, A. S., Sivertsen, B., Petrie, K. J., Hysing, M. (2017): Cumulative effects of negative life events and family stress on children’s mental health: the Bergen Child Study. Social
Psychiatry and Psychiatric Epidemiology
søvntid, større grad av søvnunderskudd og større forskjell i søvntid mellom hverdag og helg. Blant disse ung-
dommene var det også høyere forekomst av insomni.
92 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 93

Økende fattigdom i barndommen har sammenheng med senere søvnvansker R4 ▷ Unntaket var daglig røyking, som var lavest hos ungdommene som aldri hadde lav inntekt i barndommen.
Det er tidligere funnet en sosial gradient i søvnmønster, men få studier har undersøkt sammenhengen Denne studien fant en redusert bruk av rusmidler som alkohol og narkotika blant barn som har generelt levd med dårlig
mellom sosioøkonomisk status og søvn over tid og ved bruk av registerdata for familieøkonomi. familieøkonomi gjennom barndommen. Ungdom som hadde gjennomlevd en «overgang» i familiens økonomi – enten inn i
eller ut av fattigdom – framstod som en potensiell sårbar gruppe med tanke på rusbruk i ungdomsårene.
▷ Det ble funnet fire grupper med ulik sosioøkonomisk status: alltid fattig, inn i fattigdom, ut av fattigdom og aldri Referanse:
fattig. Skogen, J. C., Sivertsen, B., Hysing, M., Heradstveit, O., Bøe, T. (2019): Economic circumstances in childhood and subsequent substance use in adolescence–a latent class analysis: The
▷ Gruppen av barn som viste en utvikling inn i fattigdom viste oftere søvnvansker enn de som aldri var fattige. youth@ hordaland study. Frontiers in psychology
▷ Søvnvanskene viste seg både ved kortere søvnlengde og oppvåkninger om natten.
Studien viser at barn som vokser opp i familier som får dårligere økonomi over tid er ekstra sårbare for søvnvansker i ung- Sammenhengen mellom perfeksjonisme og demografiske variabler R4
domstiden, og dette bør integreres i forebyggende tiltak for familier med ustabil økonomi. hos ungdommer
Referanse: Perfeksjonisme kan defineres som en tendens til å sette overdrevent strenge krav til seg selv og et ønske om å gjøre ting
Sivertsen, B., Bøe, T., Skogen, J. C., Petrie, K. J., Hysing, M. (2017): Moving into poverty during childhood is associated with later sleep problems. Sleep Medicine feilfritt. Utviklingen av perfeksjonisme i ungdomstiden har fått økt oppmerksomhet i lys av et kulturelt fokus på prestas-
joner og høye standarder. Likevel er det få studier som har undersøkt perfeksjonistiske trekk blant ungdommer fra den
Sammenhengen mellom familieøkonomi gjennom barndommen og bruk av generelle befolkningen.
rusmidler i ungdomstiden R4
Hensikten med dette studiet var å kartlegge selv-rapportert perfeksjonisme hos ungdommer ved dimensjonene selvori-
entert og sosialt orientert perfeksjonisme, og undersøke om det var forskjeller i perfeksjonisme på tvers av kjønn, alder og
Sosioøkonomisk status er en av flere faktorer som har innvirkning på ungdoms rusbruk, sosioøkonomisk status (SES) målt ved opplevd familieøkonomi og foreldres utdanning
men sammenhengene er komplekse. Målet med denne studien var å undersøke hvordan longitudinelle data om fami-
lieinntekt gjennom barndommen hang sammen med rusbruk i ungdomstiden. Studien brukte data fra en kobling mellom ▷ Det var få kjønns- og aldersforskjeller i gjennomsnittlige skårer på perfeksjonisme
ung@hordaland-undersøkelsen og opplysninger om husholdningsinntekt fra Skatteetaten. ▷ Det var imidlertid signifikant flere jenter enn gutter i utvalget som viste høye skårer på alle dimensjonene av
Studien inkluderte 8983 ungdommer i alderen 16 til 19 år. perfeksjonisme
▷ Høye skårer på perfeksjonisme var relatert til opplevd familieøkonomi, men ikke foreldres utdanning
Fire grupper ble identifisert basert på hvordan husholdningsinntekt utviklet seg gjennom barneårene:
(1) De som aldri hadde lav inntekt, (2) de som hadde vedvarende lav inntekt, og henholdsvis (3) de som fikk økning i Resultatene viser mindre kjønns- og aldersforskjeller for perfeksjonisme enn forventet og nyanserer sammenhengen mel-
inntekt og (4) de som fikk redusert inntekt. lom perfeksjonistiske trekk og SES blant ungdommer fra den generelle befolkningen.
▷ De som vokste opp med vedvarende lav husholdningsinntekt skilte seg ut fra de andre gruppene ved å ha en Referanse:
generelt lavere bruk av rusmidler. Sand, L., Bøe, T., Shafran, R., Stormark, K. M., Hysing, M. (2021): Perfectionism in Adolescence: Associations With Gender, Age, and Socioeconomic Status in a Norwegian Sample. Front.
Public Health
94 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 95

KARTLEGGINGSVERKTØY
Spørreskjemaet SDQ kan underestimere kjønnsforskjeller i atferdsvansker R1
SDQ (Strengths and Difficulties Questionnaire) er hyppig i bruk i norske studier for å kartlegge psykisk helse,
og måler fem problemområder: emosjonelle vansker, atferdsvansker, hyperaktivitet, oppmerksomhetsvansker og sosiale
vansker. I denne studien ønsket vi å undersøke hvordan skjemaet SDQ målte atferdsvansker blant ungdommer i alderen
16 til 19 år.
▷ Studiet bekreftet at SDQ måler de fem problemområdene som det er utformet for å kartlegge hos barn og unge.
▷ Det ble imidlertid funnet at jenters atferdsvansker kan overestimeres av SDQ, noe som kan bidra til at kjønns-
forskjellene i atferdsvansker blir kunstig lave blant ungdommene.
▷ Dette kan forklares med at noen av spørsmålene om atferdsvansker også måler emosjonelle vansker,
som er mer hyppig blant jenter.
Resultatene viser at SDQ måler fem ulike psykiske helsevansker blant barn og unge. Det er imidlertid en fare for at
atferdsvansker blir forhøyet blant jenter og at kjønnsforskjellene på dette området dermed kan underestimeres. Dette
bør tas hensyn til dette ved undersøkelser av atferdsvansker blant unge.
Referanse:
Bøe, T., Hysing, M., Skogen, J. C., Breivik, K. (2016): The Strength and Difficulties Questionnaire (SDQ): Factor structure and gender equivalence in Norwegian adolescents. PLoS One
Spørreskjema om resiliens (READ) kan kartlegge beskyttende faktorer i R1
ungdomstiden
Utvikling i ungdomstiden påvirkes av både risikofaktorer som kan føre til negativ utvikling, og beskyttende faktorer som
fremmer positiv utvikling. Resiliens handler om evne til å håndtere motstand, og kan beskrives som prosessen der beskyt-
tende faktorer motvirker, eller reduserer den negative påvirkningen risiko har på senere utvikling.
I ung@hordaland-undersøkelsen ble det inkludert et mål på beskyttende faktorer knyttet til resiliens som er utviklet sp-
96 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 97

esielt for bruk blant ungdom, Resilience Scale for Adolescents (READ). Denne studien ønsket å evaluere bruken av READ Stroop-testen som mål på inhibering hos barn med ADHD R1
blant ungdommene i utvalget.
«Stroop Interference Test» er en etablert test for evne til inhibering, som vil si å kunne stoppe egne impulser,
▷ Vi fant at READ består av fem faktorer som måler: ‘Målorientering’, ‘Tro på seg selv’, ‘Sosial kompetanse’, ‘Sosial dempe og regulere egen atferd. Testen har imidlertid vist ulike resultater i studier av barn med ADHD. Denne studien ut-
støtte’ og ‘Samhold i familien. ’ førte Stroop-testen på gutter med ADHD sammenlignet med barn med andre psykiske vansker og uten psykiske vansker.
▷ Med denne inndelingen fungerer READ godt som et mål på resiliensfaktorer blant ungdom, både for gutter og Både responstid og antall feil ble målt i studien.
jenter. Gutter skåret høyrere enn jenter på ‘Tro på seg selv’, mens jenter skåret høyere på ‘Sosial støtte. ’
▷ Videre fant vi at høyere skårer på de ulike READ faktorene hang sammen med lavere skårer på psykiske vansk- ▷ Barn med ADHD viste svakere evne til inhibering enn barna uten ADHD.
er målt ved Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ). ▷ Kun grad av feilsvar på testen predikerte foreldres rapportering av inhibering.
Denne studien understøtter bruken av READ blant norske ungdommer som mål på resiliens, med fem klare underskalaer. Studien viser at Stroop-testen er sensitiv for å måle evne til inhibering hos barn med ADHD, men at mål på
En fordel med READ er at det inkluderer beskyttende faktorer både i personen selv, i familien og i det sosiale nettverket, feilsvar heller enn responstid bør benyttes.
som ansees som de viktigste domenene innen resiliensteori. Samtidig er det noen viktige områder som ikke er med, for
eksempel effektive skoler og trygge nabolag. Referanse:
Sørensen, L., Plessen, K. J., Adolfsdottir, S., Lundervold, A. (2014): The specificity of the Stroop interference score of errors to ADHD in boys. Child Neuropsychology, A Journal on Normal
and Abnormal Development in Childhood and Adolescence
Referanse:
Askeland, K. G., Hysing, M., Sivertsen, B., Breivik, K. (2019): Factor structure and psychometric properties of the resilience scale for adolescents (READ). Assessment
Spørreskjemaet SDQ er godt egnet til å kartlegge R1 + R2 + R3
Valg av kartleggingsmetode påvirker forekomst av ADHD R1 + R2 psykiske vansker over tid
Det finnes ulike instrumenter for å kartlegge symptomer på ADHD. Denne studien sammenlig- I denne studien har forskerne undersøkt i hvilken grad det er overensstemmelse mellom foreldre og lærere i deres beskriv-
net fire etablerte metoder for å estimere forekomst av ADHD. To spørreskjema: herunder DSM-IV ADHD symptomskala elser av barna på SDQ. Det er også undersøkt i hvilken grad SDQ måler de samme symptomene over tid for de som deltok
og Strength and Difficulties Questionnaire (SDQ), og to diagnostiske intervju: Development and Well-Being Assessment både i runde en og runde to av Barn i Bergen studien.
(DAWBA) og Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia for School Aged Children (K-SADS).
▷ Resultatene viste stor grad av samsvar mellom foreldre og lærere, samtidig som det også var områder med
▷ Det var relativt god overensstemmelse mellom de ulike kartleggingsinstrumentene for ADHD. variasjon mellom hvordan lærere og foreldre beskrev barna.
▷ DAWBA viste noe lavere forekomst av ADHD sammenlignet de andre instrumentene. ▷ Videre tydet resultatene også på at instrumentet i stor grad målte de samme symptomene over tid.
Resultatene viser at selv om instrumentene viser samsvar i resultater, varierer estimater for forekomst av ADHD som et Studien understøtter at det mye benyttede kartleggingsinstrumentet for psykisk helse, SDQ, er godt egnet til å se på ut-
resultat av hvilket kartleggingsverktøy som velges. Dette bør tas med i betraktning når slike symptomer skal undersøkes vikling av psykiske symptomer over tid. Resultatene tilsier også at summeskårene kan brukes for gjentatte målinger, f.eks. i
blant barn og unge. klinisk praksis.
Referanse:
Posserud, M. B., Ullebø, A. K., von Plessen, K. J., Stormark, K. M., Gillberg, C., Lundervold, A. (2014): Influence of assessment instrument on ADHD diagnosis. European Child & Adolescent
Psychiatry
98 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 99

Der det er mulig, anbefales det å samle inn informasjon fra både foreldre og lærere for å få mer pålitelig og gyldig infor-
masjon om barnet som undersøkes. Forskerne anbefaler også at skalaene behandles som latente skårer heller enn sum-
meskårer, dersom de skal brukes i longitudinelle analyser hvor man ønsker å kombinere svar fra foreldre og lærere.
Referanse:
Smid, S. C., Hox, J. J., Heiervang, E. R., Stormark, K. M., Hysing, M., Bøe, T. (2018): Measurement equivalence and convergent validity of a mental health rating scale. Assessment
Faktoranalyse av spørreskjemaet SDQ bekreftet etablert modell R1
Hensikten med dette studiet var å teste en 5-faktormodell ved bruk av SDQ blant barn i alderen 7-9 år. Data-
materialet besto av rapporter fra foreldre og lærere.
▷ Den etablerte 5-faktormodellen viste god overensstemmelse med faktorstrukturen i utvalget, og ingen av de
alternative modellene fikk støtte i datamaterialet.
Resultatene understøtter en noe tilpasset 5-faktormodell i det gjeldende utvalget basert på både foreldrerapporterte og
lærerrapporterte skårer.
Referanse:
Sanne, B., Torsheim, T., Heiervang, E., Stormark, K. M. (2009): The Strengths and Difficulties Questionnaire in the Bergen Child Study: A conceptually and methodically structural analyses.
Psychological Assessment
Estimater for psykiske helsevansker i Norden basert på SDQ R1 + R2
Hensikten med denne studien var å gi en gjennomgang av bruken av SDQ i Norden og
sammenligne estimater for psykiske vansker i Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island. Dataene er basert på foreldre-
rapport for barn på 7, 9 og 11 år, og selvrapport for barn på 13 og 15 år.
▷ Fordelingen av skårer på SDQ var relativt lik for de Nordiske landene basert på foreldrerapport for barn på 7, 9
og 11 år, og selvrapport for barn på 13 og 15 år.
100 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 101

Resultatene understøtter bruken av SDQ i Norden, og man anbefaler videre studier for å etablere validiteten til ▷ Selv om oppslutningen var relativt lik på de kliniske intervjuene, var det flere foreldre som fullførte hele interv-
spørreskjemaet som screening for psykiske vansker blant barn og unge. juet ansikt til ansikt enn ved den nettbaserte løsningen.
▷ Familieforhold viste seg også å påvirke grad av fullføring blant foreldrene.
Referanse: ▷ Ujevn deltakelse påvirket forekomst av psykiske lidelser i utvalget, men ikke sammenhenger mellom psykisk
Odel, C., Heiervang, E., Rodriguez, A., Heyerdahl, S., Smedje, H., Sourander, A., Guethmundsson, O. O., Clench-Aas, J., Christensen, E., Heian, F., Mathiesen, K. S., Magnússon, P., Njarethvík,
U., Koskelainen, M., Rønning. J. A., Stormark, K. M., Olsen, J. (2004): The Strengths and Difficulties Questionnaire in the Nordic countries. European Child and Adolescent Psychiatry helse og risikofaktorer.
Betydningen av manglende svar i spørreundersøkelse Funnene indikerer at det var færre foreldre som gjennomførte hele det kliniske intervjuet ved en nettbasert løsning enn
R1 ved ansikt til ansikt. Samtidig var den nettbaserte løsningen betydelig mindre tids- og ressurskrevende. Dette viser at
nettbasert datainnsamling har fordeler og ulemper som bør tas i betraktning ved planlegging av forekomststudier.
Hensikten med denne studien av å undersøke betydningen av manglende svar (nonrespons) på
forekomst av psykiske vansker blant barn i alderen 7-9 år basert på lærerrapport. Referanse:
Heiervang, E., Goodman, R. (2011): Advantages and limitations of web-based surveys: Evidence from a child mental health survey. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology
▷ Barn med tegn til psykiske vansker beskrevet av lærer hadde noe lavere sannsynlighet for å delta basert på
samtykke fra foreldre.
▷ Denne tendensen var mest uttalt for både barn med moderate vansker, og barn med høyt nivå av oppmerk-
somhetsvansker, hyperaktivitet, emosjonelle og sosiale vansker.
Resultatene indikerer at manglende svar kan påvirke estimater for psykiske vansker ved at noen symptomnivå og -typer
ser ut til å minke sannsynlighet for deltakelse i spørreundersøkelse. Dette kan kompenseres for ved egnede statistiske
analyser.
Referanse:
Stormark, K. M., Heiervang, E., Lndervold, A., Gillberg, C. (2008): Predicting nonresponse bias from teacher ratings of mental health in primary school children. Journal of Abnormal Child
Psychology
Fordeler og ulemper med nettbaserte spørreundersøkelser R1 + R2
Nettbaserte spørreundersøkelser har fordeler ved å kunne samle inn data effektivt, men kan
ha utfordringer med lav og selektiv oppslutning. Denne studien ville undersøke hvordan innsamlingsmetode påvirket
estimater for forekomst på psykiske lidelser. Data omfattet foreldrerapporterte vansker på to tidspunkt basert på klinisk Design og layout: NORCE
intervju ansikt til ansikt, og deretter ved nettbasert løsning. Ved begge tidspunkt fylte også foreldrene ut et spørreskjema Figur side 5: Datainnsamling ved Barn i Bergen
om karakteristika ved barnet og familien. Bilder: unsplash.com og colourbox.no
102 | Barn i Bergen Barn i Bergen | 103